Kabinmedarbeidere, alle Parat-medlemmer, klar til avgang med null passasjerer. Fra venstre air purser Randi Kile Aune, air host Daniel Larsen, air host Oddrun Holten Løland og air purser Tove Beate Sørum Strand. Foto: Flykaptein Jo Kristian Walmann.

Koronafaste hentes hjem

Fra hele verden får norske myndigheter bønn fra tusenvis av norske statsborgere om å bli hentet hjem. Lørdag før palmesøndag var et «parat-crew» avgårde og hentet hjem 124 koronafaste nordmenn på Las Palmas. Passasjerene var for øvrig dominert av den aldersdemografiske risikogruppen for covid-19-sykdom.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

For Daniel Larsen, kabinansatt og nestleder i SAS Norge Kabinforening, var lørdagsturen til Las Palmas finalen på en ekstra travel uke. Derfor nyter han nå en friuke i påsken, og er glad for at han kan benyttet tiden til sin ultimate rekreasjon: Lange sykkelturer i Nordmarka.

– Da er jeg langt borte fra folk, det er en god kontrast til hverdagen i en trang flykabin. Det blir fint, for nå ser det ut til at en kan sykle helt til Kikut og lenger innover. Vi får en tidlig vår, sier Larsen.

Andre hjemhenting på fem dager

Flighten til Kanariøyene var andre gang på fem dager han var med til Spania og hentet hjem norske statsborgere. Larsen er veldig glad for å være blant den femtedelen av de sysselsatte i luftfarten som fortsatt er på jobb. Mange kolleger og venner er permittert nå.

Men jobben kan til tider være fullstendig uvirkelig etter hvert som koronaviruset har beleiret og lammet hele kloden. Oppgavene ombord er fullstendig snudd på hodet. Nå handler det om gjøre det som alltid er de kabinansattes hovedoppgave, som ikke er å servere mat og drikke, men som er å sørge for sikkerhet og beredskap om bord.

De seks medlemmene i besetningen, to piloter og fire kabinansatte, er også de eneste som får måltider om bord. På turen til Las Palmas på «palmelørdag» fikk Larsen og kollegene frokost i form av brød, smør og pålegg.

– Hjem fikk vi litt fyldigere påfyll med varm mat, grønnsaker og torsk i tomatsaus. Helt OK, men ikke akkurat firestjerners middag, humrer Larsen.

Passasjerene som kom om bord i Las Palmas fikk nøye seg med en flaske vann som Larsen og hans kolleger hadde lagt ut i setene før ombordstigning.

Daniel Larsen har som tillitsvalgt vært aktiv i arbeidet for å få arbeidsgiver med på å la de kabinansatte bruke vernemaske på jobb. Da kollegene møttes lørdag morgen, mottok de en skuffende beskjed fra SAS-ledelsen om at det fortsatt ikke tillates bruk av vernemaske og hansker, tross tydelige, nye retningslinjer fra EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) om det stikk motsatte.

Selskapets smittevernpraksis ble fastholdt etter at det norske Luftfartstilsynet viste til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttets anbefaling om at friske personer ikke trenger å benytte munnbind eller hansker.

Som et eldresenter på tur

Da SK 6371, en Boeing 737, landet på Las Palmas lufthavn lørdag morgen, opplevde besetningen tydelig kontrastene mellom de norske anbefalingene om ikke å bruke maske og det strenge spanske smitteregimet. Det var som å lande på en annen planet. Flyplassen så ut som en flykirkegård, der maskinene stod parkert på rekke og rad, med presenninger som dekket motorene og instrumenter på flykroppene. SAS-flyet var det eneste som landet og tok av.

Spanske myndigheter tillot at flyet fikk fylle kun to tredeler av setene, så antallet passasjerer som kom om bord denne lørdagen før påske var 124. De ble spredd utover de 183 setene, den sosiale avstanden mellom passasjerene ble så godt som mulig etterlevet.

De kunne virke som fleste aldersdemografisk tilhørte risikogruppen for covid-19, da de koronafaste norske statsborgerne gikk om bord i SAS-maskinen. For majoriteten av passasjerene denne gangen var åpenbart i pensjonsalder eller der omkring. Og de aller fleste hadde på seg munnbind og engangshansker. Stemningen var tydelig preget av ekstraordinære situasjonen, ikke minst i Spania som har passert 13 000 koronadødsfall.

