Tre om utviklingen innen sivil rettspleie

Vi har stilt noen spørsmål til Leder for styringsavdelingen i POD, Roger Bjerke, til divisjonsdirektør for innkreving i Skatteetaten, Cecilie Solum, og til statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justisdepartementet. Solum har valgt kun å svare på spørsmålet om mer moderne innkreving.

Dette er spørsmålene vi har stilt dem:

1. Bør den sivile rettspleien organiseres på samme måte som i dag, eller ville samfunnsoppdraget blitt bedre ivaretatt innenfor andre offentlige etater?

2. Hvor viktig er den sivile rettspleien i et samfunnsøkonomisk perspektiv?

3. Har du tanker om hvordan innfordringen kan moderniseres?

4. Hvilke deler av den sivile rettspleie har størst forbedrings- og utviklingspotensial?

5. Hvordan påvirker manglende kapasitet og lang saksbehandlingstid i den sivile rettspleie kriminalitetsutviklingen?

Leder for styringsavdelingen i POD, Roger Bjerke

Spørsmål 1:

Namsmannen utøver makt som treffer en stor del av befolkningen som av ulike årsaker sliter med privatøkonomien. Mange er i en sårbar situasjon på grunn av livshendelser som sykdom, samlivsbrudd eller arbeidsledighet. Hvorvidt den sivile rettspleien er organisert i politiet eller som del av annen offentlig etat er underordnet. Det er avgjørende at namsmannen ivaretar den enkeltes rettssikkerhet, slik at vedkommende er beskyttet mot vilkårlige inngrep fra andre borgere eller myndigheters side, og at alle rettighetene den enkelte har er ivaretatt. Så er det viktig for meg å understreke at så lenge politiet har ansvaret for oppgaven, skal vi løse den på en god måte.

Spørsmål 2:

Namsmannsfunksjonen er viktig funksjon som innebærer at den enkelte kan feste lit til at avtaler holdes og bidrar til å opprettholde betalingsmoralen i samfunnet. At namsmannen behandler saker med rett kvalitet til rett tid er avgjørende for den som har noe utestående og for skyldner.

Spørsmål 3:

Brukerne, både privatpersoner og virksomheter opplever dagens løsninger som lite brukervennlige. Vi ser det er stort potensiale for digitalisering av ulike oppgaver innenfor den sivile rettspleien. Vi har startet med å digitalisere publikumstjenester for utlegg og forlik. Målet er at tjenesten skal være lett tilgjengelig for publikum, og den enkelte skal settes bedre i stand til å ivareta egen sak.

Spørsmål 4:

Det er muligheter for utvikling og forbedring av flere områder innen den sivile rettspleien, blant annet utleggsforretninger, gjeldsordning, forkynnelser, gjennom prosessforbedring og bedre systemunderstøttelse. Det er også utviklingspotensial med hensyn til organisering. Vår antakelse er at større enheter vil gi større og mer kompetente fagmiljøer, noe som igjen vil bidra til bedre kvalitet på saksbehandlingen. Dette er viktig for å sikre likebehandling og partenes rettssikkerhet. Samtidig må vi sørge for en organisering som gjør at den enkelte får den hjelpen de trenger, der de er.

Spørsmål 5:

Politidirektoratet har pr. i dag ingen kunnskap om en eventuell sammenheng mellom kapasitet og saksbehandlingstid i den sivile rettspleie og kriminalitetsutviklingen.

Divisjonsdirektør for innkreving i Skatteetaten, Cecilie Solum:

Spørsmål 4:

Brukerundersøkelser viser at privatpersoner og virksomheter opplever dagens innkrevingsløsninger som mangelfulle og lite brukervennlige. De opplever at det er vanskelig å få oversikt over hva man skylder, at språket er vanskelig å forstå, og at de ulike etatenes tjenester ikke snakker sammen. Dette skyldes blant annet at vi i dag har en rekke parallelle og ulike systemer og regelverk. Dette prosjektet skal gi en effektiv og digitalisert innkreving som er godt rustet for å møte utfordringene som fremtiden og ny teknologi kan by på. Målet er å få sammenhengende tjenester som er en mer naturlig del av brukerens hverdag. Ved å dele og bruke opplysninger på tvers av offentlig sektor kan innkrevingen bli en mer sømløs del av andre tjenester, som brukeren er vant til å forholde seg til.

Det kan løses ved å bygge innkrevingen inn i systemer som en person eller virksomhet allerede forholder seg til. Man kan se for seg at det kan være i lønnssystem, kassasystem eller nettbank. På samme måte som man nå kan få oversikt over studielånet sitt i nettbanken, ønsker vi å utvikle tjenester som gir en samlet oversikt over offentlige krav og innbetalinger.

Statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justisdepartementet:

Spørsmål 1:

Det er en velkjent debatt, ikke minst fordi så å si alle andre land har organisert disse oppgavene på utsiden av politiet. Det er bare å se til Danmark, Finland og Sverige. Dette har som kjent også blitt løftet som tema tidligere, men konklusjonen ble at oppgavene skal forbli i politiet. I øyeblikket mener jeg det er lite aktuelt å gjøre større organisatoriske endringer, ikke minst fordi politiet behøver arbeidsro etter en krevende nærpolitireform. Målet må være kontinuerlig utvikling, ikke store reformer.

Spørsmål 2:

Åpenbart svært viktig – selv om det handler om myndighetsutøvelse, er jo svært store deler av oppdraget å utføre oppgaver som både private og det offentlige er helt avhengige av at utføres effektivt og pålitelig. På den positive siden noterer jeg meg at det er få kritiske røster til hvordan oppdraget utføres i dag, men det kan nok noen ganger stilles spørsmål ved om det også er for lett å bruke namsmannen fremfor å ta større ansvar på egen kant. Jeg tenker blant annet på den store veksten vi har sett for forbrukslån, hvor mange antakelig ikke burde fått tatt opp lån i utgangspunktet.

Spørsmål 3:

Jeg tenker først og fremst på økt og mer profesjonell bruk av digitale verktøy. Når det gjelder utviklingen av digitale verktøy, hemmes vi av at politiet har så mange utviklingsoppgaver parallelt. Derfor tar ting for lang tid. Men samtidig er det viktig å huske at utvikling av digitale verktøy ikke bare handler om å lage en IT-løsning, men like mye om å endre arbeidsform. Det er krevende i alle virksomheter, private som offentlige, men vil også være krevende for politiet. Fordelen er at IT-løsninger grunnleggende sett bør gjøre det mulig å utføre oppgaver overalt, ikke bare fra de største byene og kontorene.

Spørsmål 4:

Det vil nok medarbeidere og ledere kunne svare bedre på enn oss politikere, men som allerede nevnt mener jeg det ligger et stort rom for forbedringer gjennom digitale verktøy. Ikke bare for politiets ansatte, men også for publikum.

Spørsmål 5:

Jeg oppfatter ikke at kapasitet og saksbehandlingstid påvirker kriminalitetsutviklingen, men vi kan snu på problemstillingen: En mer effektiv inndragning kunne for eksempel gitt økt kraft til kriminalitetsbekjempelsen. Dette er juridisk et krevende felt, ikke minst når temaet blir sivilrettslig inndragning.