Viruspandemien: Spørsmål og svar

Pandemien rammer norsk arbeidsliv hardt, og mange arbeidstakere må nå i en periode innfinne seg med en annerledes hverdag. Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad gir deg svarene du trenger når det gjelder permittering, lønn, ferie og karantene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Har jeg krav på fri med lønn når jeg må være hjemme med sykt barn, eller fordi barnehagen eller skolen er stengt?

Dette har vi laget et eget notat om, og det finner du her.

Arbeidsgiver har varslet permittering med to dagers varsel. Er det lov?

Reglene om når arbeidsgiver kan permittere er regulert i hovedavtalene mellom YS og arbeidsgiverorganisasjonene (NHO, Virke og andre). Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad påpeker at arbeidsgiver kan permittere kun ved forbigående arbeidsmangel.

– Dersom arbeidsmangelen forventes å bli permanent, kan arbeidsgiver ikke permittere, men må vurdere oppsigelse, sier han.

Ifølge Kambestad må arbeidsgiver drøfte behovet for permittering og hvordan den skal gjennomføres med de tillitsvalgte, før det varsles permittering.

– Permittering må etter hovedavtalene varsles 14 dager før den kan iverksettes. 14-dagers-regelen kan reduseres til to dager, dersom årsaken til arbeidsmangelen er uforutsette hendelser, sier han.

Parat-advokaten understreker at arbeidsmangel som har oppstått som følge av regjeringens tiltak for å hindre spredning av viruset, kan gi grunnlag for permittering med to dagers varsel. Det vil imidlertid kun gjelde de permitteringene som direkte skyldtes nedstengningen. Gradvis oppdragsnedgang og omsetningssvikt vil ikke være grunnlag for å gjennomføre permittering med to dagers varsel.

– Dersom arbeidsgiveren din har gitt to-dagers frist og partene ikke er enige om at situasjonen gir grunnlag for to-dagers varsel, må du som arbeidstaker likevel fratre etter to dager, sier Kambestad. Tvisten om hvorvidt arbeidstaker hadde adgang til dette må tas i etterkant, og kan eventuelt gi grunnlag for erstatningskrav.

Har jeg krav på lønn når jeg blir permittert?

Ordningene som sikrer inntekt i forbindelse med permittering har vært endret en rekke ganger siden mars 2020.

For permitteringer som iverksettes i dag (januar 2021), plikter arbeidsgiver å betale vanlig lønn i 10 dager (arbeidsgiverperiode I). Her gjelder ingen begrensning på lønnens størrelse. Det er også viktig å være klar over at dersom du har en 100 prosent stilling, men bare blir delvis permittert, så har arbeidsgiver lønnsplikt til lønnen tilsvarer ti hele dagers lønn. Er du 50 prosent permittert, vil arbeidsgiver med andre ord ha lønnsplikt i 20 dager.

– Deretter har du som permittert krav på dagpenger. Dagpengesatsen er nå forhøyet slik at du får 80 prosent av lønn opp til 3 G og 62,4 prosent av lønn mellom 3 og 6 G, sier Parat-advokaten. Den forhøyede dagsatsen gjelder frem til 1. april 2021.

Etter du har vært permittert i 30 uker innenfor en periode på 18 måneder, inntrer arbeidsgiverperiode II. Arbeidsgiver vil da ha lønnsplikt i fem kalenderdager unntatt lørdag og søndag, og det tas ikke hensyn til sykdom, fravær eller arbeid. Denne regelen trer i kraft 1. januar 2021. Dagpengene stanses automatisk når arbeidsgiverperiode II inntrer, og gjenopptas automatisk etter utløpet av perioden. Ordningen med 18 dager lønnskompensasjon fra staten som ble innført i mars er nå avviklet.

Jeg har blitt 50 prosent permittert. Hvis jeg senere blir permittert 100 prosent, vil jeg da på nytt få full lønn?

– Nei, det løper ingen ny arbeidsgiverperiode dersom permitteringsgraden økes. Men du må melde fra til NAV slik at dagpengene blir justert, sier Kambestad.

Kan jeg bli permittert når jeg uansett er hjemme fordi jeg er syk?

– Arbeidstakere som er sykemeldt eller har permisjon, skal uansett ikke sysselsettes. Dette betyr at det ikke er grunnlag for å permittere dem. Dersom alle ansatte i bedriften permitteres, vil permitteringen også kunne omfatte de sykmeldte, sier Kambestad.

