Skjønt møtt ham sånn rent fysisk har ikke journalisten gjort. Med fysiske møter fortsatt på nei–listen, går det gjennom dataskjermen, men det går likevel an å utveksle kunnskap, meninger og samtale både formelt og uformelt. 

Startet som jurist i Politiet
Pål Kulø Lønseth kom til Økokrim i fjor sommer, fra jobben som advokat og partner i firmaet PwC. Det betød en retur til etaten hvor han hadde sin første tid som jurist.
– Jeg trådte mine «barnesko» som jurist i politiet, og har alltid følt en tilhørighet til etaten. Og da det bød seg en mulighet for å komme tilbake, grep jeg den, og det føles som å komme hjem. Jeg angrer absolutt ikke, avslører han. 

Lønseth betegner Økokrim som en høykompetent organisasjon med behov for nytenkning. Han er opptatt av synlighet:
– Jeg ønsker meg en ekstrovert, synlig organisasjon som skal være en premissleverandør. Og da behøver vi å organisere oss på en litt annen måte enn i dag. Det er en prosess som er påbegynt, men jeg føler det er for tidlig å gå i detaljer om denne nå. Det får vi heller komme tilbake til. Men jeg føler meg trygg på at vi er på riktig vei, og at vi innretter oss for en verden med et annet kriminalitetsbilde, sier han. 

"Jeg ønsker meg en ekstrovert, synlig organisasjon som skal være en premissleverandør

Rask utvikling en utfordring
For det gjelder for dette området som på nesten alle andre: Man må tenke globalt, og man må tenke og handle digitalt. 

– For dette er vel også de største utfordringene Økokrim står overfor?
– Ja, utviklingen har aldri gått så fort som i dag. Det gjelder den digitale virksomhet, de ulike plattformer og rom, og ulike former for kriminalitet som glir over i hverandre. Ikke minst gjelder det på feltet arbeidslivskriminalitet, hvor vi virkelig kan snakke om at tradisjonell hvitsnipp–kriminalitet møter tung organisert kriminalitet. Når det er sagt – jeg er ved godt mot, og mener vi skal være i stand til møte disse utfordringene på en god måte, understreker han.

Kompleksiteten og overlappingen mellom de ulike former for kriminalitet på ulike arenaer, har synliggjort behovet for nært samarbeid mellom ulike instanser, både innad i politiet og med andre samfunnsaktører. 

– Politiet først: Hvordan vurderer du samarbeidet med enheter som Kripos, NC3, PST og Interpol?
– Vi tar stadig nye skritt i samarbeid og samhandling. Økokrim kan ikke bekjempe økonomi- og miljøkriminalitet på egenhånd, det er helt nødvendig å trekke på eksterne ressurser og virkemidler. Jeg synes vi har fått til et bedre samarbeid ikke bare med de nevne enheter, men også med politidistriktene. Der legges det ned mye godt arbeid, mens vi kan bistå med fagkunnskap, kompetanse, hjelp og støtte. Dessuten er det mye kompetanse i den sivile sektor, gjennom kontroll og forvaltning, som nå også har fått sanksjonsmuligheter. Det sivile spor må også brukes til å bekjempe lovbrudd, og det er et viktig samarbeidsområde for Økokrim. 

Lønseth sier Økokrim allerede jobber veldig tett mot Kripos.
– Vi har aldri jobbet tettere enn vi gjør nå. Og vi utfyller hverandre godt. Vi har flere felles prosjekter med NC3, og når det gjelder PST, jobber vi tett sammen med dem, blant annet for å avsløre terrorfinansiering. Dette samarbeidet må vedlikeholdes og utvikles ytterligere. Når det gjelder Interpol, har dette samarbeidet vært nedskalert det siste året på grunn av pandemien. Vi har noe digitalt samarbeid, men det er vanskelig å si noe om den videre utvikling.

