Forsvar

Nestleder i Parat forsvar, Eivind Olsen, sier dette er tiden for at Forsvaret bruker rett personell til rett tid. Han deltok i høring om langtidsplanen for Forsvaret torsdag.

– Sivile der vi kan, militære der vi må

Torsdag deltok nestleder i Parat forsvar, Eivind Olsen, i høringsrunde på Stortinget for å gi forbundets innspill til regjeringens foreslåtte langtidsplan for forsvarsektoren. 

Publisert Sist oppdatert

Dette er hovedelementene i langtidsplanen for Forsvaret


Regjeringen vil samlet bruke 1624 milliarder kroner på forsvaret av Norge de neste tolv årene.

I 2036 vil forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort som det er i dag, målt i reell kroneverdi.

Øke beholdningene av ammunisjon og materiell, vedlikeholde bygninger og viktig infrastruktur, å øke kapasiteten til å ta imot allierte og ansette flere folk.

Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4.600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4.600 flere ansatte, og et stort kompetanseløft.

Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, minimum fem ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy.

Regjeringen vil kjøpe langtrekkende luftvern som skal beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. 

Parat forsvar er positive til at det nå sendes så tydelige signaler om å styrke norsk forsvar. Olsen trekker frem at Forsvaret nå bedre må utnytte ressursene som finnes, og arbeide aktivt for å være en attraktiv arbeidsplass i fremtiden. 

– Vi står foran en eldrebølge i forsvarsektoren. Både på sivil og på militær side. Det gjør at det er viktig at vi klarer å beholde de vi har. Antallet som skal rekrutteres de neste årene er allerede høyt, uttalte Olsen i høringen. 

Han trekker frem at avklaringer rundt pensjon i forsvarssektoren må på plass, da flere oppgir pensjonsordningene som en grunn til at de slutter i sektoren. 

– Vi vet at forsvarssektoren mister mye folk. Mange av de som slutter oppgir pensjonsordningen som sluttårsak. Foreslått pensjonsordning for de med særalder legger ikke til rette for å re-rekruttere de som tidligere har jobbet i forsvarssektoren, sa Olsen. 

– Sivile der vi kan, militære der vi må

Olsen sier videre at det nå  blir viktig å prioritere hvilken kompetanse som benyttes hvor i Forsvaret. Parat forsvar mener flere av rollene som i dag dekkes av militært ansatte, kunne vært fordelt sivile. 

– Skal vi klare å styrke Forsvaret i tråd med langtidsplanen, mener vi det er på tide at vi bruker sivilt personell der vi kan, og at militært ansatte prioriteres i stillinger der det kreves militær kompetanse. I de senere år har for mange sivile stillinger blitt konvertert til militære stillinger, og sa videre: 

– Skal vi klare å levere økt operativ evne, er vi avhengige av at hele forsvaret fungerer. Det betyr at de som skal støtte oppunder de som jobber operativt er dimensjonert i forhold til den strukturen de skal støtte, sa Olsen i høringen. 

Powered by Labrador CMS