Nye restriksjoner – hvilke regler gjelder nå?

Reglene om når arbeidsgiver kan permittere er regulert i hovedavtalene mellom YS og arbeidsgiverorganisasjonene (NHO, Virke og andre). Her følger det at arbeidsgiver kan permittere kun ved forbigående arbeidsmangel. Dersom arbeidsmangelen forventes å bli permanent, kan arbeidsgiver ikke permittere, men heller vurdere oppsigelse.

Arbeidsgiver må da drøfte behovet for permittering og hvordan den skal gjennomføres med de tillitsvalgte, før det varsles permittering.

– Permittering må etter hovedavtalene varsles 14 dager før den kan iverksettes. 14-dagers-regelen kan reduseres til to dager, dersom årsaken til arbeidsmangelen er uforutsette hendelser.

Arbeidsmangel som har oppstått som følge av regjeringens tiltak for å hindre spredning av viruset, kan etter en konkret vurdering gi grunnlag for permittering med to dagers varsel. Det vil imidlertid kun gjelde de permitteringene som direkte skyldtes nedstengningen. Gradvis oppdragsnedgang og omsetningssvikt vil ikke være grunnlag for å gjennomføre permittering med to dagers varsel.

Forhold som kan danne grunnlag for to-dagers varslingsfrist:

• Myndighetsnedstegningsvedtak

• Nedstenging som følge av reiserestriksjoner

• Nedstenging som følge av forsamlingsbegrensninger

– Dersom arbeidsgiveren din har gitt to-dagers frist og partene ikke er enige om at situasjonen gir grunnlag for to-dagers varsel, må du som arbeidstaker likevel fratre etter to dager. Tvisten om hvorvidt arbeidstaker hadde adgang til dette må tas i etterkant, og kan eventuelt gi grunnlag for erstatningskrav.

Ordningene som sikrer inntekt i forbindelse med permittering, har vært endret en rekke ganger siden mars 2020.

For permitteringer som iverksettes i dag (desember 2021), plikter arbeidsgiver å betale vanlig lønn i 10 dager. Dette er foreslått endret til 15 dager fra 1. mars 2022. Her gjelder ingen begrensning på lønnens størrelse. Det er også viktig å være klar over at dersom du har en 100 prosent stilling, men bare blir delvis permittert, så har arbeidsgiver lønnsplikt til lønnen tilsvarer ti hele dagers lønn. Er du 50 prosent permittert, vil arbeidsgiver med andre ord ha lønnsplikt i 20 dager.

– Deretter har du som permittert krav på dagpenger. Dagpengesatsen er nå forhøyet slik at du får 80 prosent av lønn opp til 3 G og 62,4 prosent av lønn mellom 3 og 6 G. Den forhøyede dagsatsen gjelder frem til 31. februar 2022.

Ordningen med avkortet ventetid og 18 dager lønnskompensasjon fra staten som ble innført i mars er nå avviklet. Dette innebærer at du etter de første 10 arbeidsdagene må vente i 3 dager før du får dagpenger fra NAV.

Kravet til tidligere inntekt for å opparbeide rett til dagpenger er redusert fra 1,5 G (159 598 kr) til 0,75 G (79 799 kr). Dette er et tiltak for å sikre deltidsansatte. Beregningen tar utgangspunkt i inntekten du har hatt de siste 12 avsluttede kalendermånedene før du søkte om dagpenger.

Dersom inntekten her er for lav, vil en likevel ha krav på dagpenger dersom samlet inntekt de siste 36 avsluttede kalendermånedene er på 2,25 G (239 398 kr) eller mer.

Denne ordningen iverksettes så snart det lar seg praktisk løse, og er ment å vare ut februar 2022.

– Nei, det løper ingen ny arbeidsgiverperiode dersom permitteringsgraden økes. Men du må melde fra til NAV slik at dagpengene blir justert.

Arbeidstakere som er sykemeldt eller har permisjon, skal uansett ikke sysselsettes. Dette taler for at det ikke er behov for å permittere dem.

Bakgrunnen for permittering er derimot to-delt. Permittering er arbeidsgivers rett til å stanse arbeidstakernes arbeidsytelse, og samtidig fri seg fra lønnsplikt. Dette betyr at når arbeidsgiver vil bli kvitt lønnsplikten, må de også frigjøre arbeidstakerens arbeidsplikt.

– Formålet med permittering er altså å frigjøre arbeidsgiver fra lønnsplikt for å verne arbeidsplassen. På dette grunnlaget har arbeidsgiver i en presset økonomisk situasjon mulighet for å permittere også sykemeldte ansatte.

Eksempel på slike situasjoner kan altså være behovet for å frigjøre seg fra plikten til å betale full lønn til sykemeldte.

De sykemeldte som blir permittert vil motta sykepenger etter folketrygdlovens bestemmelser.

– Sykemeldte går med andre ord ikke over på permitteringslønn selv om de skulle bli permittert. Vi kan ikke se at loven om lønnsplikt under permittering vil bety en overgang fra sykepenger til dagpenger.

