Har du øvrige spørsmål rundt permittering, lønn, ferie og andre rettigheter i denne perioden? Les mer her! 

Parat’s lawyers will help you with your employee rights regarding lay-offs as a result of the pandemic. You’ll find straightforward answers to your questions in English here.

Nedenfor svarer vi på en rekke spørsmål som er aktuelle for deg som arbeidstaker. Hvis du ikke finner svaret på hva du lurer på, ta dirkete kontakt med oss på e-post (juridisk@parat.com) eller telefon 489 92 032. 

Permittering er arbeidsgivers ensidige rett til å avbestille arbeidsplikten din for å slippe å betale lønn. Når du blir permittert, opphører derfor både din arbeidsplikt og arbeidsgivers lønnsplikt for en periode. Utover dette består arbeidsavtalen og arbeidsforholdet også når du er permittert.  

Det skal selvsagt mye til før arbeidsgiveren din på denne måten ensidig kan endre arbeidsavtalen. I hvilke situasjoner arbeidsgiver kan permittere ansatte, står i hovedavtalen. Kravet er at det må oppstå forhold hos arbeidsgiver som gjør at de ikke lenger kan benytte arbeidskraften, altså arbeidstakerne. Eksempel kan være mangel på kunder, oppdrag, stans i maskiner, eller manglende råstoffer. 

Du kan både bli helt og delvis permittert. Hvis du ikke blir helt permittert og delvis må jobbe, er det viktig å huske på at du  minst må være permittert i 50 prosent før du får rett på penger fra NAV når du er permittert.
I forbindelse med korona-krisen ble det innført en midlertidig ordning, der kravet til arbeidsreduksjon ble satt ned til 40 prosent, slik at du kan jobbe opp til 60 prosent uten å tape dagpengerettighetene din.  Denne ordningen er nå videreført ut februar 2022.  

Men denne grensen er skarp. Jobber du mer enn denne grensen, mister du all rett til permitteringslønn i den perioden du jobber mer. Beregningen av hvor mye du jobber gjøres for perioder av 14 dager av gangen, dette tilsvarer meldeperioden du fyller inn hvor mye du jobber på nav.no

Hovedregelen er at permittering skal varsles med 14 dager. I den situasjonen samfunnet befinner seg i dag, kan arbeidsgiver, etter en helt konkret vurdering av hvordan situasjonen rammer bedriften, bruke unntaket og varsle med to dager. 

Fristen beregnes fra dagen etter du har mottatt varselet. Dersom du mottok varselet i dag, skal det gå 14 eller to hele kalenderdager før du går ut i permittering.

Du må kontakte NAV og melde deg som permittert. Bruk varselet som bevis.  

Frem til du er permittert, altså ut varslingsfristen, skal du ha normal lønn og arbeide normalt for arbeidsgiver. Når varslingsfristen er ute, er du permittert. 

Reglene om lønn fra arbeidsgiver under permittering har blitt endret flere ganger siden mars 2020. Ved permittering du fortsette å motta full lønn fra arbeidsgiver i 10 dager. Dette følger av lov om lønnsplikt under permittering. Ved nye permitteringer som skjer etter 1. mars 2022, er lønnsplikten 15 dager. Dette kan dog endre seg ved nye tiltak. 

Deretter vil du kunne motta dagpenger, dersom vilkårene for dette er oppfylt. Dagpenger gis nå inntil utløpet av februar 2022 med en forhøyet dagsats på 80 prosent av lønn opp til 3 G (ca 319 197 kroner) og 62,4 prosent av lønn mellom 3 og 6 G (ca 638 394 kroner).  

Når du er permittert, har du de samme pliktene som andre på dagpenger. Det betyr at du hver 14. dag må fylle ut meldekort til NAV der du dokumenterer hvor mye eller lite du jobber. Som påpekt over, vil perioder der du arbeider mer enn grensen på 60 prosent innebære at du i den perioden mister all permitteringslønn. 

Ettersom arbeidsavtalen fortsatt består når du er permittert, kan du bli kalt tilbake på arbeid igjen med kort varsel (kun dager). Likevel kan du ta annet arbeid når du er permittert, men dette må opplyses om på meldekortet og til arbeidsgiver.  

Ansiennitet kan fravikes ved saklig grunn når man velger ut hvem som først skal permitteres.

Tillitsvalgte kan også permitteres, men det skal i utvelgelsen tas hensyn til den særlige stillingen tillitsvalgte har i drøftinger og forhandlinger under permittering.

Sykemeldte kan også permitteres, men de fortsetter på sykepenger selv om de blir permittert (100 prosent av årslønn opp til 6 G gjennom hele perioden)

Er du i fødselspermisjon kan du også permitteres. Du beholder din ytelse fra NAV under permittering, men kan miste ekstraytelser fra egen arbeidsgiver etter at du er permittert (for eksempel retten til full lønn også over 6 G)

I omsorgspermisjon kan du også permitteres, men beholder din ytelse slik den var. 

De som allerede er i oppsigelse kan som utgangspunkt ikke permitteres.  

Da skjer det egentlig ingenting. Du får rett til sykepenger i stedet, men sykepengene settes til samme beløp som det du får som permittert. Etter at permitteringen er over, og dersom du da fortsatt er syk, får du normale sykepenger regnet ut fra lønnen før du ble permittert.  

Du har rett på fødselspermisjon med de rettigheter som følger av folketrygdloven. Men ekstraytelser fra arbeidsgiver får du ikke (for eksempel rett på full lønn også over 6 G i denne perioden).  

Etter arbeidsgiverperioden (hvor arbeidsgiver betaler permitteringslønn) har du under permittering rett til å si opp med 14 dagers varsel. Dette følger av arbeidsmiljøloven.

Har du vært permittert i over 3 måneder og inntil videre, kan du fratre uten oppsigelsesfrist dersom du sier opp for å gå over i annet arbeid. Dette følger av hovedavtalen. 

Da vil en bostyrer (en advokat som på oppdrag fra domstolen tar over styringen av virksomheten) måtte vurdere om du skal sies opp eller om de vil fortsette driften. Arbeidsforholdet avsluttes derfor ikke automatisk og direkte ved konkurs.

Dine lønnskrav (for eksempel feriepenger) som eventuelt ikke dekkes av boet, vil du også kunne fremme overfor lønnsgarantifondet. Lønnsgarantifondet dekker ikke krav over 2 G, altså ikke krav på mer enn 212 678 kroner.