100 år med ILO
Det var en rørende enighet om verdien av et organisert arbeidsliv, og hvilke fortrinn den norske modellen gir når partene i arbeidslivet sammen med Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og Generaldirektør i ILO satte hverandre i stevne for å markere ILO sitt 100 års jubileum fredag.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
FNs organisasjon for arbeidslivet, ILO, fyller 100 i år. Dette ble i helgen markerert i Oslo med en utstilling om ILOs betydning gjennom 100 år, etterfulgt av konferanse og paneldebatt på Nobels Fredssenter.
– Kan trepartssamarbeidet overleve i et stadig mer globalisert arbeidsliv?
Det var blant spørsmålene ILOs Generaldirektør Guy Ryder, Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF), og partene i arbeidslivet diskuterte i Oslo fredag.
Da Ryder fra ILO entret talerstolen på jubileumskonferansen, trakk han frem Norge og de nordiske landene som viktige for at ILO har fått den posisjonen og innflytelsen organisasjonen har i dag.
– Norge og de nordiske landene har alltid vært i front i ILO. Det viktigste bidraget er den jobben som gjøres på hjemmebane, hvor trepartssamarbeidet praktiseres i hverdagen, sier han.
Ryder sier den måten trepartssamarbeidet praktiseres på i Norge, er et eksempel til etterfølgelse også for andre.
– Det er nettopp dette samarbeidet ILO bygger på, et tett samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene, sier han.
Ryder sier at med de endringene vi ser i arbeidslivet, og et økende press på opparbeidede rettigheter kan det være krevende å holde fast med en modell som legger mer vekt på samarbeid enn konfrontasjon.
– Tillit er en av de viktigste faktorene i trepartssamarbeidet. Skal folk opprettholde tilliten til modellen, må modellen også levere det folk ønsker seg, sier han og peker på at dette er i alles interesse, både arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene.
Nestleder i Parat, Anneli Nyberg, sier Ryder trekker frem interessante og viktige poeng i sin analyse.
– Globalt går mye i riktig retning, og store grupper opplever en reell velstandsutvikling. Samtidig ser vi i vår del av verden at opparbeide rettigheter settes under press og samfunnet blir mer polarisert. Som ansvarlige parter må vi ta dette på alvor, og spørre oss selv hva vi kan gjøre for å motvirke en slik utvikling, sier hun. Det er valgene vi tar i dag som former fremtiden, sier hun.
Også Nyberg trekker frem den norske og den nordiske samarbeidsmodellen som sentral, og peker på at det ikke er noen motsetning mellom å stå opp for sine rettigheter – og gjøre dette gjennom et respektfullt samarbeid.
– Den sosiale dialogen, og samarbeidet mellom arbeidslivets parter har vært viktig for den velstandsutviklingen og den utjevningen vi har hatt gjennom hele etterkrigstiden. Det handler om å inngå et forpliktende samarbeid mellom både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere, og ingen av partene har råd til å la være hvis vi skal opprettholde den norske velferdsmodellen, sier hun til Parat24.
