I et høringssvar til "Fra straff til hjelp", NOU 2019:26, fremlegger Norges Politilederlag (NPL) en skepsis til rusreformen, som foreslår avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika, og en flytting av rusproblematikken fra justis til helse.

Styremedlem i NPLs landsstyre og utvalgsansvarlig Frank Magne Sletten forteller at utvalget i NPL har sett på reformforslaget som en helhet. 
– Reformforslaget er nytenkende og utfordrer dagens narkotikapolitikk. Den har rettet søkelyset mot de negative konsekvensene for enkeltindividet som bruker narkotika, og hvordan dette påvirker brukerne gjennom marginalisering og stigmatisering. Vi mener det ikke er tatt hensyn til mangfoldet blant brukerne og den samfunnsmessige konsekvensen ved å gjennomføre endringene som ble foreslått.

Mangfoldet ikke hensyntatt
Leder i NPL, Marit Ellingsen, er enig. 
– NPL er i utgangspunktet enig i grunnlaget for denne rusreformen, som ønsker å endre reaksjoner mot personer som er rusavhengige fra straff til hjelp. Det vi synes er problematisk er at det ikke er tatt nok hensyn til det mangfoldet som er i brukergruppen av narkotika, sier hun.

Ellingsen mener man allerede har fått på plass viktige forebyggingsfaktorer med nærpolitireformen, hvor de prioriterte funksjonene er politiråd og politikontakt.
– NPL ønsker å understøtte det arbeidet som allerede er påstartet her, spesielt rettet mot det forebyggende arbeidet for ungdommer som er i faresonen for å bli rusmisbrukere. Vi er bekymret for at modellen reformutvalget ønsker å innføre totalt sett vil føre til flere unge rusmisbrukere, slik forslaget om avkriminalisering nå foreligger.

Feil signaler
Sletten mener en avkriminalisering som foreslått i rapporten vil sende feil signaler.
– Mange, særlig unge, vil kunne tolke dette feil – det er ikke ulovlig å bruke narkotika, men det er ikke legalisert. Mange lar nok være å bruke narkotika i dag nettopp fordi det ikke er lov. Man kan risikere både strafferettslige og forvaltningsmessige sanksjoner, og dette bidrar til holdningsbygging i befolkningen, sier han.

Sletten tror at man ved å legge til rette for en øvre grense for besittelse før man blir sanksjonert, også vil bidra til å pushe grensene hos mange.
– Narkotika vil alltid være et marked, men ved å åpne for at man "lovlig" kan gå rundt med for eksempel 15 gram hasj, tror jeg dette vil kunne bidra til å pushe grensene hos mange, og man vil kunne registrere et økt forbruk, og trolig økte helseutfordringer. Man gir med dette en slags aksept for narkotikabruk.

Med hensyn til at narkotika ofte er inngangsporten til annen kriminalitet, mener Sletten arbeidet med den mer alvorlige narkotikakriminaliteten vil bli vanskeligere.
– Det vil nå bli vanskeligere å fange opp organisert og mer alvorlig narkotikakriminalitet, og arbeidet med å avdekke alvorlige kriminelle handlingene knyttet til narkotika vil bli svekket, sier han.

Nærpolitireformen fungerer forebyggende
Sletten mener rapporten legger for lite vekt på forebyggende tiltak, hvor det kan fremstå som at den enkeltes motivasjon betinger god oppfølging.
– Gjennom nærpolitireformen er forebyggende arbeid tillagt stor oppmerksomhet, og er primærstrategien. Jeg opplever at politiet gjennom aktiv bruk av politikontakt og politirådene, har fått tettere kontakt med kommunene, hvor disse bidrar i langt større grad til rusbekjempelsen. Gjennom samarbeidet blir både det forebyggende arbeidet, og oppfølgingen av brukerne av narkotika, tilrettelagt på en helt annen måte. Det gjennomføres proaktive og reaktive bekymringssamtaler med ungdom som er i faresonen opp mot bruk, og det iverksettes egne forebyggende opplegg gjennom bekymringssamtaler og for eksempel rustester av ungdom som bruker narkotika. De foreslåtte endringene i rapporten ville trolig passet opp mot tyngre brukere. NPL mener vi allerede har virkemidlene vi trenger for å få til en god oppfølging av enkeltindividene for å hindre stigmatisering, påpeker han.

I tillegg fremhever Sletten at man med reformen vil legge til rette for et tilbud om hjelp som i for stor grad vil være frivillig.
– Tanken er god – dersom enkeltindividet er i stand til å ta gode og selvstendige valg. Dette er ikke alltid tilfellet. For mange rusmisbrukere vil det å se sin egen bunn og ta imot hjelp være vanskelig. Dette ligger mye på motivasjon og evne. Dette vil dessverre ikke fungere for alle, og store brukergrupper vil gå under radaren og vil i fremtiden opprettholde et illegalt marked, sier han.

Ikke treffende for alle
Sletten er enig i problembeskrivelsen som fremkommer i reformutvalgets rapport, og mener den trolig vil passe for de tyngste brukerne.
– Men rusmisbrukere er ikke en homogen gruppe som søker samme oppfølgning. Det er trolig få brukere som opplever bruken å være knyttet opp mot helse eller sykdom. Av den grunn synes ikke forslagene å være treffende medisin på alle symptomene samfunnet påvirkes av i forbindelse med narkotikabruk og omsetning, avslutter han.  

Les NPLs høringssvar her.