Velkommen til YS' frokostmøte 8. mars Illustrasjonsfoto: YS
Kvinnehelse tema for YS’ 8. mars arrangement
I forrige uke la Kvinnehelseutvalget frem sin utredning, og 8. mars klokken 09.30 kommer utvalgsleder, Christine Meyer, til YS for å fortelle om utvalgets funn. Arrangementet skjer fysisk i YS-huset og digitalt via Facebook Live. Opptaket vil også være tilgjengelig etter at arrangementet er avsluttet. Velkommen
Utvalgets rapport, «Den store forskjellen: Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse», ble overlevert helse og omsorgsminister Ingvild Kjerhol den 2. mars, og rapporten sendes ut på høring 8. mars.
Målet for utredningen har vært å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse.
– Jeg var ikke klar over hvor store forskjeller det er mellom kvinner og menn, når det gjelder sykdommene vi har og hvor forskjellig de utarter. Derfor kommer vi til å si har det er veldig viktig at kvinner og menn behandles ulikt, sier Meyer.
Hun ble også overrasket over enkelte sykdommer som forekommer mye oftere hos kvinner. Som benskjørhet og muskel- og skjelettplager.
– Noe av det viktigste for oss er å få opp kvinnehelse som eget forskningsfelt, men også et felt hvor man ser kjønnsforskjeller. Også å få mer oppmerksomhet og kunnskap, og at kunnskapen når ut, sier Meyer.
FHI: Store kunnskapshull
Tidligere har Folkehelseinstituttet gjort en stor kartlegging av sykdommer som er knyttet til kvinner.
– Vi fant store kunnskapsull i forskningen på effekt av behandling av kvinner for sykdommer som rammer de yngre og de eldre aldersgruppene, sa forsker Gunn E. Vist da FHI publiserte funnene.
Da den forrige utredningen kom i 1999, ble det etterlyst mer forskning på kvinnesykdommer hos de yngste og eldste.
– Lite har skjedd siden da, sa Gunn E. Vist.
Langt igjen til likestilling innen helse
I verdens mest likestilte lang har vi fortsatt ikke likestilling innen helse. Det forskes mindre på kvinnesykdommer enn på menns helseproblemer. Mye helseforskning mangler et kjønnsperspektiv som kan forklare hvordan den samme sykdommen (f. eks. hjerteinfarkt) kan arte seg forskjellig hos kvinner og menn. Dette kan føre til at kvinners symptomer ikke tas på alvor, at kvinnelige pasienter ikke får likeverdig behandling i helsevesenet, eller at diagnosen settes for sent i sykdomsforløpet.
Utvalgets rapport, «Den store forskjellen: Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse», ble overlevert helse og omsorgsminister Ingvild Kjerhol den 2. mars, og rapporten sendes ut på høring 8. mars.
Målet for utredningen har vært å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse.
I et intervju i VG i september 2022 sier utvalgsleder Christine Meyer at hun har fått flere overraskelser underveis i arbeidet.
– Jeg var ikke klar over hvor store forskjeller det er mellom kvinner og menn, når det gjelder sykdommene vi har og hvor forskjellig de utarter. Derfor kommer vi til å si har det er veldig viktig at kvinner og menn behandles ulikt, sier Meyer.
Hun ble også overrasket over enkelte sykdommer som forekommer mye oftere hos kvinner. Som benskjørhet og muskel- og skjelettplager.
– Noe av det viktigste for oss er å få opp kvinnehelse som eget forskningsfelt, men også et felt hvor man ser kjønnsforskjeller. Også å få mer oppmerksomhet og kunnskap, og at kunnskapen når ut, sier Meyer
FHI: Store kunnskapshull
Tidligere har Folkehelseinstituttet gjort en stor kartlegging av sykdommer som er knyttet til kvinner.
– Vi fant store kunnskapsull i forskningen på effekt av behandling av kvinner for sykdommer som rammer de yngre og de eldre aldersgruppene, sa forsker Gunn E. Vist da FHI publiserte funnene.
Da den forrige utredningen kom i 1999, ble det etterlyst mer forskning på kvinnesykdommer hos de yngste og eldste.
– Lite har skjedd siden da, sa Gunn E. Vist.
I verdens mest likestilte lang har vi fortsatt ikke likestilling innen helse. Det forskes mindre på kvinnesykdommer enn på menns helseproblemer. Mye helseforskning mangler et kjønnsperspektiv som kan forklare hvordan den samme sykdommen (f. eks. hjerteinfarkt) kan arte seg forskjellig hos kvinner og menn. Dette kan føre til at kvinners symptomer ikke tas på alvor, at kvinnelige pasienter ikke får likeverdig behandling i helsevesenet, eller at diagnosen settes for sent i sykdomsforløpet.
