Hvert land hadde fått tid til rådighet for å presentere status. Christin Røisland og Pål Habberstad fra POD innledet seansen.

Røisland hadde en kjapp gjennomgang av tvangsfullbyrdelse, forliksråd, gjeldsordning, hovedstevnevitne og sivile gjøremål, slik det praktiseres i Norge. Den totale saksmengde er på ca. 630 000 årlig.

I løpet av de tre siste årene har det vært en økning på 62 % i utleggsforretninger, noe som er krevende å håndtere.

- Vi har ikke analysert hvorfor denne økningen skjer, men i Norge er gjeldsbyrden økende, samtidig som innkrevingen er blitt profesjonalisert. Private aktører påtar seg å kreve inn småbeløp som tidligere ikke ble innkrevd, som for eksempel egenandeler hos lege, forklarte Røisland.

Forliksklager har gått ned med 23 %, men flere kravene gjenfinnes nå som utleggsforretninger (uimotsagte krav).

Halden 1a

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Pål Habberstad orienterte om den digitale satsning innen den sivil rettspleie i Norge.

Pål Habberstad fortsatte med en orientering om den digitale satsningen innen den sivile rettspleie.

- Vi har vært med på en stor utvikling i privatlivet, med alt fra nettbank og Nettflix til Facebook, mens den offentlige sektor henger etter. Vi har fått politiske føringer for ny retning i offentlig sektor. Digital satsning kan være et uklart begrep: Vi skal ivareta tre dimensjoner. Vi snakker om brukeropplevelsen, tjenesteproduksjonen, som er det som skjer «bak scenen», og samhandling med ulike samarbeidspartnere, sa Habberstad, og listet opp konkrete tiltak som angår sivilrettslige tjenester:

  • Trekkmodul i SIAN
  • Elektronisk formidling av trekkpålegg til NAV og andre pliktige
  • Sanntidsoppslag på bankkonto
  • Digital postboks - Sivil rettspleie blir den andre tjenesten i politiet som bruker digital postkasse
  • Generere beslutningstekster i SIAN
  • Selvbetjening – brukeren legger selv inn aktuelle papirer, og kan komme med ytterligere opplysninger. Dette er med på å ansvarliggjøre og involvere brukere.
  • Grønt løp – heldigital saksbehandling.

- Et stort antall saker er såpass enkle at de egner seg for å etablere helautomatisk saksbehandling. Vi gjør det ennå ikke, men ønsker å gjøre det, sa Habberstad om det siste punktet.

Danmark:
Jeanne Melchior, fra Sø- og Handelsretten, orienterte fra Danmark.

Namsmyndighetene er på dansk «de håndhevende myndigheter». De er delt opp i fogder - tilknyttet fogderetten - og skifterettsforvaltere, det vil si dommerfullmektiger som jobber for skifteretten med insolvens og ofte også dødsbo. Fogde- og skifteretter hører under domstolene. Antall saker i fogderettene har vært stabilt på ca. 350.000 årlig de tre siste år.

- Det er mange ulike saker i fogderetten, også barnefordelingssaker, som nylig er overført til familieretten. Antall insolvenssaker øker. En av grunnene er at det er mange tvangsoppløsninger av selskaper som ikke har levert inn regnskap og sakspapirer. Dette skjer ved domstolene. For noen år siden ble det innført en ny selskapsform i Danmark, som gjorde det veldig enkelt å opprette et selskap – populært kalt «rødvinsselskap» - opprettet av en vennegjeng lørdag kveld etter noen glass rødvin. Avviklingen av disse mange uvirksomme selskapene har vært kostbar, og man endrer nå muligheten for å hurtigetablere slike selskap, sa Melchior.

