Kommisjonens leder Harald Sunde besøkte Parat tidligere i år. F.v. Einar Kaldhol, leder i Parat politiet,; Harald Sunde; Kjetil Ravlo, leder i NPL og Jon Vestli, rådgiver. Foto: Vetle Daler

Kommisjon: Nordmenn må bli bedre forberedt på kriser

En beredskapskommisjon mener folk i Norge må være bedre forberedt på kriser. Myndighetene bør rådgi om antall dager folk må klare seg selv ved forsyningssvikt.

Publisert Sist oppdatert

– Vi lever i en tid med store endringer og store konsekvenser. Og tiden for å prioritere sikkerhet og beredskap er nå. Vi trenger et taktskifte i vårt beredskapsarbeid.

Det sa Totalberedskapskommisjonen leder, tidligere forsvarssjef Harald Sunde, da han mandag overleverte kommisjonens rapport til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

– Vi har evaluert dagens beredskap og ser at vi har et godt utgangspunkt, men at vi har et betydelig behov for å forbedre beredskapen og nytenkning.

Kommisjonen mener at regjeringen må rette større oppmerksomhet mot alvoret i risiko- og trusselbildet, og at rådene om egenberedskap må forsterkes.

– Rådene bør derfor utvides med omtale av det øvre krisespektret. Dette omfatter både antall dager befolkningen må kunne klare seg selv ved forsyningssvikt, og en tydeliggjøring av hvilke scenarioer det må tas høyde for.

– Nordmenn må kunne mer enn egenberedskap

Kommisjonen mener også vi trenger en motstandsdyktig og utholdende befolkning. De mener at nordmenn må kunne mer enn egenberedskap, men at også skoleverket, frivillige organisasjoner og verkeplikt bør bidra til å bygge beredskapskompetanse i samfunnet.

De foreslår regionale og nasjonale kurs om totalforsvar, samfunnssikkerhet og beredskap som skal tilbys ledere i frivilligheten, organisasjoner og næringslivet.

Videre foreslår utvalget at lokalt og regionalt nivå i beredskapen må styrkes, og at det nordiske beredskapssamarbeidet må utvides.

De vektlegger også at beredskapsrollen til frivillige organisasjoner må styrkes. Det samme må forsyningssikkerheten.

– Trusselbildet har endret seg

Mehl sier at statens grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for sine innbyggere, uansett hvor man bor i landet.

– Jeg mener det er avgjørende å kartlegge styrker og svakheter i den sivile beredskapen. Sist dette ble sett i sammenheng var da sårbarhetsutvalget fremla sin utredning i 2000. Trusselbildet har endret seg vesentlig siden den gang. Denne rapporten vil bli et viktig verktøy for å utvikle beredskap som står seg for fremtiden, sier justis- og beredskapsministeren.

– Må ses i sammenheng

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier vi nå ser konturene av endringer som gir grunn til bekymring på en rekke områder.

– Jeg er glad for at vi nå har fått rapportene både fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. Det er etter vår oppfatning nødvendig å se disse i sammenheng.

Olsen sier Parat vil vi gå nøye inn i rapportene som nå er lagt frem.

– Vi vil ta dette med oss inn i det politiske arbeidet – og vår videre dialog med myndighetene og de politiske partiene. For Parat er det viktig å se sikkerhet, forsvar og beredskap i en bred sammenheng, det opplever vi så absolutt at kommisjonen også har gjort i sitt arbeid. Samtidig skal vi ikke stikke under en stol at det alvoret som vises i rapportene fra både forsvars- og totalberedskapskommisjonen også peker fremover mot krevende politiske prioriteringer. Vi må bruke større ressurser både på justisfeltet, forsvaret, og beredskapsarbeidet i en bredere sammenheng, sier hun.

– Bare to måneder etter at kommisjonen startet sitt arbeid, gikk Russland til angrep på Ukraina. Det dannet et alvorlig bakteppe for kommisjonens arbeid, og gjør det ekstra viktig, sier Mehl.

Totalberedskapskommisjonens rapport vil i løpet av kort tid bli sendt på offentlig høring, i likhet med Forsvarskommisjonens rapport.

Powered by Labrador CMS