Politiets innsats mot datakriminalitet har svakheter

Riksrevisjonen offentliggjorde 2. februar 2021 sin undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT. Bakgrunn og mål for undersøkelsen er at det er politiets ansvar og hovedoppgaver å ivareta borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd. Politiet skal forebygge og forhindre straffbare handlinger og avdekke, stanse og forfølge lovbrudd og straffbare forhold.

Målet med undersøkelsen er å vurdere om politi- og påtalemyndigheten har oversikt over, etterforsker og oppklarer datakriminalitet i samsvar med føringer gitt av Stortinget.

Tre utvalgte kriminalitetsområder er undersøkt: Internettrelaterte seksuelle overgrep, økonomisk datakriminalitet (bedragerier og identitetskrenkelser) og «ren» datakriminalitet (datainnbrudd og uberettiget befatning med tilgangsdata).

Rapporten avdekker kort fortalt:

• Nettovergrep mot barn og unge, datainnbrudd og nettbedragerier øker.
• En stadig større andel av kriminaliteten utføres på nett uten at politiet har klart å holde følge med utviklingen.
• Dette til tross for at politiet har vært budsjettvinnere de siste årene med en økning på cirka 10 milliarder kroner siden 2010 og over 3300 årsverk siden 2012.

Videre påpeker riksrevisjonen følgende:

• Politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige
• Tips og etterretning om seksuelle overgrep på nett øker og utfordrer politiets kapasitet
• Politiet prioriterer i liten grad etterforskning og oppklaring av ren datakriminalitet
• Datakriminalitet har i liten grad vært prioritert av Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet
• Politiet mangler oversikt over datakriminalitet
• Politiet mangler kapasitet til å møte utviklingen innenfor økonomisk datakriminalitet

Rapporten har 3 klare kritikknivå: Alvorlig, sterkt kritikkverdig og kritikkverdig.

Under alvorlig har Riksrevisjonen påpekt følgende:

• Politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige.
• Tips og etterretning om seksuelle overgrep på nett øker og utfordrer politiets kapasitet.
• Politiet prioriterer i liten grad etterforskning og oppklaring av ren datakriminalitet.

Under sterkt kritikkverdig er følgende påpekt:

• Datakriminalitet har i liten grad vært prioritert av Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Mens Riksrevisjonen anser dette som kritikkverdig:

• Politiet mangler kapasitet til å møte utviklingen innenfor økonomisk datakriminalitet.

Norges Politilederlag i Parat (NPL) har gjennomlest rapporten og støtter de funn som er gjort og understreker videre viktigheten av de anbefalinger rapporten kommer med:

• tydeliggjøre rutiner og ansvar for etterforskning av datakriminalitet
• bedre kapasiteten på etterforskning av datakriminalitet og sikring av elektroniske spor
• styrke den nasjonale samordningen på datakrim mellom involverte politidistrikt og særorgan (Kripos og Økokrim)
• styrke kunnskapsgrunnlaget om datakriminalitet og framtidige utfordringer
• styrke etterforskningskompetansen på området
• samordne innkjøp og administrasjon av programvare og utstyr som brukes av enheter for digitalt politiarbeid og særorgan
• utvikle sentralt lagringsnett slik at det i større grad kan brukes for å analysere innsamlet bevismateriale og støtte etterforskningen

Behov for en langtidsplan for politiet

NPL har nå ved gjentatte anledninger vært tydelige på at man i politiet har behov for en politisk omforent langtidsplan. Riksrevisjonens rapport er tydelig på viktigheten av de prioriteringer som må gjøres i politiet i årene som kommer. Den viser også med all klart hvor viktig det er at politiet ansetter medarbeidere med ulik kompetanse – spesifikt opp mot kriminalitet ved bruk av IKT.