Parat-advokaten forklarer at permittering er arbeidsgivers rett til å stanse arbeidstakernes arbeidsytelse, og samtidig fri seg fra lønnsplikt. Dette betyr at når arbeidsgiver vil bli kvitt lønnsplikten, må de også frigjøre arbeidstakerens arbeidsplikt.

– Formålet med permittering er altså å frigjøre arbeidsgiver fra lønnsplikt for å verne arbeidsplassen. På dette grunnlaget har arbeidsgiver mulighet for å permittere også sykemeldte ansatte, sier Kambestad.

Eksempel på slike situasjoner kan altså være behovet for å frigjøre seg fra plikten til å betale full lønn til sykemeldte.

– Et annet eksempel på når permittering av sykemeldte kan finne sted, er når andre i bedriften blir permittert. Da vil også de sykemeldte permitteres slik at ikke arbeidsplassen må opprettholde arbeidsoppgaver og lønnsplikt alene for å håndtere det administrative knyttet til de sykemeldte, forklarer Parat-advokaten.

Kambestad forklarer at de sykemeldte som blir permittert vil motta sykepenger etter folketrygdlovens bestemmelser.

– Sykemeldte går med andre ord ikke over på permitteringslønn selv om de skulle bli permittert. Vi kan ikke se at loven om lønnsplikt under permittering vil bety en overgang fra sykepenger til dagpenger, sier han.

I utgangspunktet kan de som er i foreldre- og omsorgspermisjon også permitteres ut ifra samme vurderinger, men ifølge Kambestad vil heller ikke de oppleve endringer når det gjelder utbetalinger etter folketrygdlovens bestemmelser.

– Full lønn fra arbeidsgiver, altså over 6G, og eventuelle andre tilleggsytelser fra arbeidsgiver kan likevel bortfalle etter arbeidsgiverperioden på to dager, på samme måte som for de sykemeldte, understreker Parat-advokaten.

Hva om jeg blir sykemeldt eller har behov for omsorgspenger etter at jeg er permittert?

Ifølge Kambestad er ett av grunnvilkårene for å få sykepenger at du har mistet inntekt som følge av at du ikke kan jobbe på grunn av sykdom.

– Ved permittering er det arbeidsgiver som har avbestilt din arbeidsytelse. Dersom du blir syk etter at du er permittert, har du likevel rett på sykepenger. Sykepengene settes da til det samme som dagpengene frem til permitteringen avsluttes. Deretter får du sykepenger på grunnlag av inntektene før permitteringen startet, forklarer Parat-advokaten.

Dersom du er permittert og syk har NAV nå åpnet for at du kan ha rett på sykepenger istedenfor dagpenger. Blir du syk må du kontakte lege og få sykemelding ifølge Kambestad, og melde deg syk på vanlig måte. Rett til omsorgspenger vurderes på samme måte som sykepenger.

Hva skjer med min fødselspermisjon som skal begynne to uker etter at jeg er permittert?

– Dine rettigheter til fødselspenger etter folketrygdloven skal ikke påvirkes av at du er permittert. Men også her vil eventuelle tilleggsrettigheter fra arbeidsgiver kunne bortfalle som følge av permitteringen, påpeker Kambestad.

Hva skjer med pensjonsordningen min når jeg blir permittert?

Ifølge Kambestad kan permittering få stor betydning for pensjonen din.

– Hovedregelen i pensjonslovene er nemlig at du meldes ut av tjenestepensjonsordningen. Skal man hindre utmelding, må arbeidsgiver ta kontakt med pensjonsleverandør og sørge for at pensjonsavtalen regulerer det. Der enkelt og tar ikke lang tid, sier Parat-advokaten.

Dersom du har ytelsespensjon vil du i stedet få en fripolise.

– Opptjeningen blir avbrutt, og det blir store pensjonstap. Dette er grunnen til at partene i arbeidslivet samlet har henvendt seg til regjeringen med et forslag som skal sikre videre opptjening for dem som er permittert. Også ved uførhet mister man pensjonsdekning, og denne problemstillingen er også tatt opp i henvendelsen til regjeringen, forklarer Kambestad.

Jeg jobber i Norge, men bor i Sverige. Hva har jeg krav på når jeg er permittert?

Parat-advokaten understreker at dersom du arbeider i Norge vil du normalt også være medlem av folketrygden her.