I utgangspunktet kan de som er i foreldre- og omsorgspermisjon også permitteres ut fra samme vurderinger, men de vil heller ikke de oppleve endringer når det gjelder utbetalinger etter folketrygdlovens bestemmelser.

– Full lønn fra arbeidsgiver, altså over 6G, og eventuelle andre tilleggsytelser fra arbeidsgiver kan likevel bortfalle etter arbeidsgiverperioden på to dager, på samme måte som for de sykemeldte.

Ett av grunnvilkårene for å få sykepenger at du har mistet inntekt som følge av at du ikke kan jobbe på grunn av sykdom.

– Ved permittering er det arbeidsgiver som har avbestilt din arbeidsytelse. Dersom du blir syk etter at du er permittert, har du likevel rett på sykepenger. Sykepengene settes da til det samme som dagpengene frem til permitteringen avsluttes. Deretter får du sykepenger på grunnlag av inntektene før permitteringen startet.

Dersom du er permittert og syk har NAV nå åpnet for at du kan ha rett på sykepenger istedenfor dagpenger. Blir du syk må du kontakte lege og få sykemelding, og melde deg syk på vanlig måte. Rett til omsorgspenger vurderes på samme måte som sykepenger.

– Dine rettigheter til fødselspenger etter folketrygdloven skal ikke påvirkes av at du er permittert. Men også her vil eventuelle tilleggsrettigheter fra arbeidsgiver kunne bortfalle som følge av permitteringen.

Permittering kan få stor betydning for pensjonen din.

– Hovedregelen i pensjonslovene er nemlig at du meldes ut av tjenestepensjonsordningen ved permittering utover en måned. Skal man hindre utmelding, må arbeidsgiver ta kontakt med pensjonsleverandør og sørge for at pensjonsavtalen regulerer det. Der enkelt og tar ikke lang tid.

Arbeidsgiver vil få premiefritak, men uføredekningen vil fortsatt gjelde dersom arbeidsuførhet oppstår under permitteringen. Hvis arbeidsgiver ikke sørger for at pensjonsavtalen opprettholdes, skal du få et brev fra forsikringsselskapet med tilbud om fortsettelsesforsikring. Forsikringen vil da fortsette ved gjenopptakelse av arbeidet uten karensperiode og behov for ny egenerklæring.

Dersom du har ytelsespensjon vil du få en fripolise dersom arbeidsgiver ikke opprettholder ordningen og du derfor meldes ut.

– Opptjeningen blir avbrutt, og det blir store pensjonstap.

Dersom du arbeider i Norge, vil du normalt også være medlem av folketrygden her.

– Ved permittering vil du som EØS-borger ha krav på de samme ytelsene som om du var bosatt i Norge. Det betyr at du skal ha ytelser etter folketrygdloven på lik linje med dine kolleger som bor i Norge.

Dersom du er plassert i karantene og kan arbeide hjemmefra, vil du oppfylle din arbeidsplikt og ha krav på lønn som normalt. Dette følger av prinsippet om ytelse (arbeid) mot ytelse (lønn).

– Dersom du er i karantene og er syk, vil du nå ha krav på sykepenger. Dersom du er pålagt karantene og er frisk, men likevel ikke kan jobbe som normalt hjemmefra, har du nå også krav på sykepenger.

– NAV godtar nå pålagt karantene etter helsemyndighetenes pålegg som sykemelding. Du vil få sykemelding av lege uten personlig fremmøte, og regjeringens regler om karantene faller innenfor dette. I tillegg er arbeidsgiverperioden ved sykemelding nedsatt til tre dager for fravær fra arbeidet som skyldes covid-19-pandemien.

Mer informasjon om dette finnes på NAVs hjemmesider.

Arbeidsgiver som er bundet av ansiennitetsprinsippet skal ta utgangspunkt i ansiennitet ved utvelgelsen av hvilke arbeidstakere som permitteres.

– Ansiennitetsrekkefølgen kan fravikes dersom det foreligger saklig grunn. En saklig begrunnelse for å fravike ansienniteten, kan for eksempel være at arbeidsgiver har behov for å beholde enkelte arbeidstakere som har en kritisk funksjon eller kompetanse, eller verne ansatte som vil rammes hardere enn andre av permittering.

I perioder har myndighetenes råd vært at man ikke bør reiser til utlandet, men mindre det er strengt nødvendig. Ved reiser der en før utreise er kjent med at en vil blir pålagt obligatorisk karantene ved hjemkomst, må reisen avklares med arbeidsgiver. Hvis ikke vil reisen kunne medføre ulovlig fravær, som vil kunne sanksjoneres av arbeidsgiver.

– Karantenereglene og reiseforbudet griper ikke inn i avtale om ferieavvikling. Dersom ferien skal flyttes, må det skje etter avtale med arbeidsgiver.

Du kan lese mer om denne problemstillingen og andre ferierelaterte spørsmål her.

