Selv om vekterstreiken er avsluttet for Parats medlemmer, pågår den fremdeles for Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) i LO. Etter at Parat ble enige med NHO, har det kommet kritikk fra NAF-medlemmer i en åpen gruppe på Facebook. Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn mener det er viktig med en respektfull tone mellom alle involverte parter.
– Vi må kunne regne med en respektfull tone mellom alle parter i arbeidslivet, og også en respekt for organisasjons- og forhandlingsfriheten i Norge, sier Kaltenborn.

Misforståelse at man skal gå over til timelønn for alle vektere
Uenigheten om avlønningsmodeller og opptrappingsplan for å nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn har preget mye av streiken for vekterne. NAF har i media uttalt at avtalen NHO og Parat har inngått, «endrer premissene» i en dom fra arbeidsretten som omhandler avlønningsform. Dette mener Kaltenborn dreier seg om misforståelser.
– Vi er glade for avtalen med Parat om timelønn for de som jobber 20 prosentstilling eller mindre som vekter. Det har aldri vært snakk om å gå over til timelønn, eller bort fra fastlønn, for alle vektere. Dette må være en misforståelse. Dette er det ingen som er tjent med, heller ikke arbeidsgiver, sier Kaltenborn.

Kaltenborn forteller at det her handler om ansatte som ikke har vekteryrket som hovedjobb, men for eksempel studenter som har dette som jobb ved siden av studier eller andre som også har annet virke. NHO mener at å betale timelønn eller fastlønn dreier seg om to ulike måter å utbetale lønn på.
– Når bedriften er nødt til å betale fastlønn til ansatte med vakter som varierer veldig fra måned til måned, så skaper det masse merarbeid for de kontoransatte. Derfor er det en fordel for bedriften å betale ut lønn for faktisk gjennomført arbeid. Bedriftene får mange tilbakemeldinger om at ansatte med små deltidsstillinger er like fornøyde, eller mer fornøyd, med dette, og derfor er avtalen med Parat utformet som den er. Her med mulighet til å avtale timelønn for de som har stillinger over 20 prosent, og å finne gode løsninger for den enkelte. Det har ikke vært snakk om å avtale timelønn for alle, slik noen synes å ha misforstått, sier Kaltenborn.

Kritikk av avtalen mellom Parat og NHO
Lars Petter Larsen, Parats forhandlingsleder, er glad for at arbeidsgiversiden har kommet på banen og kommenterer resultatet.
– Denne åpne facebookgruppa har til tider kokt over grunnet uvitenhet, faktafeil og regelrett løgner. Parat blir slaktet for å rasere modellen for lønnsutbetaling i selskapene, og endre premissene i en dom fra Arbeidsretten som omhandler fastlønn kontra timelønn. Det har kommet mange harde og usaklige uttalelser, men disse kommentarfeltkrigerne tar feil, sier Larsen.

Ifølge Larsen får også Parat hard kritikk for lønnstilleggene partene kom til enighet om. Kritikerne mener dessuten at resultatet mangler flere viktige økonomiske krav.
– Det virker som kritikerne ikke vet at vi i Norge følger den såkalte frontfagsmodellen. Rammen som blir satt her, er hverken gulv eller tak, men gir tydelige retningslinjer. Jeg ønsket meg enda mer. Forhandlingsutvalget ønsket seg enda mer. Og vekterne fortjener enda mer. Men vi må være realistiske og analysere hva vi kan klare å få gjennomslag for, selv om vi er ute i streik. Dessuten har et hvert forhandlingsutvalg også ansvar ovenfor medlemmer som lider økonomisk tap i en streik. Med avtalen Parat og arbeidsgiversiden er enige om, kommer vekterne tilbake på 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Partene har tatt inn formuleringer under tariffavtalens bestemmelser om lønn og tillegg, der vi årlig innen utgangen av januar skal møtes til forhandlinger om økninger av disse, i tillegg til resultatene fra hoved- og mellomårsoppgjørene, sier Larsen. 

