NPL støtter reduksjon i inkassosalærene
NPL har avgitt uttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet høring om nedsettelse av inndrivingskostnader. NPL tiltrer forslaget om reduksjon i inkassosalærene.
- Vi er av den oppfatning at gjeldende salær overstiger de faktiske kostnadene fremmedinkassoforetakene har ved inndriving av småkrav. Måsettingen bør være at inkassosakene løses på et lavest mulig nivå slik at unødvendige omkostninger ikke påløper og dermed setter skyldneren i en enda vanskeligere situasjon, sier forbundsleder Marit Ellingsen.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Utvalget for sivil rettspleie i NPL har utarbeidet høringsuttalelsen til forslag om endringer i inkassosalærene. Arbeidsgruppen nedsatt av justisdepartementet har foreslått endringene i standard skrivesalær for begjæring om tvangssalg av bolig mv, halvering av skrivesalæret for utleggsbegjæringer mv., halvering av skrivesalæret for forliksklager i inkassosaker og reduksjoner i inkassogebyrer og –salærer etter inkassoforskriften.
Norges politilederlag i Parat (heretter NPL), har lest høringsuttalelser fra bla Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum og Vest politidistrikt. NPL deler Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum sin berømmelse til at departementet tar raskt fatt i utfordringene med høye inkassosalærer. Herunder salærer for skriving av begjæringer om tvangsfullbyrdelse, samt forliksklager som fremsettes som ledd i rettslig inndriving i en inkassoprosess.
NPL tiltrer Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum og Vest politidistrikt sin uttalelse vedrørende skrivesalær for forliksklager hvor det også begjæres dekning for utenrettslige kostnader. 90% av inkassosakene fremmes som standard forliksklager som er "maskinelt" utarbeidet. I de tilfeller hvor det ikke begjæres tilkjent utenrettslige kostnader har prosessfullmektig mulighet til å begjære seg tilkjent kostnader for rettshjelp etter tvisteloven §6-13 (1) bokstav d, 1. ledd.
NPL vil understreke enigheten med Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum når det gjelder sammenslåing av krav. Finanstilsynet har i rundskriv 1/2019 strammet inn i forhold til når krav kan slås sammen, men det kan med fordel strammes ytterligere inn. Vi ser at manglende sammenslåing av krav fremstår som en bevisst praksis for å generere høyere inntekter til inkassoselskapene.
NPL kan heller ikke se at det er en god begrunnelse for ikke å redusere salærene for større krav. NPL ser at andre høringsinstanser også har trukket frem dette i sitt svar.
Finanstilsynet pr. 31.12.18 viser i sin statistikk "Fordeling av hovedstolens størrelser til inndriving, at i 84,2 % av kravene er hovedstol under kr 2500.
NPL ønsker å få frem at målet bør være at inkassosakene løses på et lavest mulig nivå slik at unødvendige omkostninger ikke påløper og dermed setter skyldneren i en enda vanskeligere situasjon.
For å stimulere til økt fleksibilitet hos inkassobransjen når det gjelder å finne en løsning for skyldnere med betalingsvansker er NPL av den oppfatning at reglene i inkassoforskriften § 2-4 også bør endres nå.
NPL mener at å stimulere til økt bruk av frivillige betalingsavtaler vil bidra både til å fremme betalingsmoralen og øke løsningsgraden slik at sakene ikke havner hos namsmannen.
NPL tiltrer reduksjon i inkassosalærene. Vi er også av den oppfatning at gjeldende salær overstiger de faktiske kostnadene fremmedinkassoforetakene har ved inndriving av småkrav. NPL finner departementets reduksjon med 50% forsvarlig. Vi er midlertid mer usikker på begrunnelsen for inndeling i 3 multiplikatorer. NPL er usikker på hvorfor departementet legger til grunn 20% fra kr 2.501 tom kr 50.000 og 10% over kr. 50.001. Det er de færreste som misligholder bolig- og billån fordi de mangler betalingsvilje. Det ofte andre underliggende forhold som er årsak til misligholdet. Det er vanskelig å finne begrunnelse for denne differensiering. Vi er også som andre høringsinstanser, at med en så høy sats kan det fort bli umulig for debitor å hente seg inn. Da blir ikke inkasso en del av løsningen, men snarere tvert imot.
