Advokat og pensjonsekspert i Parat, Andreas Moen. Foto: Lill Fischer

Færre lar seg friste av tidligpensjon

De første årene etter pensjonsreformen var det en stor vekst i antallet alderspensjonister, nå viser ferske tall fra 2017 at utviklingen flater ut. – Pensjonsreformen har bidratt til høyere yrkesaktivitet, mener ekspert.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Avdelingsdirektør Dag Holen i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) forteller til nettstedet Seniorpolitikk.no at ekspertene for første gang siden 2011 ser en liten tilbakegang i antallet seniorer som velger å ta ut alderspensjon tidlig.

Holen sitter i utvalget som kalles «Pensjonspolitisk arbeidsgruppe». Utvalget vurderer virkningene av pensjonsreformen fortløpende for å se om reformen virker etter hensikten.

Les rapporten: «Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen».

Avdelingsdirektøren understreker at stagnasjonen i antallet nye alderspensjonister finner sted på et veldig høyt nivå. Det er altså fortsatt veldig mange mennesker som velger å ta ut alderspensjon, men som samtidig fortsetter i lønnet arbeid.

Pensjonsreformen ga seniorene anledning til å ta ut pensjon samtidig som de kunne fortsette i jobb. Det fristet nok mange. Det er menneskelig å ønske seg mange penger på en gang, sier Holen til nettstedet.

Da pensjonsreformen trådte i kraft i 2011 ble det en større økning i antallet alderspensjonister enn hva ekspertene hadde lagt til grunn i sine forutsetninger, og det ble behov for å tenke nytt rundt det tradisjonelle begrepet «alderspensjonister».

Les også: Pensjonsordningen gir klasseskille

Holen sier vi nå kanskje ser en økende kunnskap om hvordan levealderen og helsen utvikler seg for de eldre årskullene.

Lever du lengre, kan det være smart å spare litt pensjon, slik at du har litt kortere tid å spre pensjonen på senere i livet. For da får du en høyere årlig pensjon, og hvis du ser at du kanskje kan komme til å leve ganske lenge, kan det være greit, sier avdelingsdirektøren i ASD til nettstedet.

Les også: Ny AFP: Gjør det lettere å skifte jobb

Andreas Moen, advokat og pensjonsekspert i Parat sier det må være opp til hver enkelt å ta stilling til når man skal ut alderspensjon fra folketrygden, gjennom såkalt fleksibelt uttak fra 62 år.

Fra 2011 har vi hatt fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra privat sektor og privat AFP. Nå blir det også fleksibelt uttak av tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor for 1963-årgangen, sier han.

Les også: Enighet om ny offentlig tjenestepensjon

Moen sier årlig pensjon beregnes ut i fra et prinsipp om nøytralt uttak for folketrygden, AFP, og etter hvert ny offentlig tjenestepensjon. Pensjonsbeholdningen deles da på et bestemt delingstall, som gjenspeiler forventet levealder.

Dette er et litt komplisert konsept, hvor prinsippet går ut på at pensjonen blir i prinsippet den samme over et livsløp, uansett når du tar den ut. Forutsetningen er da at du lever akkurat like lenge som et gjennomsnitt av befolkningen for ditt årskull, sier han.

Les også: Økonomisk ruin etter pensjonstap

Moen poengterer at man må være klar over at friske arbeidstakere rent statistisk lever betydelig lenger enn den gjennomsnittlige levealderen i befolkningen.

Rent økonomisk vil det derfor lønne seg for de aller fleste å utsette uttak så lenge som mulig. En annen sak er at det kan være greit å ha penger tilgjengelig mens man fortsatt er i stand til å ha glede av dem. Skatt og andre forhold spiller også inn. Det kan derfor ikke gis noe endelig fasitsvar på når du bør ta ut pensjon, sier pensjonseksperten i Parat.

Fakta: Hovedfunn fra årets rapport «Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen».

· Antall alderspensjonister og utgifter til alderspensjon vokser sterkt – både fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningene – hovedsakelig drevet av økt levealder og at de store etterkrigskullene har nådd pensjonsalder. Veksten har blitt forsterket av at svært mange har valgt å ta ut alderspensjon før 67 år mens de fortsatt er i arbeid.

· Tall fra 2017 viser at denne veksten nå har stanset opp. I 2017 var det for første gang en liten nedgang i andelen 62 - og 63 - åringer som tok ut alderspensjon fra folketrygden

· Andelen arbeidstakere i privat sektor som omfattes av innskuddsordninger stiger jevnt og overstiger nå 90 prosent. 42 prosent har innskuddssatser på 2 prosent, tilsvarende kravet i obligatorisk tjenestepensjon, mens de øvrige ordningene har innskuddssatser som overstiger kravet

· Omfanget av tidligpensjonering – uføretrygd, uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og offentlig AFP – har blitt jevnt redusert over perioden.

· Pensjonsreformen har gitt økt yrkesaktivitet, særlig i den delen av privat sektor som omfattes av AFP. Veksten i yrkesaktivitet var særlig sterk for 1949-kullet, som var de første som fullt ut ble omfattet av ny AFP. I 2017 var veksten sterkest for aldersgruppene over 67 år.

· Realverdien av alderspensjon fra folketrygden har de senere år hatt svak utvikling, som følge av lav reallønnsvekst for alle arbeidstakere. Realinntekten til personer over 62 år har økt kraftig de siste ti årene, særlig som følge av muligheten til å kombinere full jobb og full pensjon, men realveksten har vært avtagende siden 2010 og var som følge av omslaget i norsk økonomi negativ i 2016.

Powered by Labrador CMS