ABE-reform: Luftslott eller suksess?

Det begynte høsten 2014, og har fortsatt. Hvert år fremmer regjeringen nå forslag om å kutte 0,5 prosent på driftspostene i statsbudsjettet. Dette for å effektivisere og redusere byråkratiet i statlig sektor. Gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget er kuttene økt både til 0,7 og 0,8 prosent for å saldere statsbudsjettet. På denne måten reduseres budsjettene for etatene og virksomhetene i staten, for å finansiere andre satsinger eller hjertesaker.

Regjeringen innledet pressemeldingen i 2014 med å annonsere innføringen av en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform fra og med 2015. Reformen var ment som et insentiv til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet.

– Politikk handler ikke om å gi litt mer til alt. Det handler om å prioritere det som er viktigst. Regjeringen foreslår derfor en reform for å redusere byråkrati og sikre mer effektiv bruk av fellesskapets midler, sa Finansminister Jensen i sin finanstale til Stortinget i oktober 2014.

I dag skriver vi 27. februar 2018. Regjeringen har hvert år siden oktober 2014 foreslått effektiviseringskutt på 0,5 prosent, det ser også ut til å bli en tradisjon at effektiviseringskuttet øker gjennom den siste budsjettbehandlingen i Stortinget.

Mange har kritisert reformen. Ostehøvelkutt uten mål og mening, sier en sentral kilde vi har snakket med. Her selger regjeringen skinnet før bjørnen er skutt, sier en annen sentral kilde. Reformen og budsjettkuttene er videreført for 2018, alt tyder på at de også vil bli videreført for 2019.

Redaksjonen for Parat24 vil vi gjerne komme i kontakt med deg som har en historie å fortelle. Hvilke konsekvenser har denne reformen og kuttene i budsjettet hatt for din arbeidsplass, for din virksomhet eller din for din etat?

Kontakt oss på arve@parat.com