Stryk til Forsvaret i ny rapport fra Riksrevisjonen

4. oktober la Riksrevisjonen frem sin rapport om tilstanden på informasjonssystemer i Forsvaret. Riksrevisor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, beskrev funnene av mangler i rapporten som svært alvorlige.

– Det er sårbarheter i sikkerheten og systemene fungerer for dårlig sammen. Dette er svært alvorlig, uttalte Schjøtt-Pedersen til NRK.

Riksrevisjonen har delt inn rapportens kritikknivå i tre deler: Svært alvorlig, alvorlig, og svært kritikkverdig. Slik oppsummeres hovedfunnene:

*Det er svært alvorlig at det er mangler ved informasjonssystemene Forsvaret bruker i operasjoner, både når det gjelder samvirke og sikkerhet. Dette kan få store konsekvenser.

*Forsvarets evne til å oppdage og håndtere digitale angrep er begrenset i situasjoner med et økt trusselnivå.

*Forsvaret bruker informasjonssystemer som ikke tilfredsstiller sikkerhetslovens krav.

*Forsvaret har ikke god nok oversikt over og kunnskap om informasjonssystemene.

*Forsvaret mangler et solid system for sikkerhetsstyring.

*Forsvaret har i liten grad begrenset antall informasjonssystemer.

*Forsvarsdepartementet, Forsvarsmateriell og Forsvaret møter ikke forventningene Stortinget stilte til IKT-portefølje, styring og organisering i forrige langtidsplan.

Ikke overrasket over funn

Johan Hovde er forbundsleder i Parat forsvar. Han sier han ikke er overrasket over at det skulle bli nedslående funn i Riksrevisjonens rapport. Likevel hadde han ikke forventet at resultatet skulle bli fullt så alvorlig som beskrevet i den ugraderte rapporten.

– Overrasket ble jeg ikke, men når riksrevisor bruker uttrykk som svært alvorlig, da innser jeg at tilstanden er vesentlig dårligere enn det man kunne forestilt seg, sier Hovde.

Hovde mener også at tillitsvalgte i Forsvaret må få innsyn i den graderte delen av rapporten. Denne delen er unntatt offentligheten, da den inneholder sensitiv informasjon med potensiale til å skade rikets sikkerhet, og Forsvarets operative evne om den ble offentliggjort.

– Jeg forventer at vi får tilgang til de graderte delen av rapporten. Vi som tillitsvalgte i Forsvaret må få tilgang til, eller bli informert om den graderte delen, for å kunne bistå våre kolleger i prosessene som nå skal i gang for å bedre situasjonen, sier Hovde.

Ifølge Hove har Forsvaret i flere år mistet kompetanse og ressurser til det sivile markedet. Dette mener han er en del av forklaringen på at tilstanden på informasjonssystemene i dag er kritisk.

– Vi har i lengre tid manglet kompetansen vi trenger til å bygge interne miljøer for utvikling av informasjonssystemer i Forsvaret. Fordi vi ikke har kunnet konkurrere med privat virksomhet i det sivile samfunnet, har vi lekket kompetanse dit. Det er ikke hele forklaringen, men det er en del av den, sier Hovde.

Budsjettløft for Forsvaret i 2023

Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt fram torsdag 6. oktober, var det forventet at regjeringen ville komme med kraftige innstramminger i pengebruken. Flere ble derfor overrasket over at kuttene ble vesentlig lavere enn det som var forventet. Forsvaret utmerket seg som budsjettvinner i neste års budsjett.

Forsvarsbudsjettet økes med 6,8 milliarder kroner i 2023. Med det har regjeringen samlet tildelt Forsvaret 76 milliarder kroner i neste års budsjett. I budsjettforslaget er 280 millioner tildelt spesialstyrkene og Cyberforsvaret, mens 486 millioner er øremerket Det europeiske forsvarsfondet (EDF) og felles IKT-tjenester. Forsvarssjefen, Eirik Kristoffersen, er fornøyd med tildelingene i årets budsjett.

– Det er et godt budsjett, som følger den opptrappingen som er lagt i langtidsplanen for Forsvaret. Beredskap, kompetansen og personell er viktige satsningsområder, uttalte Kristoffersen til Forsvarets forum.