"Økokrim kan ikke bekjempe økonomi– og miljøkriminalitet på egenhånd, det er helt nødvendig å trekke på eksterne ressurser og virkemidler.

Samarbeid med privat sektor
Lønseths konsentrasjon for totalforsvar mot kriminalitet gjør også at han har en annen kjepphest: Nært samarbeid med den private sektor. 
– Her finnes utrolig mye kompetanse og store ressurser. For eksempel har DnB ca. 400 personer som kun jobber med økonomisk kriminalitet. Det finnes en rekke store, norske selskaper som har store og kompetente compliance–avdelinger som jobber med å holde selskapene lovlydige, og det er viktig med tett dialog i et forebyggende perspektiv. Bekjemping av hvitvasking er et område hvor det er nødvendig med nært samarbeid mellom offentlig og privat sektor. 

– Det gjelder vel også bekjempelsen av miljøkriminalitet?
–  I høyeste grad. Miljøkriminalitet er et viktig arbeidsområde, og jeg er glad for at det ligger under Økokrim. For områdene henger tett sammen, miljøkriminalitet er oftest økonomisk begrunnet. Man må se det i sammenheng, og samtidig sørge for å ha spisskompetanse på området. 

– Ja, hvor viktig er det med kompetanseheving, hva bør man bli sterkere på?
– Dette er en kontinuerlig prosess, jeg tror ikke Økokrim er i noen spesiell situasjon på dette området. Vi må jobbe hele tiden, både med å vedlikeholde og utvikle kompetanse på alle felt. Så må dette balanseres mot at vi også skal ha jobben gjort. Som leder er jeg veldig opptatt av kompetanseutvikling, understreker han.

"Miljøkriminalitet er et viktig arbeidsområde, og jeg er glad for at det ligger under Økokrim. For områdene henger tett sammen, miljøkriminalitet er oftest økonomisk begrunnet.

Ekstern kompetanse nødvendig
De siste årene har det på mange områder i politiet vært rekruttert inn folk som ikke har formell politibakgrunn, blant annet ingeniører og økonomer. Pål Lønseth er klar på at dette også er helt nødvendig for Økokrim.
– Det er helt virksomhetskritisk, slik jeg ser det. Vårt mandat kan ikke oppfylles uten at vi benytter oss av denne kompetansen. Tverrfaglighet er selv nøkkelen til å løse hvitsnippkrim og det nye og skiftende kriminalitetsbildet. 

– Når man trekker utenforstående inn i organisasjonen er det dem som setter spørsmålstegn ved sikkerheten. Ser du noen mulighet for at personer som kanskje jobber i kort tid i Økokrim, kan ta med seg kunnskap og informasjon ut som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko?
– Nei, egentlig ikke. Erfaringen tilsier ikke at det er noen reell problemstilling. Jeg ser tvert imot på en viss dynamikk mellom politiet og det private næringsliv som en fordel. Om man går til en compliance–avdeling i det private etter å ha jobbet i Økokrim, gir det enda bedre kompetanse til å jobbe med områder som hvitvasking. Og det nyter alle parter godt av. Så jeg tror det er godt for samarbeid og forståelse. Jeg har jo selv vekslet mellom å jobbe i det private og det offentlige, og synes det er en styrke, påpeker han.

Større fagmiljøer et gode
– Hvordan bør politiet jobbe i fremtiden på områder som etterretning, forebygging og etterforskning for å sikre gode nok resultater?
– Det er allerede gjort en rekke gode grep, blant annet innen etterretning, hvor man har fått en nasjonal struktur. Den utskjelte Nærpolitireformen har også vist seg å ha noen fordeler, ved at man har fått etablert større og bedre fagmiljøer innen ulike områder. Det har også gitt mer kompetanse til områdene økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Så der har reformen vært bra, selv om den ennå ikke kan betegnes som «veldig bra». Økokrim skal være en sentral leverandør av etterretning, ikke minst for å jobbe forebyggende. God ledelse og ressursbruk, tett samarbeid med andre aktører – dette er ting som er med på å styre politiet i riktig retning. Vi må jobbe kunnskapsstyrt og sette inn ressursene der behovet er størst. Da får vi best utnyttelse og det beste resultatet, sier Lønseth.

