Rusreformen - skadelig for ungdom og en gave til organiserte kriminelle
Det er noe unorsk over den såkalte rusreformen som med rette skaper stort engasjement i befolkningen. Forslaget er svært liberalt og går langt i sine virkemidler for å bøte på den påståtte mislykkede ruspolitikken i Norge. I nordisk målestokk er reformforslaget unikt og bygger på praksis utført i land som ikke er sammenlignbare med vår velferdsstat.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er et faktum at Norge topper overdosestatistikken og samtidig er blant de land i verden med lavest bruk av narkotika blant barn og ungdom. Da sier det seg selv at disse to gruppene må behandles med ulik tilnærming. Rusreformen fremstår som human for de tyngste brukerne, mens den på samme tid ”kaster ungdom under bussen”.
Reformens inngang bærer preg av gammelt tankegods om at politiet jager slitne narkomane ved å bøtelegge i stor stil. Politiet har ikke noe ønske om å bruke ressurser på syke misbrukere som behøver behandling, oppfølging og ikke minst sosial tilrettelegging. I tillegg påståes det at politiets inngripen fører til stigmatisering og ødelegger fremtiden til ungdommen.
Dette er feilslutninger - politiets hovedstrategi er forebygging sammen med samfunnet rundt oss – kommune, helsevesen, skole og foreldre er alle en del av den totale forebygging. Dette kommunale arbeidet fungerer bedre og bedre i Troms og tiltakene tilpasses lokale utfordringsbilder. I Tromsø er U-16 samarbeidet eksempel på et slikt tiltak. I Harstad ser vi svært positive effekter av et samordnet rusforebyggende arbeid som fanger opp ungdom i risikosonen.
Denne reformen innebærer begrensninger av politiets virkemidler og mulighetsrom for tidlig inngripen i en ruskarriere.
Etterforskning av narkotikasaker vil påvirkes av reformen. Samfunnet er ikke tjent med et politi hvor avdekker-rollen begrenses. Politiets verktøykasse eller såkalte tvangsmidler sørger for adekvate forebyggende tiltak mot ungdom og gir politiet verdifull informasjon i bekjempelsen av organisert kriminalitet.
Utvalgets forslag til straffefri besittelse av amfetamin, hasj, heroin og piller ligger på et nivå som kan utnyttes til omsetning. I praksis kan dette bety et helt nytt legalt salgsledd som vil være en gavepakke til organiserte kriminelle. I Troms har vi i dag et betydelig antall narkotikanettverk som konkurrerer om andeler i et økonomisk attraktivt marked. Et marked som er preget av utenlandske, nasjonale og lokale aktører som til enhver tid sørger for distribusjon av alle stofftyper. Den globaliserte mobilitet og teknologiske utvikling vil ytterligere sørge for sømløs distribusjon av narkotika på ungdommens digitale møteplasser.
Den lette tilgangen til narkotika kombinert med reformens liberale fundament utgjør etter mitt syn en betydelig fremtidig risiko for økt rekreasjonsbruk i flere samfunnslag. Reformens manglende grensesetting vil i praksis kunne oppfattes som legalisering. Dette vil garantert påvirke barn og unges terskel for eksponering i sårbare situasjoner.
Det er naivt å tro at ungdom som er tidlig i sin ruskarriere vil respondere adekvat på et frivillig hjelpetiltak. Ungdommelig overmot og tro på egen vurderingsevne vil kunne føre til at flere faller utenfor behandlingsapparatet enn hva som er tilfellet i dag. Reformen innebærer at ungdom selv skal få bestemme om de ønsker å benytte seg av hjelpeapparatets tilbud. Har en 16 åring perspektiv og erfaringsgrunnlag til selv å ta tak i sitt rusproblem? Kanskje noen, men de fleste vil nok ikke se sitt straffefrie misbruk som et problem før det er for sent. En virkelighetsflukt fra tenåringsutfordringer kan gi livslange negative utfordringer for deg selv og dine omgivelser. Mange takker i voksen alder politiet og hjelpeapparatets for trygg inngripen i en kaotisk periode av livet.
Bruk reformens kommende bevilgninger til styrking av etablerte lokale tilbud, sørg for boliger, tilpassede arbeidsplasser, styrk psykiatrien tilstrekkelig slik at individuell oppfølging kan gi økt livskvalitet for dem med rusrelatert sykdom og sørg for en skole som er robust nok til å ta vare på barn og ungdom som faller utenom.
Reformforslaget jubles frem av rus-idealister som har ”jammet” ned internett med legaliseringsholdninger de siste 20 år. Det er en gladsak for voksne ressurssterke rekreasjonsbrukere som kan senke skuldrene og nyte sin narkotikarus. Som politimann med over 20 års erfaring med narkotikabekjempelse på alle nivåer leser jeg dette som en feilslått reform. Dette er et eksperiment med ungdommen som prøvekaniner.
Yngve Myrvoll
politiinspektør, Troms politidistrikt