For å sikre at det store antallet arbeidstakere som har vært permittert, også skal ha anledning til å avvikle ferie, har Stortinget bestemt at det skal utbetales feriepenger i 2022 for dem som mottok dagpenger i 2021.

Det er derimot ikke utarbeidet regler for beregning og utbetaling enda. Det forventes at feriepengene utgjør 10,2 % av de utbetalte dagpengene, og at det utbetales av NAV innen utgangen av mai 2022.

Ettersom dagpengene, og derved beregningsgrunnlaget for feriepenger, er lavere enn din ordinære lønn, vil feriepengene bli lavere enn normalt for de som får feriepenger beregnet av dagpenger. Ettersom feriepengen ikke fullt ut dekker lønnsbortfallet ved ferien, kan du motsette deg avvikling av denne delen av ferien.

Dersom arbeidsforholdet opphører i permitteringstiden, plikter du som arbeidstaker å utføre arbeid i oppsigelsestiden.

– Du vil da ha rett til full lønn. Dette følger av hovedavtalen.

Arbeidstakere som er sagt opp før permittering skjer, vil også ha rett til å utføre arbeid og motta lønn i oppsigelsestiden. Slik sett vil det ikke bli tale om permittering i dette tilfellet.

Arbeidsgiver plikter å tilbakekalle de ansatte til arbeid så snart det er mulighet for sysselsetting.

Selv om behovet for arbeidskraft kun varer en begrenset periode, plikter de ansatte å stille på arbeid.

– Hvilken frist som skal gis til de ansatte før de må stille til arbeid, er ikke regulert i lov eller hovedavtale. Normalt opereres det med én til to dagers frist, men både kortere og lengre frister kan gis. Her vil det kunne være variasjoner i hva som er praktisk mulig for de ulike stillingene, og en forutsetning er at det tar hensyn til at enkelte kan ha problemer med kortere frister.

Som permittert er fritatt for din arbeidsplikt. Dette innebærer at du er fristilt til å ta annet arbeid.

– Merk at enkelte arbeidsavtaler har klausuler som forutsetter samtykke til å jobbe for andre arbeidsgivere. Ved permittering er også denne forpliktelsen midlertidig opphevet. Likevel vil lojalitetshensyn tilsi visse begrensninger knyttet til arbeid i konkurrerende virksomheter. Ved tvil, ta kontakt med Parats juridiske avdeling for vurdering.

– Ja, du kan henvende deg til arbeidsgiver og si at du ønsker å bli permittert. Arbeidsgiver må da ta hensyn til dette. Det er likevel opp til arbeidsgiver å bestemme om du skal permitteres, eller om det er behov for din arbeidskraft.

Medlem som permitteres 100 prosent skal ikke betale kontingent. Kontingentfritaket gjelder fra dag én uten lønn fra arbeidsgiver.

Det betyr at den permitterte heller ikke skal betale kontingent som ikke yrkesaktiv (p.t. kr. 510,- per år).

Medlem som blir delvis permittert, skal betale normal kontingent av deltidslønnen. (1,2 prosent, maksimum 510 kroner, eller 1,4 prosent, maksimum 597 kroner for medlemmer av en underorganisasjon + eventuell andel av lokal kontingent til "klubbkassen".)

Så lenge arbeidsgiver betaler lønn, skal det trekkes vanlig kontingent. Inntil den ansatte blir permittert skal arbeidsgiver trekke kontingent som vanlig. Det gjelder også de to første dagene arbeidsgiver har lønnsplikt etter at permitteringen er iverksatt.

Turnusarbeidere veksler mellom arbeidsintensive perioder på jobb og perioder med fri. Hvis du har opparbeidet fri når du blir permittert, må du avspasere fridager før du permitteres. Dette gjelder uavhengig om du er i arbeidsperioden eller friperioden når du blir permittert.

Dette innebærer at arbeidsgiver først må dekke lønnen i avspaseringsperioden før du permitteres. Dersom du permitteres i arbeidsperioden skal du også avspasere opptjente fridager for de dagene som er arbeidet før du mottar dagpenger.

Hvis permitteringen blir avsluttet mens du er i friperioden av en turnus, og du derfor ikke kan gå tilbake til arbeidet med en gang, har du rett til dagpenger frem til du gjenopptar arbeidet.

I utgangspunktet må en være arbeidssøkende i Norge for å motta dagpenger.

Dagpengene kan en ta med ut til annet EØS-land i inntil tre måneder. Det gjelder derimot et unntak for permitterte som ikke har krav på dagpenger, med mindre du er grensearbeider.

Forutsetningen for å være grensearbeider er at du bor i et EØS-land, men arbeider og reiser hjem minst en gang i uken. Du skal da være medlem av trygdeordningen i Norge, hvilket også er et vilkår for dagpenger.

Dersom du på eget initiativ velger å isolere deg i hjemmet på grunn av smittefare, har du normalt ikke rett til sykepenger eller lønn fra arbeidsgiver.