Kåre Songstad delte av sine erfaringer med varsling fra distrikt Vest.

Vest politidistrikt er «størst på varsling»

Da politimestrene møtte den nye (aller nyeste) justisministeren nylig, var det mange som fremhevet hva deres distrikt var størst på. Kaare Songstad i Vest valgte den tørrvittige varianten: «Vi er størst på varsling».

politilederkonferansen på Gardermoen delte han noen tanker omkring varsling, hva det gjør med den enkelte, lederne og arbeidsmiljøet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

- Det bør og skal ikke være noe som helst vi ikke kan snakke om på arbeidsplassen vår, innledet Kåre Songstad. Men slik var det ikke, likevel:

- Monica-saken traff Politi-Norge med et smell. Ingen hadde hatt en tilsvarende erfaring, det var ingen som hadde noen rutine i å håndtere en slik sak. Det har vært harde tak i Bergen de siste årene, og det er et tankekors. Saken har skapt dype sår som ennå ikke er helet. Den er fortsatt betent etter noe som vi i ettertid helt klart kan si ikke var en god håndtering, sa Songstad om saken som betegnes som et vannskille i norsk arbeidsliv når det gjelder varsling.

-Monica-saken traff Politi-Norge med et smell. Ingen hadde hatt en tilsvarende erfaring

- Hva er egentlig problemet med varsling? Vi burde hatt et greit og avklart forhold til det. Det er forankret i arbeidsmiljøloven, det skulle finnes gode rutiner. Vi må kunne si fra om kritikkverdige forhold, det skulle kunne fungere på enhver arbeidsplass, understreket Songstad, og fortsatte:

- Likevel utløste det er drama i norsk politi. Det er bare å konstatere at HMS-arbeidet i politiet har vært en langtrukket og tung materie. Vi er ikke et oljeselskap. Avviksrapportering er ikke noe som går automatisk i politiet. Vi har hatt andre systemer, som vi mente fungerte.

Og så ble vi «truffet av varsling». Robin Schafer hadde et kraftfullt budskap. Det handlet om hva som skjer når man varsler. Om å bli stående alene, om ikke å slippes fram. Deretter har vi i politiet vært på «en reise». Vi var umodne på varslerområdet. Vi trenger regelverket og rutinene, og vi trenger å lære å bruke dem. Varslerne må kunne stå fram, og vi må begynne å snakke høyt og varsling og varslere, påpekte Songstad.

- Vi har vært amatører på området, og har fått en uventet bratt læringskurve. Vi i Vest har erfart på nært hold hva som skjer med enkeltmennesker, med ledere og med arbeidsmiljøet når en slik sak slår inn for fullt. Vi har vært en god kunde hos POD de siste årene, for å si det slik. Arbeidsmiljøloven og varslingsrutinene har vært der lenge. Nå må vi begynne å bruke dem. Vi er fortsatt i startfasen, sa Songstad, som rettet blikket fremover:

- Vi har vært amatører på området, og har fått en uventet bratt læringskurve

- Det er viktig at vi øver et visst påtrykk for å få etablert gode, lokale rutiner. Hva gjør du, helt konkret, når det kommer en varslersak? Da bør man være bedre forberedt enn et papir i en skuff hvor det er skrevet noen rutiner, sa han, og var heller ikke redd for å ta opp det faktum at varsling noen ganger blir misbrukt.

- Varsling kan være så mye. Det kan bunne i misnøye med sjefen eller organisasjonen, og veldig ofte har det sin årsak i misforståelser og feiltolkninger. Men uansett bakgrunn: Varslerne utsettes for de samme psykiske belastninger. De kjenner på usikkerheten, på arbeidskollegenes holdning etc. Men varsler kan også varsle den i hensikt å skulle gjøre livet surt for arbeidsgiver. Jeg sier ikke at dette skjer i Vest, men vi må forholde oss til det faktum at varsling også blir misbrukt. Det er en mer komplisert situasjon enn en «klassisk» varsling.

- Det er veldig lett å bli beskyldt for å drive gjengjeldelse

- Som leder kan man også handle i vanskelige dilemmaer. Det er veldig lett å bli beskyldt for å drive gjengjeldelse. Hvordan skal man for eksempel forholde seg når varsleren kommer for sent på jobb? La være å si noe, for ikke å «hakke» på vedkomne? Ledere kan oppleve å bli handlingslammet og passivisert, og det blir veldig tydelig hvor lett det er å bli beskyldt for å drive gjengjeldelse. Men ledelse må også finne sted i de linjer hvor det varsles. Hensynet til arbeidsmiljøet for øvrig er også et stort ansvar, og det er lederne som må håndtere dette, sa Songstad, og oppsummerte sin egen lærdom slik:

- Mitt råd for å stå i slike situasjoner er at man fortsatt skal være en trygg og god leder, overfor varsler og for andre ansatte. Man skal følge reglene, pinlig korrekt, og ha forståelse for virkningen slike saker har på resten av arbeidsmiljøet. Det er helt greit å leve med og håndtere det å ha en varsler. Varsling må avmystifiseres. Jeg tror vi har vært gjennom en periode hvor pendelen fikk et kraftig utslag – situasjonen omkring varsling vil etter hvert normaliseres, også i politiet, avsluttet han.

Les også: Varsling - et lederansvar.

Publisert 14 juni 2018 15:28

Powered by Labrador CMS