Som leder i politiet registrerer jeg at medier refererer til hendelser der politiet ikke kommer eller kommer alt for sent. Dette være seg alt fra trafikkulykker til andre lovbrudd. Hendelsene koples til at nærpolitireformen har mislyktes. Jeg opplever nærpolitireformen som et stort prosjekt for å legge til rette for et framtidsrettet politi som skal sette politiet i stand til å håndtere dagens og fremtidens kriminalitetsutfordringer.

22. juli 2011

For å forstå dette er det nødvendig å se på bakteppet for reformen. Etter hendelsene på Utøya og regjeringskvartalet den 22.juli 2011 ble det iverksatt flere utredninger og utvalg for å evaluere hendelsene og politiet som etat. Bakgrunnen var ønsket om å få et grunnlag for blant annet å evaluere politiets innsats og identifisere forbedringspunkter.

På bakgrunn av funnene i Gjørvkommisjonen ble det nedsett en gruppe som skulle "røntgenfotografere" politi- og lensmannsetaten. Målet var å analysere politiets organisering, ressursbruk, prioriteringer, kompetanse og ledelse med det som mål å danne grunnlag for framtidens politi. Resultatet ble Politianalysen.

Nærpolitireformen
Politianalysen ble starten på et betydelig reformarbeid i politiet. Nærpolitireformen ble vedtatt av Stortinget i juni 2015. Det ble gjort store organisatoriske endringer, hvor en blant annet gikk fra 27 til 12 politidistrikter. De nye politidistriktene ble bygd opp på en felles mal, og skulle ha tilnærmet likt innhold i forhold til organisering. Hver av de "nye" politidistriktene iverksatte prosjekter, hvor en plasserte egne tjenestesteder etter besluttede krav som framgikk av sentrale føringer.

Målet med reformen, var et operativt, synlig og tilgjengelig politi, med god kunnskap og kompetanse. Det ble videre besluttet at forebyggende arbeid skulle være hovedstrategien i alt arbeidet politiet foretok seg.

På rett vei?
Spørsmålet er om vi i politiet er på riktig vei både i forhold til organisering og tjenester?

Jeg har hatt gleden av å oppleve gjennomføringen av forrige politireform, Reform2000, og nå vært lokal politileder i Nærpolitireformen. Mitt inntrykk er at reformen gir oss langt bedre kvalitet på arbeidet som gjøres på alle nivåer. Den operative styrken trener mer og har verktøy som gjør oppdragsløsningen langt bedre. Dette være seg utstyr som er til hjelp ved alvorlige hendelser, men også til å starte etterforskning uansett hvor en befinner seg i politidistriktet.

Etterforskningsløft
Våre etterforskere gjennomfører årlig oppdatering innen faget etterforskning. Dette styrker kvaliteten på straffesaksbehandlingen innen både gamle og nye kriminalitetsområder. Politikontakten, en rolle som knytter kommunene og politiet tettere sammen har gitt oss mulighet til å se på lokale utfordringer i fellesskap, hvor et tverretatlig samarbeid bidrar til å minske skillet mellom kriminalitet og forebyggende arbeid. Politiet finner i langt større grad løsninger sammen med andre etater for å "slå" ned på negative samfunnstrender .

Kunnskapsbasert
Nærpolitireformen har fokus på at politiet skal jobbe mer kunnskapsbasert. I praksis betyr det at opplysninger innhentet av patruljen og fra andre samarbeidspartnere, blir bearbeidet og vurdert. Ved å innhente opplysninger om trender, opplysninger om nye kriminelle miljøer eller andre utviklingstrekk vil politiet kunne iverksette tiltak opp mot det som tidligere gikk under radaren på et langt tidligere tidspunkt. Dette gjør at vi nå kommer langt tidligere inn som en aktør når f.eks. ungdomsgrupper utvikler negativ atferd. Jeg registrerer også at det ikke er politiet alene som følger opp negative samfunnstrender, men også kommunene, nabolag osv. Alle med et felles mål om å bringe utviklingen under kontroll.

Forebyggende
Forebyggende gruppe er fortsatt på skoler og barnehager hvor de gjennomfører kunnskapsformidling innen områder som preger vår tid. Eksempler på dette er deling av bilder på nett, bruk av rusmidler osv. De utfører også en rekke bekymringssamtaler med enkeltungdom som er på vei til å falle utenfor, eller av andre grunner ligger i målgruppen for en samtale med politiet. Samtalene registreres og det er strenge krav til notoritet. Den uformelle samtalen som gjøres av våre tjenestemenn er fortsatt viktig, men for å få kunnskap om hvordan det går med den enkelte ungdom forventes det at vi har notoritet i oppfølgingen.

For å utvikle både kompetanse og et godt støtteapparat legger Nærpolitireformen til rette for å utvikle funksjonelle støttefunksjoner. Tanken er at de funksjonelle funksjonene skal støtte polititjenesten ute i de geografiske driftsenhetene med faglig veiledning og f.eks. kapasitetsforsterkning. Funksjonen er på sett og vis garantisten for faglig og kvalitativ utvikling av politiets arbeid. Størrelsen og oppdragskravet til de funksjonelle enhetene er blitt noe av utfordringene for nærpolitireformen. Den ønskede samhandlingen som er nødvendig, har innen noen områder ikke fått nødvendig effekt, men er i utvikling.

Plasseringen av personell som er funksjonelt ansatt har medført at gjennomføringen av nærpolitireformen har blitt mer en diskusjon rundt sentralisering, enn utvikling av et framtidsrettet politi.

Reformen er ikke ferdig
Innføringen av nærpolitireformen er på ingen måter i mål. Reformen krever at hele politiorganisasjonen trekker i samme retning. Av og til opplever jeg at de positive virkningene av reformen blir for lite synlig i ordskiftet. Personlig så tror jeg at vi aldri har vært nærmere publikum enn det vi er nå. For GDE Harstad sin del registreres nærmere 7000 henvendelser til politiet hvert år. Svært mange av disse henvendelsene er direkte knyttet til våre innbyggere, hvor de gis etterspurt hjelp. Det betyr ikke at vi skal "tåle" ikke å lykkes ved de få nødvendige og alvorlige enkelthendelsene. Disse må vi hele tiden utvikle oss for å kunne håndtere gjennom bruk av politipatruljen, og da innenfor forventet tid.

I etterkant av 22.juli var det en klar forventning om at vi måtte skape et politi for framtiden. Grunnlaget som ligger i føringene til Nærpolitireformen gir oss en veldig god start på veien inn i framtiden. Det politiet vi utvikler i dag er langt mer tilpasningsdyktig i framtiden. Det er også nødvendig, da utfordringene om 10, 20, 30 år, trolig blir andre enn det vi ser i dag. Våre prioriteringer og arbeidsmetodikk vil nødvendigvis måtte endre seg underveis og gjerne parallelt med den øvrige samfunnsutviklingen.

Så til spørsmålet om vi kommer når folk trenger det. Ja, når det virkelig gjelder skal vi være der med både nok folk og kompetanse. Men samtidig må vi evne å prioritere mellom det som er viktig og det som er mindre viktig. Ikke alt som haster er nødvendigvis viktig.

Samtidig håper jeg publikum fortsatt stiller krav til oss, men også har forståelse for at vi er i en "byggeprosess".