Foto: Liv Hilde Hansen

Parat om regionreformen – vil følge opp overfor Stortinget

Mandagens avtale mellom regjeringspartiene og KrF gir flertall for regionreformen i Stortinget. Parat advarer mot forhastede vedtak, ber om åpne høringer og vil følge opp overfor partiene på Stortinget.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringspartiene, sammen med KrF, sikrer flertall i Stortinget for den nye regionreformen og oppgaveoverføring fra staten til fylkene. Fra 1. januar 2020 skal det være 11 fylker i Norge, slår kommunalminister Monica Mæland fast (H).

19. oktober legger regjeringen frem oppgavemeldingen for Stortinget. Da vil en samlet oversikt over den nye oppgavefordelingen mellom staten og de nye regionene bli kjent for offentligheten. Før oppgavemeldingen legges frem, har likevel regjeringen sikret seg støtte fra KrF – slik at regjeringens forslag får flertall i Stortinget.

Les også: Regionreformen er skakkjørt

Savner involvering

Parats nestleder, Vegard Einan, sier resultatene vil bli bedre og mer varige dersom man legger opp til mer involvering av fagmiljøer og organisasjoner før man fatter politiske beslutninger som berører tusenvis av ansatte i hele landet. Ikke minst når sentrale funksjoner som for sikkerhet på vei endres.

– Det er politisk flertall på Stortinget som står bak regionreformen og som ønsker en overføring av oppgaver fra staten til de nye regionene. Det tar vi til etterretning, og det vil vi selvsagt forholde oss til og støtte opp under. Fra Parat sin side hadde vi likevel forutsatt at det ville være en åpen prosess i Stortinget, med åpne høringer og mulighet for både oss og andre aktører å kunne fremme våre synspunkter og vurderinger, sier han.

Einan sier det har vært et viktig kvalitetsstempel ved den norske modellen og vårt åpne liberale demokrati at det gjennomføres grundige prosesser, og at alle involverte blir hørt før beslutninger fattes.

– Det er stor motstand mot flere av de forslagene som nå legges på bordet, ikke bare fra lokalpolitikerne – men også fra Vegdirektøren, entreprenører en rekke organisasjoner, fagmiljøer og de ansatte. Da burde Stortinget vurdere disse advarslene opp mot målet om færre fylker, før våre folkevalgte tar den endelige avgjørelsen. Nå blir vi istedenfor blir presentert for ferdige løsninger snekret sammen på Stortingets bakrom, akkurat slik vi tidligere har advart mot, sier han.

Les også: Parats høringssvar til Ekspertutvalgets innstilling

Stortinget har tidligere anmodet regjeringen om å overføre planlegging og drift av fylkesvegene fra Statens vegvesen til de nye regionene. Forslaget har møtt sterk motbør både hos Vegdirektøren, de tunge entreprenørselskapene, Trygg Trafikk, Lastebileierforbundet, Yrkestrafikkforbundet og de ansattes organisasjoner som alle frykter konsekvensene av en slik overføring.

– Det hjelper ikke hvor gode intensjoner man har, om man ikke er villig til å lytte til fagmiljøene og de ansatte som kjenner hverdagen, sier Einan.

Les også: Frykter hestehandel om Vegvesenet på bakrommet

Bekymret for luftfarten

Einan er også bekymret for konsekvensene når regionene skal få ansvar for offentlig innkjøp av flyruter.

– Flyruter er i liten grad lagt opp etter den ønskede regionstrukturen i Norge. Stortinget kan vanskelig vedta at flyruter bare skal være innenfor hver enkelt region. Det blir viktig at man legger til rette for koordinering av innkjøp på tvers av regioner, for å sikre likt tilbud både på sikkerhet og kvalitet for de reisende, flyselskap og ikke minst de ansatte som jobber i disse krevende områdene av luftfart, sier han.

Han sier luftfart i distriktene er ryggraden i næringsliv, reiseliv og spredt bosetning.

Det vil bli en utfordring dersom regionale interesser og politisk hestehandel i fremtiden kan settes opp mot hvilke flyruter regionen skal ta seg råd til. Krav til kompetanse og kunnskap om luftfart vil også stille store krav til de som skal jobbe med slike prosesser, sier Einan.