– Ved permittering vil du som EØS-borger ha krav på de samme ytelsene som om du var bosatt i Norge. Det betyr at du skal ha ytelser etter folketrygdloven på lik linje med dine kolleger som bor i Norge, forklarer Kambestad.

Har jeg krav på lønn eller sykepenger når jeg er plassert i karantene?

Kambestad understreker at dersom du er plassert i karantene og kan arbeide hjemmefra, vil du oppfylle din arbeidsplikt og ha krav på lønn som normalt. Dette følger av prinsippet om ytelse (arbeid) mot ytelse (lønn).

– Dersom du er i karantene og er syk, vil du nå ha krav på sykepenger. Dersom du er pålagt karantene og er frisk, men likevel ikke kan jobbe som normalt hjemmefra, har du nå også krav på sykepenger, sier han.

Parat-advokaten minner om at mer informasjon om dette finnes på NAVs hjemmesider.

– NAV godtar nå pålagt karantene etter helsemyndighetenes pålegg som sykemelding. Du vil få sykemelding av lege uten personlig fremmøte, og regjeringens regler om karantene faller innenfor dette. I tillegg er arbeidsgiverperioden ved sykemelding nedsatt til tre dager for fravær fra arbeidet som skyldes covid-19-pandemien, sier Kambestad.

Skal eller må arbeidsgiver følge ansiennitet ved permitteringer?

Ifølge Parat-advokaten skal arbeidsgiver ta utgangspunkt i ansiennitet ved utvelgelsen av hvilke arbeidstakere som skal permitteres.

– Ansiennitetsrekkefølgen kan fravikes dersom det foreligger saklig grunn. En saklig begrunnelse for å fravike ansienniteten, kan for eksempel være at arbeidsgiver har behov for å beholde enkelte arbeidstakere som har en kritisk funksjon eller kompetanse, sier Kambestad.

Han forklarer at det i situasjonen som nå har oppstått er mange ansatte som har behov for fri for å ta seg av egne barn som ellers skulle vært i barnehage eller skole.

– Dette vil også kunne vektlegges ved valg av hvem som skal permitteres, sier Parat-advokaten.

Jeg har bestilt utenlandsferie. Kan arbeidsgiver nekte meg å reise? Eller kan det få konsekvenser for arbeidsforholdet mitt dersom jeg blir satt i karantene når jeg kommer hjem?

Kambestad påpeker at dersom reise til utlandet medfører at du ikke kan oppfylle din del av arbeidsavtalen i ti dager etter hjemkomst, vil arbeidsgiver kunne nekte deg å reise.

– Myndighetenes råd er nå at man ikke reiser til utlandet, men mindre det er strengt nødvendig. Man blir pålagt 10 dagers obligatorisk karantene, og med mindre man har avtalt med arbeidsgiver å ha ferie i 10 ekstra dager, eller annet lovlig fravær, vil reise innebære ulovlig fravær som kan få arbeidsrettslige konsekvenser, sier han.

Jeg har avtalt ferie – har jeg krav på å få utsatt denne?

– Karantenereglene og reiseforbudet griper ikke inn i avtale om ferieavvikling. Dersom ferien skal flyttes, må det skje etter avtale med arbeidsgiver, sier Kambestad.

Du kan lese mer om denne problemstillingen og andre ferierelaterte spørsmål her.

Jeg er i oppsigelsestid. Kan arbeidsgiver permittere meg?

Dersom arbeidsforholdet opphører i permitteringstiden, plikter du som arbeidstaker, ifølge Kambestad, å utføre arbeid i oppsigelsestiden.

– Du vil da ha rett til full lønn. Dette følger av Hovedavtalen. Arbeidstakere som er sagt opp før permittering skjer, vil også ha rett til å utføre arbeid og motta lønn i oppsigelsestiden. Slik sett vil det ikke bli tale om permittering i dette tilfellet, forklarer han.

Hvor raskt kan arbeidsgiver be meg om å møte på arbeid igjen? Hvilken frist er det?

Parat-advokaten påpeker at arbeidsgiver plikter å tilbakekalle de ansatte til arbeid så snart det er mulighet for sysselsetting.

Selv om behovet for arbeidskraft kun varer en begrenset periode, plikter de ansatte å stille på arbeid.