– Med lederne i en viktig rolle – har du tanker om utvikling av ledere og ledergrupper, og hvordan skal man fremme en enhetlig lederkultur i politiet?
– Politiet har fortsatt et stykke å gå når det gjelder å ha diversitet i ledelsen. Jeg synes det er svært viktig at en ledergruppe er bredt sammensatt, både når det gjelder alder, kjønn og faglig bakgrunn. Selvfølgelig så langt det lar seg gjøre, det kan ikke gå på bekostning av dyktighet. Diversiteten må ligge i bunnen, så må man være bevisst på det, og jobbe med å få det til. Blir det feil, kan det gi grobunn for konflikter og undergrave samarbeidet, understreker Lønseth, som gjør det klart at han ikke ser det som noen fordel å være omgitt av medarbeidere som kun er «ja–mennesker».

"Jeg synes det er svært viktig at en ledergruppe er bredt sammensatt, både når det gjelder alder, kjønn og faglig bakgrunn.

Lønseth sier han ønsker seg stor takhøyde, og legger selv opp til det som leder. 
– Jeg forventer faktisk at mine medarbeidere kommer med motforestillinger og utfordrer meg. Det er riktig, nødvendig og utviklende.

– Men har man tradisjon for det i politiet?
– I hierarkistiske organisasjoner som politiet, er det lett for at hierarkiet gjenspeiles i lederstilen. Det motvirker takhøyde, og er en utfordring vi skal fortsette å jobbe med, og som vi må være bevisste på. Det er viktig at vi som toppledere sørger for god takhøyde og oppmuntrer til å fremme synspunkter, også alternative. Løpende tett samarbeid over tid er det som skaper gode ledergrupper. Ellers synes jeg det er viktig å understreke at det finnes ulike former for ledelse – dette er ikke et enhetlig begrep. Etterforskningsledelse er ikke det samme som strategisk ledelse, utviklingsledelse ikke nødvendigvis det samme som endringsledelse. Så begrepet «ledelse» favner vidt og har mange ulike tilnærminger. Det er viktig at både de som leder og de som skal bli ledet forstår dette, påpeker han.

Totalforsvaret 
Samtalen nærmer seg slutten. Pål Løseth får muligheten til å komme med en oppsummering:
– Da vil jeg igjen komme trekkende med min kjepphest – totalforsvaret. Det er et uttrykk som er hentet fra forsvaret, hvor man er villige til å bruke alle samfunnets ressurser, militære og sivile, for å bekjempe fienden. Det er kanskje ikke noe fullt så drastisk jeg tenker meg, vi er jo ikke i en løpende krise, men jeg mener det er viktig at vi utnytter alle ressurser til å forbedre evnen til å gjøre en best mulig jobb, understreker Pål Lønseth. 

– Og helt til slutt, hvem er Pål Kulø Lønseth?
– Jeg er opprinnelig fra Kristiansund, min nordmøredialekt er avslepen, men finnes der i bunn. Jeg tok juridisk embetseksamen i Bergen, og bor i Oslo. Jeg har jobbet i politiet, ved det nasjonale statsadvokatembetet i Oslo, og har også vært statssekretær i fire år. Gift med to barn.

– Du fremstår som en ledertype som gjerne går Birken?
Spørsmålet lokker frem et smil hos intervjuobjektet. 
– Jo, jeg har gått Birken noen ganger, og Vasaloppet. Men det er ikke noe jeg føler hører hjemme på CV-en, forsikrer han muntert.

Jobben som leder for Økokrim er en annen type langløp. Forskjellen er at den ikke har noen mållinje. Men den kommer helt sikkert på CV-en.