Rett kompetanse på rett sted

Kommentar: Marit Ellingsen, leder NPL og Einar Kaldhol, leder Parat Politiet.

Samtidig kan det ikke være tvil om at norsk politi opplever et komplekst kriminalitetsbilde, globalisering, en voldsom teknologisk utvikling og endrede befolkningsmønstre. Alt dette krever kompetanse og utdanning innenfor en rekke ulike spesialfelt.

Bredt spekter av politioppgaver

Politihøgskolen i Norge er en av verdens beste innen grunnutdanning for politiet. Vi skårer høyt på tilfredshet for studentene som gjennomfører utdanningen, og vi har et politi som med høy tillit i befolkningen. Det er derfor behov for å ha grunnutdanningen som politihøgskolen leverer og med fortsatt høy kvalitet. Dette for å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt politi. Vi har et ansvar for å videreføre opplæringen når studentene kommer ut i jobb og vi må utvikle gode fagmiljøer som gjør at våre politifolk er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.

Samfunnet stiller mange nye krav til politiet. For å møte alle disse ulike kravene må politiet kunne gjøre ansettelser ut fra hva som er nødvendig for å levere gode tjenester til innbyggerne. Det er ikke slik at en og samme utdanning passer til alle spesialoppgaver politiet skal løse. Mange ganger er det slik at spesialoppgaver kan løses av politiutdannede fra Politihøgskolen som har tilegnet seg tilleggsutdanning. Andre ganger finnes den beste kompetansen hos personer med en helt annen bakgrunn og utdanning. Det er derfor viktig at hver politimester får muligheten til å foreta vurderinger ut ifra hvilke utfordringer som skal løses og hvilken kompetanse vi har behov for.

Rett person på rett sted

Vi som i Parat representerer politiledere og øvrige ansatte i politiet har lenge etterlyst hensiktsmessige stillingskoder for politifaglige ledere, også uten særaldersgrense. Skal vi lykkes med samfunnsoppdraget må vi kunne ansette den kompetansen på det stedet vi har behov.

I dag mangler vi hensiktsmessige stillingskoder i politifaglige lederstillinger, noe som har ført til at arbeidsgiver har tatt i bruk den sivile stillingskoden «seksjonssjef» der det helt klart har vært behov for politifaglig kompetanse for å kunne utøve stillingen. I prosessen med ansettelsen har tjenestemann som har søkt og fått stillingen blitt tildelt politigrad og politimyndighet, men ikke fått de rettigheter som andre politiutdannede har i form av særaldersgrense og unntak som er gjort fra arbeidsmiljøloven. Dette oppfattes for politiutdannende som meget urimelig og ufornuftig i en ansettelsesprosess av politifaglige ledere. Ikke fordi stillingen ikke har særaldersgrense, men fordi stillingen ikke automatisk gir politigrad og politimyndighet.

Vi vil at den best kvalifiserte blir ansatt ut fra hvilket behov vi faktisk har for å ansette en ny medarbeider. For å kunne levere den tjenesten innbyggerne forventer av oss er det viktig at vi har den best mulig kompetanse på riktig sted. I tillegg til alle med politifaglig bakgrunn fra Politihøgskolen trenger vi dyktige jurister, teknologer, økonomer, samfunnsvitere og sosionomer, i tillegg til en hel rekke andre utdanningsretninger.

Vi er i dag en privilegert etat som har mye formalkompetanse og masse realkompetanse. Blant disse er det også mange sivile i etaten som ofte står for kontinuiteten og som har opparbeidet seg erfaring gjennom et langt arbeidsliv i politiet. En annen gruppe er alle lensmennene som i reformen har blitt omstilt til politikontakter. Mange kommuner gir utrykk for at dette har vært et betydelig løft for polititjenesten på stedet og der vi har fått riktig kompetanse på riktig sted.

Vi trenger derfor politimestre som nå får fullmakt til å ha den rette kompetansen på rett sted.