– Hvilken frist som skal gis til de ansatte før de må stille til arbeid, er ikke regulert i lov eller hovedavtale. Normalt opereres det med én til to dagers frist, men både kortere og lengre frister kan gis. Her vil det kunne være variasjoner i hva som er praktisk mulig for de ulike stillingene, og en forutsetning er at det tar hensyn til at enkelte kan ha problemer med kortere frister, sier Kambestad.

Kan jeg ta annen jobb mens jeg er permittert?

Ifølge Kambestad er du som permittert er fritatt for din arbeidsplikt. Dette innebærer at du er fristilt til å ta annet arbeid.

– Merk at enkelte arbeidsavtaler har klausuler som forutsetter samtykke til å jobbe for andre arbeidsgivere. Ved permittering er også denne forpliktelsen midlertidig opphevet. Likevel vil lojalitetshensyn tilsi visse begrensninger knyttet til arbeid i konkurrerende virksomheter. Ved tvil, ta kontakt med Parats juridiske avdeling for vurdering, sier Parat-advokaten.

Kan jeg melde meg som frivillig til å bli permittert, selv om jeg har lengst ansiennitet?

– Ja, du kan henvende deg til arbeidsgiver og si at du ønsker å bli permittert. Arbeidsgiver må da ta hensyn til dette. Det er likevel opp til arbeidsgiver å bestemme om du skal permitteres, eller om det er behov for din arbeidskraft, understreker Kambestad.

Hva er kontingenten hos Parat for permitterte?

Medlem som permitteres 100 prosent skal ikke betale kontingent. Kontingentfritaket gjelder fra dag èn uten lønn fra arbeidsgiver.

Det betyr at den permitterte heller ikke skal betale kontingent som ikke yrkesaktiv (p.t. kr. 510,- per år).

Medlem som blir delvis permittert, skal betale normal kontingent av deltidslønnen. (1,2 prosent, maksimum 510,-, eller 1,4 prosent, maksimum 597,- for medlemmer av en underorganisasjon + eventuell andel av lokal kontingent til "klubbkassen".)

Så lenge arbeidsgiver betaler lønn, skal det trekkes vanlig kontingent. Inntil den ansatte blir permittert skal arbeidsgiver trekke kontingent som vanlig. Det gjelder også de 2 første dagene arbeidsgiver har lønnsplikt etter at permitteringen er iverksatt.

Har jeg krav på dagpenger i friperioden som turnusarbeider?

– Turnusarbeidere veksler mellom arbeidsintensive perioder på jobb og perioder med fri. Hvis du har opparbeidet fri når du blir permittert, må du avspasere fridager før du permitteres. Dette gjelder uavhengig om du er i arbeidsperioden eller friperioden når du blir permittert, sier Kambestad.

Han understreker at dette innebærer at arbeidsgiver først må dekke lønnen i avspaseringsperioden før du permitteres.

– Dersom du permitteres i arbeidsperioden skal du også avspasere opptjente fridager for de dagene som er arbeidet før du mottar dagpenger. Hvis permitteringen blir avsluttet mens du er i friperioden av en turnus, og du derfor ikke kan gå tilbake til arbeidet med en gang, har du rett til dagpenger frem til du gjenopptar arbeidet, sier Kambestad.

Har jeg krav på dagpenger som permittert hvis jeg jobber i Norge og bor i et annet EØS-land?

Ifølge Parat-advokaten er utgangspunktet at en må være arbeidssøkende i Norge for å motta dagpenger.

– Dagpengene kan en ta med ut til annet EØS-land i inntil tre måneder. Det gjelder derimot et unntak for permitterte som ikke har krav på dagpenger, med mindre du er grensearbeider. Forutsetningen for å være grensearbeider er at du bor i et EØS-land, men arbeider og reiser hjem minst en gang i uken. Du skal da være medlem av trygdeordningen i Norge, hvilket også er et vilkår for dagpenger, sier Kambestad.

For nærmere informasjon, se NAVs nettsider:

nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/relatert-informasjon/bo-i-ett-eos-land-og-arbeide-i-et-annet

nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/relatert informasjon/soke-arbeid-i-et-annet-eos-land-med-norske-dagpenger

Har jeg rett til å velge å gå i karantene, selv om verken myndighetene eller arbeidsgiver pålegger meg det?

– Dersom du på eget initiativ velger å isolere deg i hjemmet på grunn av smittefare, har du normalt ikke rett til sykepenger eller lønn fra arbeidsgiver, sier Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad.

Powered by Labrador CMS