I elleve år har YS og Arbeidsforskningsinstituttet samarbeidet om å lage spørreundersøkelsen Arbeidslivsbarometeret, en årlig statusrapport basert på både offentlig statistikk og arbeidstakernes egne holdninger og vurderinger av sin jobbhverdag. Et av de viktigste målene med rapporten er å dokumentere hvordan norsk arbeidsliv endrer seg over tid.

Digitalt tilvendt
Rapporten som nå foreligger, har tittelen Kompetanse i det digitale arbeidslivet. De ansvarlige for rapporten, forskerne Mari Holm Ingelsrud og Arild H. Steen, beskriver norsk næringsliv og dynamikken i arbeidslivet som «paradoksal». På den ene siden er det observert at oppgavene som skal utføres endres raskt. «Det er eksempelvis i dag få arbeidstakere som i løpet av en arbeidsdag ikke må forholde seg til en skjerm.

Norge ligger på topp i OECDs rangering av befolkningens bruk av digitale verktøy. På den annen side viser mange av våre tall en bemerkelsesverdig stabilitet. Preferanser, vurderinger og erfaringer er ganske stabile selv om arbeidsoppgavene endres», står det i rapporten. Når undersøkelsen i årets Arbeidslivsbarometer stiller spørsmål nettopp ved digitaliseringen, viser det seg at norske arbeidstakere ikke har latt seg skremme av utallige medieoppslag om at teknologien og robotene er på full vei inn i arbeidslivet. Tvert imot ønsker flertallet digitaliseringsspøkelset velkommen. «Langt flere ser muligheter enn negative konsekvenser», kan man lese i rapporten.

Fallende interesse

Men rapporten avslører en selvmotsigelse. For selv om de fleste av arbeidstakerne innser at de trenger mer påfyll av kunnskaper, så er interessen for etter- og videreutdanning avtakende

img-32-0photo

 

 

 

 

 

 

 

 

Forsker Arild H. Steen har sammen med kollega Mari Holm Ingelsrud laget rapporten Kompetanse i det digitale arbeidslivet. Ifølge Steen er det ikke så effektivt å sende medarbeidere på kurs for å øke kompetansen. Foto: OsloMet

 

For forskerne er dette paradokset en bekreftelse på tanken om at forholdet mellom arbeidslivet og våre utdanningsinstitusjoner må endres. «Dette er et argument for at kompetanseutviklingen må knyttes nærmere til oppgaveløsingen i arbeidslivet», kan man lese i rapporten. Ikke minst er dette et tiltak for å få flere med i kompetanseutviklingen. Rapporten viser altså til at utdanningssektoren bør inn i arbeidslivet, snarere enn at arbeidstakerne selv må oppsøke utdanningssektoren.

Vil ikke på skolebenken
Forsker Arild Steen mener vi må lære oss å tenke annerledes når vi planlegger grep for å styrke ansattes kompetanse.
– Det er i arbeidslivet kompetanseutviklingen må skje. For arbeidstakerne ønsker seg i mindre grad tilbake på skolebenken. I stedet må skolebenken ut på arbeidsplassen, sier Steen.

Han mener at årets arbeidslivsbarometer viser at norske arbeidstakere har et realistisk syn på behovet for kompetanse. De fleste sier at de trenger mer kompetanse, men Steen mener at man lærer best gjennom selve arbeidet.
– Det er en økende erkjennelse blant utdanningsforskere at det ikke er på kurs og etterutdanning innen utdanningssektoren etter- og videreutdanning er mest effektiv, sier han.

Kurset du lærte for lite av
Ifølge arbeidslivssforskeren kan det være flere grunner til at mange ikke er så interessert i å ta kurs utenfor jobben.
– Det er ikke akkurat «rocket science» å antyde at folk kan føle at kurs de har gått på, ikke har truffet helt deres kompetansebehov, påpeker Steen.

Han mener dessuten at det kan være naturlig at de som har dårlige erfaringer fra skoletiden, men som mestrer jobben godt, kanskje tenker at det å gå tilbake til skolebenken for å oppnå økt kompetanse i jobben ikke er så fristende. Steen påpeker at Markussen-utvalget, som nylig leverte sin utredning om «livslang læring», var inne på en lignende forklaring. I sin rapport skriver Markussen-utvalget at: «Arbeidslivet er avhengig av mer fleksible, kortere og tilpassede opplæringstilbud enn det som tilbys på markedet i dag, og etterspørselen etter det etablerte tilbudet uteblir dermed.»

Tenker praktisk
I Parat er det pedagog- og IT-utdannede Tove Løhne som er ansvarlig for arbeidet med opplæring og kompetanse. Med kompetanse som Parats flaggsak for 2019 har det gjennom året vært et ekstra engasjement rundt læring og utvikling i organisasjonen.

Løhne peker på at både samfunnet og menneskene er i forandring, og at en stadig revidering av kompetansetilbudet derfor er viktig.  

 

img-33-01photo

 

 

 

 

 

 

 

 

Tove Løhne: Kompetanseansvarlig i Parat, Tove Løhne, er opptatt av å gi medlemmene et utdanningstilbud tilpasset arbeidslivet. Foto: Vetle Daler

 

 – I et samfunn som utvikler seg, er det nødvendig å oppdatere kompetansen, det være seg kortere kurs eller lengre formell utdanning. Noen ønsker også å skifte karrierevei. Da trengs det ny kompetanse, sier Løhne. Løhne mener de praktiske fagene fortjener ekstra oppmerksomhet. – Det er et godt etter- og videreutdanningstilbud på universitets- og høgskolenivå. Men i praktiske fag er tilbudet mye dårligere, sier hun.  

Nettbasert fagbrev
Nettopp derfor har Parat, i samarbeid med Folkeuniversitetet, fått utviklet en nettbasert løsning. Dette er gjort med hovedvekt på at det skal være mulig å kombinere fagbrevstudiet med jobb. De tillitsvalgte har vært aktivt med i utformingen av tilbudet, for å gi det en form som passer best mulig for medlemmene.
– Det er mye lettere å lese teorien til et fag du har arbeidet praktisk med, og særlig hvis du studerer sammen med kollegaer og kan diskutere fag og oppgavene med dem, forteller Løhne. Hun forteller at undervisningen foregår på nett på kveldstid en fast dag i uka, og om man skulle bli forhindret, kan man se opptaket i etterkant.

I fjor gjennomførte cirka 110 medlemmer fagbrevopplæringen, som omfatter sikkerhetsfaget, reiselivsfaget og salgsfaget. I år er det påmeldt rundt 75 personer til fagbrevopplæring i sikkerhetsfaget og salgsfaget.
– Det er klart at dette dekker et reelt behov. Folk blir stolte og får økt selvrespekt. Dessuten får de økt faglig kompetanse og går opp i lønn, sier Løhne. 

Parat-stipend
Hvert år deles det ut 700 000 kroner i utdanningsstipend til medlemmene i Parat. Gjennom stipendordningen kan medlemmene få støtte til utdanningen de tar, samtidig som de er i jobb.

Stipend kan søkes for inntil ett år av gangen, og søknadsfristen er 1. april og 1.oktober. Løhne understreker at du kan lese mer om stipendordningen på Parats nettsider. Der finner du også søknadsskjema.