Her er NPL's høringssvar: 

Det vises til høringsbrev av 2. desember 2019 vedlagt forslag om ny obligatorisk utdanning for påtalejurister.

NPL's umiddelbare tilbakemelding er at forslaget er et godt utgangspunkt for utdanning av påtalejurister. Det er fokus på kvalitet og understreket viktigheten av at kvalitet avhenger av grundig og tilpasset opplæring.  

Vårt inntrykk er at utdanningen i Norge henger etter både Danmark og Sverige. Herværende forslag ligner på utdanningene i nabolandene og da særlig i lengde og med en mentorordning.

Utdanningen i Danmark fremheves som ettertraktet og dette forslaget til utdanningen mener vi kan bidra til å rekruttering og beholde kompetente jurister over lengre tid enn i dag. Dette vil kunne redusere rekrutteringskostnader og øke påtalekompetansen i politiet og kvaliteten i arbeidet. 

Utover dette vil vi påpeke følgende kommentarer til temaene og andre risikoelementer som ønskes besvart i høringsrunden:

Vil den foreslått utdanningsmodell møte kompetansebehovet for nytilsatte påtalejurister?
Den vil mye større grad treffe behovet enn dagens modell. Det at det legges opp til en referansegruppe med representanter fra Høyere påtalemyndighet og påtalemyndigheten i politiet vil styrke utviklingen av utdanningen og dens relevans.

Vil utdanningsmodellen bidra til å heve kvaliteten på straffesaksbehandlingen?
Utdanningsmodellen vil bidra til å heve kvaliteten på straffesaksområdet. Det at det legges opp et utdanningsløp, særlig med 20 studiepoeng knyttet til påtale og aktorrollen, over 3 år og en studieveileder lokalt med tilrettelagt arbeidshverdag for oppfølgning og nødvendig kompetanse innen fag og pedagogikk/veiledning vil særlig bidra inn her.

Foreligger det motivasjon til å benytte ressurser for å nå kompetanseprofilen til rollen påtaleansvarlig jurist?
Dette er det springende punkt. Jeg mener at vi ikke har råd til ikke å iverksette denne utdanningsmodellen ut i fra et rent faglig perspektiv, jf. de to punktene ovenfor. Imidlertid vil det påløpe kostnader i form av medgått arbeidstid til opplæring i politidistriktene(opplæringen går over 3 år) hva gjelder jurister under opplæring og praksisveiledere. Det legges opp til to opptak i året med 24 jurister og det vil i studieløpet over tre år til enhver tid være 144 jurister under utdanning. Det er i høringsutkastet foreslått behov for 4 stillinger ekstra ved PHS og Høyere påtalemyndighet ca. 0,5 stilling. Med de signaler som er gitt knyttet til budsjetter for politiet i årene fremover vil dette i politidistriktene konkurrere med politistillinger, nye biler mv.

Et annet punkt som ikke er nevnt, er om kraven til utvidet påtalekompetanse i medhold av straffeprosessloven § 67, 2. ledd og riksadvokatens retningslinjer av 31. mars 2004 også bør endres eller heves. I dag får juristen normalt utvidet påtalekompetanse etter ett år når obligatorisk utdanning er på plass sammen med tilstrekkelig antall aktorater. Det vil i så fall innebære at flere saker må sende statsadvokaten for utferdigelse av påtalevedtak (tiltaler, tilståelsessaker, forelegg mv.) der påtalejuristen i politiet ikke har påtalekompetanse.

Risiko og avhengigheter
Utover dette ønsker vi å påpeke følgende risikoelement og avhengigheter for at forslaget skal være gjennomførbart i politidistriktene:

3 års studieløp
Med dagens begrensede påtalekapasitet vil dette være utfordrende å gjennomføre. Det anbefales å foreta en konsekvens og ressursanalyse før ift gjennomføringskapasitet før utdanningsløp blir besluttet. Politidistriktene erfarer stor turnover av påtalejurister og presset arbeidshverdag. Det er grunn til å tro at flere påtalejurister ikke er ansatt på samme sted i 3 år, samtidig som et slikt opplæringsløp kan gjøre til at flere påtalejurister velger å sitte i samme stilling. Dagens erfaring ift deltakelse på utdannelser som videreutdanning etterforskning og funksjonsrettet ledelse er at det er et fåtall påtalejurister som velger å ta disse utdanningene grunnet stort arbeidspress og medfølgende porteføljer. 

Praksisveileder
Det foreslås at enhver deltaker skal ha en egnet veileder. Dette er positivt, men vil samtidig også utfordre gjennomføringskapasitet i en presset arbeidshverdag.  Det henvises til lik ordning som praksisveiledere for B2 studenter. Her er det tilknyttet et kompetansekrav omveiledningspedagogikk, dette bør det også være for påtaleveileder. 

OÅO
Det anbefales om at det legges til rette for OÅO gjennomføring i løpet av disse tre årene. Dette for å legge opp til en god innføring i tiltaket og forståelse av en obligatorisk årlig opplæring blant de nyansatte påtalejuristene. Hvis denne utdannelsen gir fritak for gjennomføring av OÅO slik det er besluttet desember 2019, vil det i praksis bety at nye påtalejurister ikke gjennomfører OÅO før det har gått 3 år. Det foreslås å legge et krav om gjennomført OÅO eller at OÅO blir innlemmet på annen måte i utdannelsen. 

Lønn, karriereløp bør hensyntaes både som veileder og som nyansatt deltaker. 

VEF og FRL må gjennomføres sentralt fra PHS. Ikke deltakelse på VEF lokale gjennomføringer. Slik det forstås i forslaget vil innholdet fra disse studiene innlemmes i dette obligatoriske studiet og da vil man unngå involvering av lokale gjennomføringer av blant annet VEF studiet.