300.000 frykter helsa ikke holder
Sviktende helse er den viktigste grunnen til at folk står utenfor arbeidslivet, viser YS Arbeidslivsbarometer. Tall Parat har innhentet viser at mer enn en av ti frykter det er svært eller ganske sannsynlig at arbeidsinnsatsen må reduseres av helsemessige årsaker.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dårlig helse er den vanligste årsaken til at nordmenn ikke er i jobb, eller må slutte å jobbe. Det viser YS Arbeidslivsbarometer for 2018, som offentligjøres i sin helhet tirsdag.
En rapport om arbeidstidsordninger Parat har fått utarbeidet i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet, viser at 11 % av norske arbeidstakere antar de må redusere sin arbeidsinnsats med utgangspunkt i egen helse i løpet av den kommende femårs perioden.
11 prosent av arbeidsstyrken tilsier at nærmere 300.000 personer forventer å redusere egen arbeidsinnsats grunnet helseutfordringer.
Små forskjeller basert på kjønn Det er små forskjeller basert på kjønn, hvor 10% menn og 12% kvinner forventer å måtte redusere egen arbeidsinnsats. Forskjellene er desto større når det gjelder alderssammensetning. Det er få under 30 år som tror de må redusere egen arbeidsinnsats grunnet helse, mens hver femte person over 60 år anser dette som sannsynlig.
Store sosiale forskjeller Undersøkelsen viser store forskjeller basert på utdanning. De med grunnskole som høyeste fullførte utdanning oppgir at det er høy sannsynlighet for å måtte redusere egen arbeidsinnsats grunnet helse, mens de med lang universitets- eller høgskoleutdanning oppgir lav sannsynlighet for å måtte redusere egen arbeidsinnsats grunnet helse de neste fem årene.
Undersøkelsen viser også at de med høy inntekt vurderer det som mindre sannsynlig å måtte redusere egen arbeidsinnsats, mens de med lav inntekt vurderer dette som mer sannsynlig.
Utsatt ved kveld, natt og helgearbeid Det er tydelige forskjeller basert på hvor ofte man jobber kveld eller natt. Hele 18% av de som alltid jobber kveld eller natt oppgir at det er sannsynlig at helsen vil føre til at de må redusere arbeidsinnsatsen de neste fem årene – blant de som alltid jobber lørdager eller søndager er tilsvarende tall 15%.
Bombe under velferdsstaten Leder i Parat, Hans-Erik Skjæggerud sier til Parat24 at dette langt på vei er en bombe under velferdsstaten. – Skal vi lykkes med å bevare velferdsstaten slik vi kjenner den, er vi avhengig av at folk har anledning til å stå i arbeid. Da kan det ikke være slik at store deler av arbeidsstokken frykter å måtte redusere egen arbeidsinnsats de neste årene, sier Skjæggerud.
Han sier arbeidet med et inkluderende arbeidsliv på flere områder har vært en suksess, dette arbeidet må videreføres og styrkes. – Vi vet at arbeidet med inkluderende arbeidsliv har vært en viktig stimulans for å få folk til å stå lenger i arbeid. Nå må vi høste erfaringer fra dette, og se hva vi kan gjøre for å hindre at store deler av arbeidsstokken faller utenfor grunnet helseutfordringer. Nettopp dette viser hvor viktig det felles arbeidet med inkluderende arbeidsliv er, sier Skjæggerud.
Her kan du lese hele rapporten om Arbeidstidsordninger fra AFI
Les mer: Helsa viktigste årsak til at mange ikke er i jobb
Mange jobber overtid uten lønn
Delmål nådd, eldre står lenger i arbeid
