Fafo: Utfordringer og ulikheter med arbeidsinnvandring fra land utenfor EU
En ny rapport viser at arbeidskraft som kommer utenfor EU/EØS oftere blir utnyttet i arbeidslivet. Særlig Øst-Europeiske land er gjengangere. Antallet arbeidsinnvandrere i kategorien er økende, ifølge FAFO.
En av de mest sårbare gruppene av arbeidere innenfor EU/EØS består av arbeidere fra land utenfor EU, som blir utstasjonert fra én EU-medlemsstat til en annen. De er med andre ord på oppdrag i et annet EU-land, men kommer selv typisk ikke fra et EU-land.
Utstasjonering fra tredjeland er et stadig mer utbredt fenomen, men problemet ser ut til å unnslippe oppmerksomhet i mange land, skriver Fafo.
Tredjelandsborgere som blir utstasjonert innenfor EU er hovedsakelig ansatt i bygg- og anleggs-, transport- og jordbrukssektorene.
Ifølge en rapport fra European Labour Authority er det registrert omfattende misbruk av praksiser knyttet til utstasjonering, som sosial svindel, falsk utstasjonering, postkasseselskaper, uregistrert arbeid og komplekse kontraktsordninger.
Se hele webinaret her
Vanskelig å fange opp
For myndighetene i mottakerlandet ligger en av de største utfordringene i å avgjøre om en utstasjoneringssituasjon er ekte. Dette kan være vanskelig for utstasjonerte EU-borgere, men enda mer for tredjelandsborgere, siden både de juridiske reglene og den praktiske situasjonen kan være vanskelig å forstå.
I Norge er det ingen meldingssystem for utstasjonerte arbeidere hos Arbeidstilsynet, og inspeksjoner av tredjelandsborgere er særlig problematisk, og blir ofte sammenlignet med "svarte hull".
Øst-Europa gjenganger
På grunn av delt kompetanse mellom EU og medlemsstatene når det gjelder innvandringslovgivning, ser nasjonale forskrifter ut til å legge til rette for utstasjonering av tredjelandsborgere i noen land mer enn andre, der utstasjonering av tredjelandsborgere fra for eksempel Polen, Litauen og Slovenia ser ut til å være vanligere enn fra andre land.
