Professor og tidligere overlege Dag Berild er lite imponert over Helsedirektoratets innsats for å vedlikeholde de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk i sykehus. Foto: Vetle Daler

Overlege slår alarm om antibiotika

Ny antibiotika har ikke blitt utviklet på 30 år, samtidig som antibiotikaresistensen har eksplodert. Det bekymrer professor og tidligere overlege Dag Berild, som mener produksjonen bør hentes hjem til Norden.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tidligere overlege ved Oslo universitetssykehus Ullevål, Dag Berild, slår alarm om manglende antibiotikautvikling.

– Farmasøytisk industri har abdisert, det er ingen nye antibiotika i kjømda. Industrien tjener mer på medikamenter som pasientene skal ta hver dag, som for eksempel kolesterolsenkende, sier Berild.

Bør produsere i Norden

Berild har arbeidet i mange år med temaet. Han mener mer av antibiotikaproduksjonen bør hentes hjem til Norden.

– Vi har i det siste også fått mangel på «gammeldagse», smalspektrede antibiotika i Norge på grunn av leveringsvansker fra de asiatiske fabrikkene. På sikt bør vi derfor insource produksjon av antibiotika til Norden, mener han.

Ikke imponert

Berild er lite imponert over Helsedirektoratets innsats for å vedlikeholde de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk i sykehus.

– Vi ble lovet oppdateringer annethvert år, men de har ikke kommet. Det ser nå ut som at de har tatt seg sammen og satt i gang revisjon fem år på overtid. Det er ikke bra at det har gått så lang tid.

Den tidligere overlegen mener det er bekymringsfullt at retningslinjene ikke blir oppdatert etter hvert som ny forskning og viten blir tilgjengelig.

– Hvis ikke retningslinjene oppdateres etter hvert som vi får ny viten, mister de sin legitimitet. Det kan virke som de ikke har tatt inn over seg hvor alvorlig problemet er, sier Berild.

Kort behandling like bra

Professoren slår også hull på myten om at man må fullføre en antibiotikakur for å unngå at bakteriene skal bli resistente.

– Alle studiene som er publisert til nå, har vist at kort behandling ikke gir dårligere resultat enn lang behandling. Det er gjort studier på pneumoni, pyelonefritt, peritonitt, ventilator assosiert pneumoni, erysipelas og sepsis. Forutsetningene for kortere behandling er at pasientene responderer klinisk. Det gjelder ikke tuberkulose fordi det er en spesiell bakterie med lang generasjonstid, og vi mangler studier på tilstander som endokarditt og osteomyelitt, forteller Berild.

Dag Berild er redd for at flere vil dø av resistente bakterier enn av kreft i 2050, hvis utviklingen med antibiotikaresistens fortsetter. Men det er lys i enden av tunnelen.

– Vi er på god vei til å redusere antibiotikabruken i Norge. Skal vi få bukt med problemet, må vi tenke globalt og handle lokalt, sier han.

Powered by Labrador CMS