Har du øvrige spørsmål rundt permittering, lønn, ferie og andre rettigheter i denne perioden? Les mer her.

 

Hva er permittering?
 
Permittering er arbeidsgivers ensidige rett til å avbestille arbeidsplikten din for å slippe å betale lønn. Når du blir permittert, opphører derfor både din arbeidsplikt og arbeidsgivers lønnsplikt for en periode. Utover dette består arbeidsavtalen og arbeidsforholdet også når du er permittert. 

Hva skal til for å permittere? 
Det skal selvsagt mye til før arbeidsgiveren din på denne måten ensidig kan endre arbeidsavtalen. I hvilke situasjoner arbeidsgiver kan permittere ansatte, står i Hovedavtalen. Kravet er at det må oppstå forhold hos arbeidsgiver som gjør at de ikke lenger kan benytte arbeidskraften arbeidstakerne. Eksempel kan være mangel på kunder, oppdrag, stans i maskiner, eller manglende råstoffer. I tillegg må bedriftens problemer med å kunne bruke arbeidskraften være forbigående eller midlertidig. Er bedriftens problem mer varig, må arbeidsgiver gå til oppsigelse og nedbemanninger. 

Blir jeg helt permittert eller delvis? 
Du kan både bli helt og delvis permittert.  Hvis du ikke blir helt permittert og delvis må jobbe, er det viktig å huske på at du må minst være permittert i 40 prosent før du får rett på penger fra NAV når du er permittert (ny midlertidig regel per 20.03.20).  Men denne grensen er skarp. Jobber du mer enn denne grensen, mister du all rett til permitteringslønn i den perioden du jobber mer (14 dager). 

Hvilken frist eller varsling må arbeidsgiver gi meg før permittering? 
Hovedregelen er at permittering skal varsles med 14 dager. I den situasjonen samfunnet befinner seg i i dag, kan arbeidsgiver etter en helt konkret vurdering av hvordan situasjonen rammer bedriften bruke unntaket og varsle med to dager.

 

Fristen beregnes fra dagen etter du har mottatt varselet. Dersom du mottok varselet i dag, skal det gå 14 eller to hele kalenderdager før du går ut i permittering.   

Hva må jeg gjøre når jeg får varsel om permittering? 
Du må kontakte NAV og melde deg som permittert.  Bruk varselet som bevis. 

Hva får jeg utbetalt som permittert? 
Frem til du er permittert, altså ut varslingsfristen, skal du ha normal lønn og arbeide normalt for arbeidsgiver.  Når varslingsfristen er ute, er du permittert.

Etter de nye reglene skal du fortsette å motta full lønn fra arbeidsgiver i to dager. Dette følger av lov om lønnsplikt under permittering.

Fra NAV skal du deretter, altså etter to dager som permittert, motta 18 dager med dagpenger tilsvarende 100 prosent lønn begrenset opptil en årslønn på 6 G.  Deretter, fra dag 21 etter at du ble permittert, mottar du dagpenger. Dagpenger gis med 80 prosent av lønn opp til 3 G og 62,4 prosent av lønn mellom 3 og 6G

Hvilke plikter har jeg som permittert? 
Når du er permittert, har du de samme pliktene som andre på dagpenger.  Det betyr at du hver 14. dag må fylle ut meldekort til NAV der du dokumenterer hvor mye eller lite du jobber.  Som påpekt over, vil perioder der du arbeider mer enn grensen på 60 prosent innebære at du i den perioden mister all permitteringslønn.

Ettersom arbeidsavtalen fortsatt består når du er permittert, kan du bli kalt tilbake på arbeid igjen med kort varsel (kun dager). Likevel kan du ta annet arbeid når du er permittert, men dette må opplyses om på meldekortet og til arbeidsgiver.  

Hvem kan permitteres? 

 

    • Alle arbeidstakere kan permitteres.
    • Ansiennitet kan fravikes ved saklig grunn når man velger ut hvem som først skal permitteres.
    • Tillitsvalgte kan også permitteres, men det skal i utvelgelsen tas hensyn til den særlige stillingen tillitsvalgte har i drøftinger og forhandlinger under permittering.
    • Sykemeldte kan også permitteres, men de fortsetter på sykepenger selv om de blir permittert (100 prosent av årslønn opp til 6 G gjennom hele perioden)
    • Er du i fødselspermisjon kan du også permitteres. Du beholder din ytelse fra NAV under permittering, men kan miste ekstraytelser fra egen arbeidsgiver etter at du er permittert (for eksempel retten til full lønn også over 6 G).
    • I omsorgspermisjon kan du også permitteres, men beholder din ytelse slik den var. 
    • De som allerede er i oppsigelse kan som utgangspunkt ikke permitteres.

 Hva skjer om jeg blir syk etter at jeg er permittert? 
Da skjer det egentlig ingenting. Du får rett til sykepenger i stedet, men sykepengene settes til samme beløp som det du får som permittert. Etter at permitteringen er over, og dersom du da fortsatt er syk, får du normale sykepenger regnet ut fra lønnen før du ble permittert. 

Hva skjer med min fødselspermisjon som jeg skal ut i etter at jeg er permittert? 
Du har rett på fødelspermisjon med de rettigheter som følger av folketrygdloven. Men ekstraytelser fra arbeidsgiver får du ikke (for eksempel rett på full lønn også over 6 G i denne perioden). 

Hva skjer om jeg vil slutte mens jeg er permittert? 
Du har rett til å si opp med vanlig frist.  Da går du i utgangspunktet over i oppsigelsestid med lønn. Om du etter 3 måneder i permittering vil slutte fordi du har fått ny jobb, kan du slutte med 14 dagers frist.   

Hva skjer om arbeidsplassen går konkurs mens jeg er permittert? 
Da vil en bostyrer (en advokat som på oppdrag fra domstolen tar over styringen av virksomheten) måtte vurdere om du skal sies opp eller om de vil fortsette driften.  Arbeidsforholdet avsluttes derfor ikke automatisk og direkte ved konkurs. Dine lønnskrav (for eksempel feriepenger) som eventuelt ikke dekkes av boet, vil du også kunne fremme overfor lønnsgarantifondet. Lønnsgarantifondet dekker ikke krav over 6 G, altså ikke krav på mer enn drøye 199 000 kroner. 


Les mer om dine rettigheter som arbeidstaker her. 

(Oppdatert 26.03.20 17:20)