Han peker på at både i Troms og Finnmark har man de siste årene hatt store utfordringer med anbud på både buss, hurtigbåter og ferger som ikke fungerer.

Skulle tilsvarende utfordringer oppstå også med flyruter i distriktene der alternativene ikke finnes, er det folk som bor der og næringsliv som blir de største taperne. Det vil Parat selvsagt bidra til at ikke skjer, og derfor mener vi det er et fortsatt behov for noe sentral koordinering, sier Einan.

Vil følge opp overfor Stortinget

Han sier Parat selvsagt respekterer Stortingets vedtak, men at Parat i tiden frem mot Stortingets behandling av oppgavemeldingen vil bruke anledningen å reise flere problemstillinger overfor regjeringspartiene og KrF som synes å ha kommet til enighet om reformen.

Dette er en stor og viktig sak som berører tusenvis av ansatte, da burde det være i alles interesse at dette blir belyst fra alle kanter. Det kommer vi også til å formidle til partiene på Stortinget, som til slutt skal fatte det endelige vedtaket, sier Einan.

Fakta om oppgaver i nye regioner

* Nordområdene: Finnmark og Troms får større ansvar og en mer sentral rolle i utforming og gjennomføring av nordområdepolitikken.

* Integrering: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) beholdes som nasjonalt kompetansesenter på integrering, men flere av oppgavene overføres til fylkene. Dette gjelder særlig ansvar for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov.

* Kompetanse Norge opprettholdes som direktorat, men flere oppgaver overføres til regionalt folkevalgt nivå.

* Deler av Innovasjon Norges virkemiddelapparat blir tilført fylkene.

* Alle oppgaver i dagens fylkesmannsembete innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, overføres til fylkeskommunen.

* Administrasjonen av fylkesveinettet overføres fra Statens vegvesen til fylkene.

* Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket overføres fra stat til fylkeskommune.

* Fylkeskommunen styrkes som næringspolitisk aktør ved at det flyttes oppgaver fra SIVA og Innovasjon Norge til fylkeskommunene.

* Ikke-statlige flyplasser: Tilskuddene overføres fra staten til fylkenes rammetilskudd.

* Innkjøp av innenlandske flyruter flyttes fra stat til fylker

* Utvikling av fiskehavner: Ansvaret flyttes fra stat til fylker

* Tilrettelegging av bredbåndsutbygging overtas av fylkene

* Drosjeløyveordningen skal bli et regionalt ansvar

* Forvaltning av utrednings- og tilretteleggingsvedtak, samt ansvar for kystskogbruk og satsing på «økologiske foregangsfylker», overføres fra Fylkesmannen til fylkene.

* Naturvernoppgaver overføres fra staten til fylkene, bl.a. vern av matjord, nasjonale kulturminner.

* Dagens regionale kulturminneforvaltning vil få tilført flere oppgaver som i dag sorterer under Riksantikvaren.

* Det tas sikte på å innlemme de regionale utviklingsmidlene helt eller delvis i inntektssystemet fra 2020

* Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes i rammen til fylkeskommunen, men ikke før ordningen er blitt finansiert som nasjonal ordning.

* Tilskudd til friskliv, mestring og læring samt tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet og midler i program for folkehelsearbeid overføres fra staten til fylkeskommunene.

Skal utredes videre:

* Kulturinstitusjoner. Det varsles et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver, men det er ikke tatt endelig stilling f.eks. hvilke institusjoner som i dag er statlig finansiert, som eventuelt skal overføres til fylkene. Hagen-utvalgets forslag om dette skal vurderes i den kommende kulturmeldingen.

* Barnevernet skal fortsatt være statlig, gjennom Bufetat, men det skal utredes videre om også barnevernet kan forvaltes av fylkeskommunen.

* Ordningen med Regionale forskningsfond skal utredes med sikte på at fylkene skal overta ansvar og finansiering av dette.

* I avtalen fremgår det at det er viktig at regionreformen på sikt skal gi stordriftsfordeler og mer effektiv ressursbruk. Men fylkene skal sikres tilstrekkelig finansiering til å håndtere sammenslåingsprosessen.

(Kilder: NTB, Aftenposten)

Powered by Labrador CMS