Når det gjelder digitalisering, er man ikke kommet så langt i fogde- og skifteretten. Det innkalles til rettsmøter digitalt, men man kan fortsatt bruke stevningsmenn om det ikke kommer svar. Rettsbøker utstedes digitalt. Alle forretningsdrivende er forpliktet til å motta digital post. Alle innbyggere som ikke har søkt fritakelse pga. sykdom eller alder, er også forpliktet til å motta digital post. Det er altså ikke en frivillig ordning i Danmark, som det er i Norge og Sverige.

Alle sivile saker registreres digitalt – klageren registrerer «Min sak». Om den stevnede går inn og ser på saken, regnes det som om stevningen er mottatt. Ellers kan man sende stevningsmann.

- Når det gjelder forebyggende arbeid, kan vi bare konstaterer at namsmyndighetene ikke driver nevneverdig med dette. Når det gjelder kryptovaluta, snakkes det mye om det, men foreløpig har vi ikke sett et konkursbo med slike aktiva. Jeg har aldri vært med på å hente ut kryptovaluta, men derimot en gullbarre, avsluttet Melchior muntert.

Sverige:
Kristina Alexis fra Kronofogden holdt innlegget fra Sverige.

Kronofogden har ansvar for all tvangsinndrivning i Sverige, både i allmenne saker mot bedrifter (skattekrav, bøter m.m.) og mot den enkelte (private). Ordningen med gjeldssanering er omtrent som i Norge. Kronofogden utøver tilsyn over konkursforvaltningen, man jobber forebyggende og samarbeider med andre myndigheter mot organisert kriminalitet.

 - Inndriving må vel kalles vår «kjernevirksomhet». Utviklingen er at antallet saker minker, mens beløpene øker i saker mot bedrifter. Den samme tendensen sees i saker mot private personer.  Antall som søker om gjeldssanering har økt kraftig det siste året, men det har sammenheng med en ny lov som trådte i kraft, og mange har ventet med å søke til denne var aktiv, sa Alexis.

- Når det gjelder digitalisering: Vi prøver å forenkle arbeidet, og gjør det som vi kan via automatiserte løsninger. Håndteringen av utleggsforretning er foreløpig bare skriftlig. Gjeldssanering og tvangsforretning er blandet, både skriftlig og digitalt. Vi jobber med forbedringer, både internt og ut mot publikum. Vi har opprettet «mine sider», hvor man kan gå inn og sjekke sin gjeld etc, dette er ganske ny ordning. Man kan også søke digitalt om gjeldssanering eller endring av denne. Arbeidsgiver og konkursbestyrer kan også bruke digitale løsninger. Digitale gjeldsbrev har vi problemer med. Det må et fysisk brev til før Kronofogden kan ta saken. Vi er i diskusjoner med bankforeningen om dette, men en ny lovgivning må til, fortalte Alexsis.

Kryptovaluta omtalte hun som en utfordring, hvor Kronofogden pr. i dag har lav kompetanse. Man har valgt å kjøpe tjenester omkring dette saksområdet, i første rekke fra skatteverket.

Finland:
Halden 1c

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Finland har et svært høyt antall tvangssaker, konstaterte Juhani Toukala. Han har vært med i det nordiske samarbeide siden oppstarten i 1999.

Juhani Toukala fra Utsökningsverket gav til slutt en kort orientering og status i Finland:

Det er et svært høyt antall tvangssaker i Finland. Det er vanskelig å gi noen spesifikk grunn for dette. En forklaring kan være at det er svært enkelt å søke om tvangsfullbyrdelse. En stor del av beløpene som inndrives er under 1000 euro, det er få store beløp. Riksfogdembedet har det øverste ansvaret i dag. En reform er i gang som vil gi en ny organisering av Utsökningsverket.

- Når det gjelder digitalisering, har vi fortsatt fysiske møter med gjeldshaveren, vedkomne har en fast kontakt i Utsökningsverket å forholde seg til. Vi tar også fortsatt imot kontanter ved oppgjør. Et sterkt ønske for fremtiden er å åpne opp for selvbetjening for de ulike partene, og for utenforstående, slike som arbeidsgivere, avsluttet Toukala.