Noen yngre passasjerer kom også med, blant annet et knippe sjøfolk som var ansatte i båttrafikken på Kanariøyene. De var iført hvite beskyttelsesdrakter, vernemasker og briller – angivelig etter påbud fra arbeidsgiver.

Ble spurt om smittevern

– Flere passasjerer spurte oss hvorfor vi ikke var iført smittevernsutstyr, sier Larsen. Samtidig med at han har kjempet for i det minste å få en valgmulighet til å ha på vernemaske og hansker, har han fundert en god del over risikoen han kan påføre passasjerene under gjeldende smittevernregime på arbeidsplassen.

– Vi i kabinen opplever det som svært ubehagelig å ikke få bruke basic smittevernutstyr. Jeg kunne ha pådratt meg smitte da jeg dro til Alicante tidligere i uken, for så å smitte passasjerer på reisen lørdag. Vel å merke har maskinen en ekstra bag med smittevernutstyr, men det er primært til bruk for passasjerer som skulle bli syke ombord.

Daniel Larsen krysser fingre for at nye runder om dette spørsmålet med Luftfartstilsynet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet snart vil føre til at EASAs retningslinjer for smittevern i luftfarten blir støttet, og at det umiddelbart vil føre til en endret holdning SAS-ledelsen.

De andre norske flyselskapene følger tydeligvis samme linje som SAS i praktisering av smittevern på flyene. Kommunikasjonsdirektør Silje Brandvoll i Widerøe bekrefter dette:

– Vi fortsetter å følge anbefalingene fra Folkehelseinstituttet og Luftfartstilsynet. Så lenge de ikke anbefaler dette (vernemaske/munnbind/hansker red. anm.) vil vi følge det, skriver Brandvoll i epost.

– Har det vært situasjoner der kabinansatte har ønsket å benytte vernemaske, og fått nei fra ledelsen i Widerøe?

– Det kjenner jeg ikke til.

EASA-overkjøring

Daniel Larsen synes det er litt merkelig at EASA med 23 EU/EØS-land i ryggen og med 800 ansatte blir overkjørt av det norske luftfartstilsynet med 181 ansatte.

– Vi er tydeligvis i en gråsone hvor en tror mye og vet lite. Jeg er mer tilhenger av sunn fornuft.

Larsen berømmer Luftfartstilsynet for å være ærlige og innrømme at det ikke har den nødvendige medisinske kompetanse til å vurdere smittvernretningslinjene fra EASA.

Mens konflikten om smittevernet står uløst, må de norske flyselskapene og besetninger fortsette med å dra ut i verden og hente hjem koronafaste nordmenn. Kriseleder Thomas Stangeby i Utenriksdepartementet har 100 medarbeidere som hjelper nordmenn som ønsker å komme seg hjem.

– Vi ser at vinduet for retur til Norge blir stadig mindre, sier Stangeby til NTB. Det er et omfattende og tidkrevende arbeide å organisere de ekstraordinære flygingene og sikre landingstillatelser. Avtalen mellom regjeringen og SAS, Norwegian og Widerøe om hjemhenting av norske statsborgere er forlenget til 1. mai.

Helt siden 14. mars har regjeringen frarådet reiser til utlandet som ikke er strengt nødvendige. Den som trosser rådet kan ikke regne med å få hjelp til hjemreise.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide utsteder ingen garantier for at UD kan hjelpe med hjemreise fra alle land.

– Flere nordmenn på reise må derfor forberede seg på å måtte blir værende i landet de befinner seg i, sier Søreide.

Så de 124 nordmennene og en håndfull svensker som kom med lørdagens fly fra Las Palmas kan være rimelig tilfreds med å få komme hjem til påske fra et av de hardest koronarammede landene i verden. Spania og de andre landene på det europeiske kontinentet har samlet registrert over 50 000 koronadødsfall ved inngangen til påske.

Ved ankomst Gardermoen ble passasjerene møtt av uniformerte heimevernssoldater, som sørget for å dirigere de reisende i henhold til retningslinjene om å holde sosial avstand.

Klar for avgang fra en stille Oslo lufthavn Gardermoen, her med SAS-fly av typen Boeing 737 parkert på rekke og rad. Foto: Daniel Larsen.

Flykapteinene Jo Kristian Walmann (tv) og Jan-Rune Helgestad klar til avgang for å hente hjem enda en gruppe koronafaste norske statsborgere. Foto: Daniel Larsen.

Powered by Labrador CMS