Utvalgets rapport, «Den store forskjellen: Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse», ble overlevert helse og omsorgsminister Ingvild Kjerhol den 2. mars, og rapporten sendes ut på høring 8. mars.
Målet for utredningen har vært å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse.
I et intervju i VG i september 2022 sier utvalgsleder Christine Meyer at hun har fått flere overraskelser underveis i arbeidet.
– Jeg var ikke klar over hvor store forskjeller det er mellom kvinner og menn, når det gjelder sykdommene vi har og hvor forskjellig de utarter. Derfor kommer vi til å si har det er veldig viktig at kvinner og menn behandles ulikt, sier Meyer.
Hun ble også overrasket over enkelte sykdommer som forekommer mye oftere hos kvinner. Som benskjørhet og muskel- og skjelettplager.
– Noe av det viktigste for oss er å få opp kvinnehelse som eget forskningsfelt, men også et felt hvor man ser kjønnsforskjeller. Også å få mer oppmerksomhet og kunnskap, og at kunnskapen når ut, sier Meyer
FHI: Store kunnskapshull
Tidligere har Folkehelseinstituttet gjort en stor kartlegging av sykdommer som er knyttet til kvinner.
– Vi fant store kunnskapsull i forskningen på effekt av behandling av kvinner for sykdommer som rammer de yngre og de eldre aldersgruppene, sa forsker Gunn E. Vist da FHI publiserte funnene.
Da den forrige utredningen kom i 1999, ble det etterlyst mer forskning på kvinnesykdommer hos de yngste og eldste.
– Lite har skjedd siden da, sa Gunn E. Vist.
I verdens mest likestilte lang har vi fortsatt ikke likestilling innen helse. Det forskes mindre på kvinnesykdommer enn på menns helseproblemer. Mye helseforskning mangler et kjønnsperspektiv som kan forklare hvordan den samme sykdommen (f. eks. hjerteinfarkt) kan arte seg forskjellig hos kvinner og menn. Dette kan føre til at kvinners symptomer ikke tas på alvor, at kvinnelige pasienter ikke får likeverdig behandling i helsevesenet, eller at diagnosen settes for sent i sykdomsforløpet.
Utvalgets rapport, «Den store forskjellen: Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse», ble overlevert helse og omsorgsminister Ingvild Kjerhol den 2. mars, og rapporten sendes ut på høring 8. mars.
Målet for utredningen har vært å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse.
I et intervju i VG i september 2022 sier utvalgsleder Christine Meyer at hun har fått flere overraskelser underveis i arbeidet.
– Jeg var ikke klar over hvor store forskjeller det er mellom kvinner og menn, når det gjelder sykdommene vi har og hvor forskjellig de utarter. Derfor kommer vi til å si har det er veldig viktig at kvinner og menn behandles ulikt, sier Meyer.
Hun ble også overrasket over enkelte sykdommer som forekommer mye oftere hos kvinner. Som benskjørhet og muskel- og skjelettplager.
– Noe av det viktigste for oss er å få opp kvinnehelse som eget forskningsfelt, men også et felt hvor man ser kjønnsforskjeller. Også å få mer oppmerksomhet og kunnskap, og at kunnskapen når ut, sier Meyer
FHI: Store kunnskapshull
Tidligere har Folkehelseinstituttet gjort en stor kartlegging av sykdommer som er knyttet til kvinner.
– Vi fant store kunnskapsull i forskningen på effekt av behandling av kvinner for sykdommer som rammer de yngre og de eldre aldersgruppene, sa forsker Gunn E. Vist da FHI publiserte funnene.
Da den forrige utredningen kom i 1999, ble det etterlyst mer forskning på kvinnesykdommer hos de yngste og eldste.
– Lite har skjedd siden da, sa Gunn E. Vist.
I verdens mest likestilte lang har vi fortsatt ikke likestilling innen helse. Det forskes mindre på kvinnesykdommer enn på menns helseproblemer. Mye helseforskning mangler et kjønnsperspektiv som kan forklare hvordan den samme sykdommen (f. eks. hjerteinfarkt) kan arte seg forskjellig hos kvinner og menn. Dette kan føre til at kvinners symptomer ikke tas på alvor, at kvinnelige pasienter ikke får likeverdig behandling i helsevesenet, eller at diagnosen settes for sent i sykdomsforløpet.
