40 arbeidstakerorganisasjoner er parter i hovedtariffavtalen for kommunesektoren. Disse representeres av de fire hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio kommune, YS kommune og Akademikerne kommune. Kommunenes interesseorganisasjon KS representerer arbeidsgiversiden.

Oppgjøret omfatter om lag 422.000 ansatte som utfører rundt 343.000 årsverk. 39 prosent av disse er innenfor helse- og sosialsektoren, 33 prosent er i skolesektoren, og 10 prosent jobber innenfor barnehagesektoren.

Økt kjøpekraft – betydelig og solid reallønnsvekst
De fire hovedsammenslutningene har en ting til felles – et krav om reallønnsvekst for sine medlemmer. Samtidig påpeker arbeidstakersiden at rammen fra privat sektor utelukkende må sees på som en norm, og ikke et tak, for oppgjøret i KS området.

Les også: KS området: Krever betydelig reallønnsvekst

Forhandlingsleder for KS, Tor Arne Gangsø, understreker at årets mellomoppgjør må svare på de viktigste kompetanse- og rekrutteringsutfordringene i kommunesektoren. For å få til dette, mener KS at den økonomiske rammen må fordeles mellom prioriterte sentrale lønnstillegg og en lokal pott som gjør kommuner og fylkeskommuner i stand til å gjøre egne prioriteringer.

–Vi vet at ikke minst endringer i befolkningssammensetningen vil føre til økt behov for kommunale tjenester, særlig innenfor helse- og omsorgsektoren. Samtidig stilles det stadig høyere krav til ansattes kompetanse. Rekrutteringsutfordringene varierer fra kommune til kommune og region til region, men det er gjennomgående mest krevende å rekruttere og beholde fag-, universitets- og høyskoleutdannede innenfor helse- og omsorgssektoren, sier Gangsø på vegne av KS.

Selv om partene på arbeidstakersiden er samstemte i kravet om økt kjøpekraft og en solid og betydelig reallønnsvekst – er det uenighet om hvilke grupper som skal prioriteres.

Mens Akademikerne krever et ekstra løft for lektorene, mener LO at årets største løft bør gå til grupper hvor kvinneandelen er høyest for å sikre likelønn. YS krever reallønnsvekst for fagarbeidere og særlig løft for fagskole- og høyskoleutdannede, mens Unio på sin side mener høyt utdannede, som lærere og sykepleiere, må få høyere lønnsvekst enn de andre yrkesgruppene i år.

Frontfaget en norm som kan brytes
På spørsmål fra Parat24 sier leder av Unio kommune, Steffen Handal, at det er mulig å se for seg at enten enkeltgrupper eller hele KS området kommer i havn med en ramme som er høyere enn de 3,2 prosentene som ble resultatet i oppgjøret i privat sektor.

Nestleder i YS kommune, Trond Ellefsen, sier til Parat24 at frontfaget er en norm og ikke et tak for oppgjøret i kommunal sektor.
– Om en gruppe, eller en sektor, har særegne utfordringer eller har sakket akterut må det være rom for at gruppen eller sektoren prioriteres utover rammen som settes gjennom frontfaget. Det er absolutt grupper innenfor KS området som tilhører denne kategorien, sier han.

Krevende utfordringer
Mellomoppgjør handler normalt bare om lønn og økonomi. Årets mellomoppgjør i kommunesektorene er mer omfattende fordi partene skal tariffeste regelverket som følger av pensjonsavtalen partene inngikk 3. mars i fjor.

Selv om partene sier de forutsetter at lovproposisjonen regjeringen har lagt frem, er i tråd med avtalen som er inngått – blir det blant annet fra LO sådd tvil ved om dette er tilfelle.

Samtidig står sektoren overfor krevende utfordringer knyttet til rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, noe som bekymrer både arbeidsgiver og arbeidstakersiden.

Les også: Enighet om ny offentlig tjenestepensjon
Les også: Spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon