Harald Eia: Fagforeninger er avgjørende for velferd
Harald Eia har lagt sin elsk på norske fagforeninger under arbeidet med TV-serien «Sånn er Norge». Han tror fagorganisering er litt som å spise fisk – vi vet det er fornuftig, men gjør det først når vi blir litt eldre.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forbinder du Harald Eia mest med parodier, imitasjoner, 90-tallshumor og nakenstunt på TV? Da kom kanskje NRK-satsningen, «Sånn er Norge», som en overraskelse? Vel, sosiologen har en rekke andre faktaserier, kunnskapsprogrammer og bøker bak seg, men likevel fikk hans siste episode av «Sånn er Norge» mye omtale i media. Her heiet han nemlig frem fagforeninger, og kom med en oppfordring til alle som så på.
– Den siste episoden i sesong to handlet om trusler mot det norske, gode samfunnet. Da ville jeg snakke om hva vi kan gjøre for å beholde det flotte systemet vi har vunnet så mye på i dag. Å oppfordre folk til å melde seg inn i fagforeninger tenkte jeg var et enkelt og konkret forslag, sier Eia.
Ikke endret seg siden 90-tallet
Selv forteller Eia at han egentlig ikke har endret seg så mye siden 90-tallet. Han har alltid hatt en interesse for samfunnet, hvordan ting henger sammen og hva som ligger bak det andre kanskje ikke tenker så mye over.
– Jeg er jo sosiolog, og tok en utdannelse på universitetet, men så var det komedie jeg holdt på med i starten av karrieren. Jeg syntes det var gøy, og var god på det jeg drev med. For min del er det viktig å kunne gjøre det man synes er interessant, og interesser endrer seg i løpet av livet. Da jeg var 30 tok jeg på parykk og gjorde narr av en politiker eller en prest, men da jeg nærmet meg 50 ble det mer spennende å forklare samfunnsstrukturer, sier Eia.
Etter å ha startet arbeidet med «Sånn er Norge», oppdaget han at fagforeninger er en av de viktigste nøklene vi har til et vellykket samfunn. Han mener for eksempel fagforeningenes store lønnsforhandlinger har ført til små lønnsforskjeller, og dermed også skapt et solid grunnlag for velferdsstaten slik vi kjenner den i dag.
–Idéen bak denne serien var å avdekke hvordan Norge har blitt et så vellykket land. Da jeg startet dette prosjektet var jeg ikke klar over hvor mye fagforeninger har hatt å si for vårt samfunns velferd og suksess, sier Eia.
Å fagorganisere seg er som å spise fisk
Eia forteller at hans inntrykk av fagforeninger lenge baserte seg på den velkjente TV-serien fra 90-tallet, Fredrikssons fabrikk. Dette bildet har endret seg kraftig den siste tiden.
– Jeg har lenge sett på fagforeninger i lys av Fredrikssons fabrikk, hvor foreningene fremstod som bremseklosser og motstandere av effektivisering. Nå ser jeg heller på de som grunnsteinen i samfunnet, sier Eia.
Han mener det er viktig å få flere til å organisere seg, og at mye av jobben handler om at folk må forstå hvorfor de bør melde seg inn i en fagforening.
– Jeg tror nok ikke det alltid fungerer så godt med den moraliserende strategien, hvor man forteller at flere må organisere seg fordi det er bra for fellesskapet. Det er litt det samme som å spise fisk. Alle vet at det er sunt og fornuftig, men få gidder å spise fisk når de er tjuefem. Mange gjør det heller når de bikker tretti. På samme måte tenker jeg flere ser verdien av å være fagorganisert når de blir litt eldre, og livet treffer dem mer i trynet, sier Eia.
Uten fagforeninger ville følgefeilene blitt store
Ved siden av alder, tror Eia det er enklest å inspirere folk til å melde seg inn i fagforeninger når livet oppleves uforutsigbart og utfordrende.
– Når ting drar seg til, livet blir tøffere og fremtiden skumlere, da tror jeg flere melder seg inn i fagforeninger som kan by på trygghet og stabilitet. Det er nok mye vanskeligere når livet går kjempebra, noe som er interessant. Fagforeninger er på en måte kollektiv egoisme. Solidaritet handler ikke om å være snill, men at det lønner seg for hver og en av oss å stå sammen, forteller Eia.
Ifølge Eia ville nok noen få egoistisk sett kommet lenger ved å droppe fagforeninger, og heller valgt å forhandle med sjefen på egenhånd. Likevel tror han dette ville ført til store samfunnsmessige tap, og flere følgefeil.
– De aller tøffeste og modigste kunne nok fått mer i lønn eller bedre betingelser ved å forhandle med sjefen sin direkte, men så ville jo også dette ført til mer strekk i laget. Det ser vi fra andre land, og det er ikke bra, sier Eia.
Han tror større forskjeller i Norge kunne medført mindre lagfølelse, og dermed ville vi blitt dårligere på å dra lasset sammen.
– Plutselig er vi færre som ser verdien av velferdsstaten, for hvorfor skal en som tjener over 3.000.000 gidde å betale for at en som tjener 250.000 skal ha tre unger, legehjelp og støtte? Det føles plutselig ikke rettferdig, og så blir vi et samfunn likere USA. Å droppe fagforeninger ville nok ført til en hel del følgefeil, forklarer Eia.
Dette er også noe han tenker man blir mer bevisst på i det øyeblikket man får egne barn.
– Kanskje oppdager man at ungene ikke er like talentfulle som deg, eller at de ikke er så gode på skolen, men så går det likevel bra. De kommer til å klare seg i det norske samfunnet uansett, fordi vi har en så fin ordning, smiler Eia.
