Anbefaler kraftig oppbemanning i forsvaret
Gjennom sitt fagmilitære råd anbefaler Forsvarssjefen en kraftig oppbemanning i forsvaret. Forsvarsministeren komme tilbake med sine konklusjoner i langtidsplanen for forsvaret som legges frem til våren sammen med den nye samfunnssikkerhetsmeldingen.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Trusselbildet er endret. Russland har de siste ti årene modernisert sine militære kapasiteter, Kina tar en ny plass på den internasjonale arena. Den verdensorden vi kjenner er under press, stormaktene tar seg til rette – og internasjonal lov og orden settes oftere til side.
Dette er noe av bakteppet når Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen nå går i gang med arbeidet med å utforme ny langtidsplan for forsvaret. Langtidsplanen bygger på Forsvarssjefens fagmilitære råd, og vil bli lagt frem for Stortinget våren 2020 sammen med den nye samfunnssikkerhetsmeldingen.
Les også: Forsvaret: Langt unna Natos mål Les også:
Ved fremleggelsen av Forsvarssjefens fagmilitære råd, ble det lagt frem fire alternativer. Alternativ A, som anbefales av Forsvarssjefen, vil etter forsvarets oppfatning sikre en struktur som møter sikkerhetssituasjonen. Det betyr blant annet en oppbemanning av forsvaret med 8.500 nyansettelser.
I andre enden av skalaen finner vi alternativ D, med et lavere ambisjonsnivå hvor forsvaret likevel skal være istand til å løse nasjonale oppdrag. Også i dette alternativet ligger det inne en oppbemanning av forsvaret med 4.500 nyansettelser.
Les også: Det norske forsvaret sett utenfra Les også:
Les også: 6 måneder – 16.000 brudd på arbeidsmiljøloven
Brigader Øyvind Kvalvik har ledet arbeidet med Forsvarssjefens fagmilitære råd, og sier til Parat24 at det er mye folk som skal sluses inn i forsvaret for å kunne møte de utfordringene forsvaret skal håndtere.
– Det er mye kompetanse som må på plass i forsvaret, for at vi skal få dette til. Samtidig ser vi at forsvaret vil få en stor avgang av eldre ansatte de nærmeste årene. Denne kombinasjonen gjør at vi må rekruttere betydelig mer folk til forsvaret, sier han.
Kvalvik sier det betyr at forsvaret må øke kapasiteten på sine egne utdanningsinstitusjoner for å sikre militærspesifikk kompetanse, samtidig som forsvaret må bruke det sivile utdanningssystemet bedre for å sikre nødvendig og riktig kompetanse i forsvaret.
– Samtidig må vi sikre at våre ansatte som har kompetanse forsvaret trenger, blir værende i forsvaret lenger enn i dag. Det betyr at vi også må se på hvilke incentiver som gjør at vi kan beholde folk lenger, det er noe vi er helt avhengig av, sier han.
Les også: Norge er Nato i nord Les også:
Les også: Det nye totalforsvaret
Leder av Parat forsvar, Johan Hovde, sier det er positive signaler som nå kommer i forbindelse med Forsvarssjefens fagmilitære råd. Parat forsvar har etterlyst en oppbemanning, senest på Stortingets høring på statsbudsjettet.
– Samtidig er det også store utfordringer knyttet til forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Det er mye dårlige hus og forlegninger. Kvartersituasjonen er mangelfull. Å gjøre noe med dette, er kanskje et av de viktigste incentivene for å få folk til å stå lenger i forsvaret, sier han.
Hovde påpeker at forsvaret nok også må lene seg mer på sivile stillinger, der hvor ikke militær kompetanse er nødvendig ut fra militærspesifikke behov.
