Kryptovaluta og falsk ID på Nordisk insolvenskonferanse

Tekst og foto: Geir Krogh

Hva er kryptovaluta?

Ola Vassli gikk grunnleggende til verks for å forklare forsamlingen hva kryptovaluta er.

- Kryptovaluta er digitale valuta som bruker kryptografi for å sikre transaksjonene. Enkelt forklart er det en kjede med data som ikke kan endres lagret i en «Wallet», f.eks. adresser lagret i en app på telefonen. Den kan gis videre til en annen vi dennes «public key» og er avhengig av eierens «privat key». Mister man den private nøkkelen har man også mistet pengene, forklarte Vassli.

Vassli forklarte videre at det er utfordrende å finne kryptovaluta i og med at det ikke er noen tredjepart eller bank involvert. Alle transaksjoner går direkte mellom kjøper og selger. For å gjøre dette om til ordinær valuta er man imidlertid avhengig av kryptovekslere. Kryptovekslere må være registrert, men det er ikke straffbart å la være.

- Det er lett å bli utsatt for hacking og tyveri av kryptovaluta og derfor sikrere eierne seg godt. Mye lagres derfor «offline» - på papir eller hardware. Kodene og adressene kan bli lagret på papirlapper, kryptert på datamaskiner, egne harddisker eller USB pinner, fortsatte Vassli.

- I 2017 ble det rapportert 1 milliard i inntekt i kryptovaluta og ca 5 milliarder i krypto formue i Norge. Det er store mørketall og det reelle omfanget er antagelig ca 5-10 milliarder i inntekt og 35-52 milliarder i formue, bemerket Vassli.

- Det er ikke mulig å ta pant eller heftelser i kryptovaluta. For å få tak i pengene må namsmannen ha tilgang til adressen (Wallet) og eierens private nøkkel (privat key). For å ta kontroll på valutaen må disse overføres til namsmannen via en offentlige nøkkel (public key). For at ingen skal hacke seg inn å stjele pengene fra namsmannen må kodene lagres sikkert. Politiet har beslaglagt kryptovaluta i ca 10 saker. Kripos lagrer kodene utenfor nettet i en egen safe, forklarte Vassli.

Kristina Alexis fra Sverige fortalte at de har et eksempel hvor Kronofogden solgte de private nøklene på auksjon og problemet med å gjøre det om til penger ble overlatt til kjøperen.

Vet jeg hvem du er?

Wenche Bjørngaard har jobbet som kommunikasjonssjef ved Nasjonalt ID-Senter de siste 8 årene. De erfarer nå at ca 15 % av de sakene de får til undersøkelse ved sitt tredjelinjelaboratorium, viser seg å være falske.

Nasjonalt ID senter jobber kontinuerlig med å heve ID-kompetansen, utvide samarbeidet og utvikle bedre metoder for ID kontroll.

- Gode ID vurderinger er viktig av flere grunner. For det første trenger mange av de som komme til landet å få fastsatt sin identitet. Samtidig er det mange falske dokumenter i omløp, særlig koblet opp mot kriminalitet. Norske pass er svært attraktive. I 2017 ble det rapportert at 34433 norske pass enten var stjålet eller mistet, forklarte Bjørngaard

Hun forklarte videre at identitet baseres på tre faktorer, biometrisk, biografisk og registrerte data. Det er summen av opplysninger og kjennetegn som gjør det mulig å skille en person fra en annen.

Dette må sjekkes og saksbehandlere må sammenligne den personen de har foran deg opp mot opp mot foto i dokumentet, og opp mot ulike registre.

- Det største problemet i dag er såkalte «Impostere», det vil si personer som utgir seg for å være en annen. Vi avdekker svært få i Norge, mens de utgjøre ca 67 % av de nordiske ID-dokumentene som blir avdekket i Canada og England, forklarte Bjørngaard. Hun fortsatte med å teste deltagerne med to og to bilder av angivelige samme person – eller ikke.

Deltagerne ble testet i å sammenligne personer med passbilde.

Bjørngaard avsluttet med å orientere om fagportalen de har opprettet på nidsenter.no. Den kan alle med en norsk politimailadresse få tilgang til. Nordiske offentlige myndigheter kan også få tilgang ved å sende en henvendelse til Nasjonalt ID-senter.