Senterpartiet bør merke seg disse tallene, mener statsminister Erna Solberg (H).

En ny innbyggerundersøkelse viser nemlig at 82 prosent av de spurte nå har svært høy eller ganske høy tillit til politiet i Norge, opp 3 prosentpoeng fra 2019.

Andelen har økt to år på rad og ligger nå på det høyeste nivået som er registrert siden politireformen ble vedtatt i 2015.
– Vi opplever nå at det arbeidet vi har gjort for å styrke politiet, og det arbeidet vi har gjort med politireformen, faktisk blant folk gir enda større tillit til politiet, sier Solberg til NTB.

Men undersøkelsen viser også at forskjellen på bygd og by har økt.

Samtidig lå tilliten enda høyere – nærmere bestemt på 89 prosent – i 2014, året før politireformen. Men den gang var kategoriinndelingen i spørreskjemaet annerledes, slik at tallene ikke er direkte sammenlignbare.

Lokale variasjoner
Politidirektør Benedicte Bjørnland mener økningen de to siste årene kan forklares med et kvalitetsløft på etterforskningssiden, styrket beredskap og økt bemanning.
– I sum tror vi at det bygger tillit. Og så er vi ganske åpne om at alt ikke bare er bra heller. Det er dilemmaer i de utfordringene vi møter, sier Bjørnland til NTB.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) påpeker at tilliten er lavere på noen mindre steder. I små kommuner med færre enn 5.000 innbyggere ligger andelen på 76 prosent. Inndelt etter politidistrikt er andelen lavest i Finnmark, der 73 prosent av de spurte sier de har tillit til politiet.
– Men det som er bekymringsfullt, er når noen går til valg på å skru klokka tilbake. Når noen skal reversere og har tenkt å skrote det arbeidet som nå er gjort, i troen på at flere lensmannskontorer og kontoradresser skal gjøre jobben. Slik er det ikke. Det vet alle som har vært ute i politiet, sier Mæland.

– Så er det helt riktig at det er noen svakheter. Reformen er ikke perfekt. Den har vært smertefull, understreker hun.

Ser økende forskjeller
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad er overrasket over at regjeringen bruker politiundersøkelsen til et «rent partipolitisk angrep».

Hun trekker samtidig fram flere funn som går i motsatt retning av hovedtrenden:

* Gapet mellom innbyggernes tillit til politiet i små og store kommuner har vokst fra 2 prosentpoeng i 2015 til 7 prosentpoeng i 2020.

* Andelen som sier seg enig i at politiet kommer raskt til stedet ved akutt behov for hjelp, har i de små kommunene sunket fra 47 prosent i 2015 til 39 prosent i 2020.

– Det er denne utfordringen vi har pekt på i etterkant av politireformen, sier Arnstad til NTB.

– Vi er overbevist om at det som må til, er økt tilstedeværelse og mer politi lokalt, sier hun.

Kritisk rapport
I fjor konkluderte en evaluering av politireformen fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) med at «oppbyggingen av mer sentrale enheter har gått på bekostning av det lokale politiet».

I rapporten fikk Justis- og beredskapsdepartementet og politiet også kritikk for ikke å ha stilt med økonomiske ressurser nok til å nå de ambisiøse målene i reformen.

Men i 2021 styrkes politibudsjettet med 578 millioner kroner. Og det meste av dette skal gå til å styrke de geografiske driftsenhetene.

Ifølge Bjørnland er dette en helt riktig justering nå.
– Det betyr ikke at det skal åpnes et bitte lite lensmannskontor ute på et lite nes. Men det betyr at de geografiske driftsenhetene i politiet skal få godene som nå kommer, sier politidirektøren til NTB.

(©NTB)