Justissektoren frykter for totalberedskap og saksbehandlingstid

– Politiet er en sentral aktør i landets totalberedskap. Vi har ansvaret for å trygge samfunnet i fred, krise og ved væpnet konflikt, herunder også et stort ansvar for å håndtere hybride trusler, sier leder i Norges Politilederlag (NPL), Kjetil Ravlo.

Torsdag deltok han i høring om statsbudsjettet i justiskomiteen på Stortinget.

Budsjettkutt og økt detaljstyring kan gi store konsekvenser

Ravlo sier det er bra forsvaret styrkes og at regjeringen legger opp til en politikk der inflasjonen skal ned.

– Samtidig er det problematisk at bevilgningene til politiet kuttes med 57, 8 millioner kroner, sier han.

Regjeringen påpeker i sitt budsjettforslag at kuttene i hovedsak handler om færre konsulenttjenester og mindre byråkrati.

– Mindre byråkrati er noe vi i utgangspunktet ønsker velkommen, men det forutsetter en konsekvensvurdering. Omprioriteringene og kuttene er så omfattende og på et så detaljert nivå at vi frykter det går ut over handlingsrommet til politiet, sier Ravlo.

Han mener de usikre tidene vi nå opplever i verden gjør at budsjettkutt kan få store konsekvenser.

– Vi er nå inne i den mest ustabile og krevende sikkerhetspolitiske situasjonen globalt siden andre verdenskrig. Da mener vi det er problematisk med kutt. Lavere bevilgninger og mer politisk detaljstyring kan føre til en dårligere polititjeneste både i by og bygd. Vi fraråder også å opprette flere tjenestesteder, basert på fremlagt statsbudsjett for 2023, sier Ravlo.

Ønsker mål fremfor detaljstyring

Leder i Parat politi Einar Follesøy Kaldhol deltok også i torsdagens høring. Han reagerer i likhet med Ravlo på detaljstyringen som ligger i de foreslåtte omprioriteringene for 2023.

– Vi ønsker at det settes mål og forventninger til resultat i stedet for å detaljstyre politiets arbeidsform. Det er også krevende at det blir tegnet et bilde av administrasjonen i politiet som et pengesluk som bare kan legges ned. Dette byråkratiet er helt essensielt for at politiet skal kunne levere på sitt samfunnsoppdrag. Det er premissleverandør for likebehandling og garantisten for en felles standard, sier Kaldhol.

Han mener at et kutt i byråkratiet må skjer i et forsvarlig tempo, men at det nå går altfor fort. Han synes også det er problematisk at politiet skal kutte konsulentbruken når det er nesten umulig å få tak i kvalifiserte ansatte som kan fylle faste stillinger uten å sprenge lønnsbudsjettet.

– Utfordringen er å få tak i folk. Politiet har svært avanserte datatjenester som krever spesialisert og høy utdanning. Det er vanskelig å rekruttere it- utdannende til politiet fordi lønnsnivået i bransjen ellers er skyhøyt. Når vi i tillegg blir presset på å ikke bruke konsulenter, føler vi oss låst, sier Kaldhol.

Han er også bekymret for at omdisponeringen av midler vil medføre at politiets fagmiljøer innen sivil rettspleie, utlendingsforvaltning, pass og ID blir salderingsposter.

– Det er de største enhetene med mest publikumskontakt som vil få kuttene. Det vil bli merkbart for mange, påpeker Kaldhol.

Domstolene frykter økt saksbehandlingstid

Leder i Parat domstolene Rita Boine mener budsjettforslaget vil gi domstolene for lite midler, noe som kan føre til lengre saksbehandlingstid.

– Med økte energi- og husleiekostnader vil underdekningen føre til interne justeringer. Vi er bekymret for at dette fører til ansettelsesstopp i domstolene. Med færre dommere og saksbehandlere vil saksbehandlingstiden øke, noe som blant annet vil føre til svekket rettssikkerhet for offer og tiltalte i straffesaker, sier leder i Parat domstolene Rita Boine.

Boine frykter også for vedlikeholdet av og sikkerheten ved de ulike rettsstedene i Norge.

– Rettssteder skal bestå, men blir ikke tildelt midler for vedlikehold og ombygginger. Det vil gå ut over både universell utforming og sikkerheten. Det er for eksempel flere rettssteder som ikke har indre og ytre sone.

Sonene er et sikkerhetstiltak. Den ytre sonen er lett tilgjengelig for alle. Publikumsdelen i en rettssal er for eksempel del av ytre sone. Den indre sonen har langt strengere adgangskontroll og alle må gjennom spesielle låsesystemer for å komme inn

Flere rettssteder trenger sikkerhetsoppgraderinger.

– Det er også et sterkt behov for styrke sikkerheten ved å etablere sikkerhetskontroll i Bergen tinghus, Trondheim tinghus, Stavanger tinghus, Skien tinghus, Borgarting lagmannsrett og Gulating lagmannsrett, sier Boine.

Domstolsstruktur og digitalisering

Boine er skuffet over at regjeringen ikke sier noe om domstolsstrukturen i statsbudsjettet.

– Vi forventer at midler følger en eventuell reversering, men det er ingen ekstra bevilgning i regjeringens forslag til statsbudsjett, sier hun.

Boine mener også den planlagte digitaliseringen av rettssalene må vike hvis budsjettet blir vedtatt. I dag er kun 30 prosent av rettssalene digitaliserte.

– Hvis budsjettforslaget blir stående, frykter vi at den vedtatte investeringsplanen legges bort og rettsalene vil ikke kunne tilpasses den digitale virkeligheten som planlagt, sier hun.