Koronakrisen gjør det vanskelig å imøtekomme alle krav
Kaltenborn mener koronakrisen har gjort det mer krevende med lønnsforhandlinger ut over frontfaget for vekterbransjen. På et spørsmål om hvorvidt det stemmer at arbeidsgiversiden skylder 2,3 prosent i tapt lønnsøkning siden 2016. Lønnsøkning siden 2016, som noen mener bør komme i årets oppgjør, svarer hun at det er industrien som avgjør hvilken lønnsøkning Norge tåler fra år til år.
– Den norske frontfagsmodellen hviler på en forståelse for at det er industrien som bestemmer hvilken lønnsøkning vi tåler i Norge hvert år. Det gjelder også i år, og vi kan godt si: dette gjelder ikke minst i år, når denne bransjen og en del andre bransjer står i en svært krevende situasjon på grunn av koronakrisen. I lønnsoppgjør må man først og fremst forholde seg til det året man står i, sier Kaltenborn. 

Mener vektere selv ønsker timelønn
Kjell Frode Vik, administrerende direktør i AVARN Security, er enig med Kaltenborn i at timelønn er en god løsning for vektere med en stilling på inntil 20 prosent.
– I all hovedsak er gruppen som jobber inntil 20 prosent også en gruppe som selv ønsker timelønn. Denne ordningen byr på mer frihet og fleksibilitet for alle. Vi som arbeidsgivere er pliktet til å tilrettelegge for at ansatte får jobbe så mange timer de skal. Likevel må ikke arbeidstakerne ta igjen tapte timer for å nå prosenten dersom de av en eller annen grunn ikke har hatt anledning til å jobbe 20 prosent en måned, slik de ville måttet gjøre på fastlønn, sier Vik.

Larsen mener også at mange av vekterne som jobber under 20 prosent har gitt utrykk for at de heller vil ha timelønn, enn fastlønn. Dette gir ifølge Larsen mulighet til å kunne delta sterkere i beslutningen om når arbeidsinnsatsen for den avtale stillingsbrøken skal leveres.
– I vår dialog med arbeidsgiverne, opplever Parat at den fleksibiliteten arbeidsgiver får, også kan være et bidrag i det felles arbeidet med å redusere ufrivillig deltid for andre som ønsker å satse på vekteryrket. Vi har også åpnet for en prøveordning i tariffperioden der ansatte med høyere stillingsbrøk selv kan velge overgang til timelønn. Det er altså helt frivillig for den ansatte, og dessuten skal tillitsvalgte for hvert enkelt individ varsles for å registrere omfang og sikre at ingen ansatte utsettes for unødig press. Gjennom vår dialog med arbeidsgiverne, har vi i Parat tillitt til at dette vil gå veldig fint. Lønnsplikten ut fra avtalt stillingsbrøk eller timer i arbeidsavtalene, som følger både av arbeidsrettsdommen og paragraf 2 i vekteroverenskomsten, står uansett som en stolpe, sier Larsen.

NAF vil ikke kommentere saken
Parat24 har kontaktet Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), og spurt hva de mener er problemet med at vektere som jobber inntil 20 prosent får timelønn. Parat 24 har også spurt om hvorfor det hevdes at arbeidsgiversiden skylder 2,3 prosent fra 2016, samt hvorvidt NAF mener Parat har «endret premissene» i arbeidsrettsdommen som omhandler fastlønn og timelønn for vektere. I tillegg har NAF blitt spurt om hva de mener skal til for å avslutte streiken på dette tidspunkt. NAF har ikke ønsket å kommentere saken, da streiken for deres del fortsatt pågår.
– Vi vil vente med å kommunisere med Parat til streiken en gang tar slutt, så får vi heller se på hva som ble resultatet da og hva det betyr, skriver Mikkelsen i en e-post til Parat24.

Kaltenborn håper partene snart vil bli enige om en avtale for vekterne.
– Vi har dessverre ikke oppnådd enighet med NAF, da avstanden fortsatt er for stor. Men vi ønsker, tror og arbeider for å finne en løsning sier Kaltenborn.

Vil du vite mer om Parats vurderinger for enighet med NHO, se HER

Her er forhandlingsprotokollen for enigheten mellom NHO og Parat