Framtidas lensmanns­kontorer

I 2016 bestemte regjeringen at 126 lensmannskontor over hele landet skulle legges ned. I april 2018 ba Stortinget regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.

Dette var utgangspunktet da Senterpartiets Emile Enger Mehl tok opp saken i en interpellasjon i Stortinget denne uka.

– Flere og flere rapporter viser at politireformen har ført til at politiet har blitt fjernere fra folk, lokalt politi blir bygget ned på bekostning av politifolk i hovedsetene og i sentrale posisjoner, sentrale organer er bygget opp, og det er ikke uten grunn at politireformen har fått kallenavnet fjernpolitireformen, sa Enger Mehl i sin innledning i Stortinget tirsdag.

Dårlig ressursutnyttelse

Hun møtte liten forståelse fra justisminister Monica Mæland.

– Å gi et inntrykk av at politiet nå er sultefôret, at det aldri har stått verre til, er ikke riktig. Politiet er styrket med 2 800 stillinger. Politiets innbyggerundersøkelse for 2019 viser at hele 94 prosent av innbyggerne føler seg trygge, sa Mæland.

– Mens Enger Mehl vil styrke lensmannskontorene, er altså regjeringen opptatt av å styrke tjenestene. Et styrket nærpoliti handler om veldig mye mer enn hvor mange ansatte det er på det enkelte lensmannskontor. Befolkningen skal ha så like tjenester som mulig, uavhengig av bosted. Det er et av kjernepunktene i politireformen. Det er heller ikke slik at tilgjengelighet og tilstedeværelse er ensbetydende med et lensmannskontor eller en patrulje. Det vil være dårlig ressursutnyttelse å ha politifolk sittende på lensmannskontor og vente på at noen skal komme innom, sa hun.

Kriminalitet i endring

Justisministeren var opptatt av hvordan politiet skal være tilgjengelig på andre måter, på digitale flater og på telefon.

– Her er det fortsatt mye å hente. Politiet er blant annet godt i gang med nettpatrulje og kommunikasjon på sosiale medier. Det er slik at ungdom ønsker å kommunisere med politiet på andre måter enn dem av oss som er litt eldre, ønsker. Der Senterpartiet er opptatt av å gå tilbake til den strukturen vi hadde for 10 og 15 år siden, ser jeg et kriminalitetsbilde som er helt endret. Jeg ser en kompetanseutfordring som er helt endret. Jeg ser at tradisjonell kriminalitet har sunket med 36 prosent, mens overgrep på nett mot barn er økt med 160 prosent, sa justisminister Monica Mæland.

Følelse av sikkerhet

Nestleder i Norges politilederlag i Parat (NPL), Frank Gran, sier han har forståelse for at mange savner sine lokale lensmannskontorer og alle tjenestene disse representerte i lokalsamfunnet. Samtidig er han langt på vei enig med justisministerens vurderinger.

– At det lå et kontorbygg i nærheten som det sto "Politi" eller "Lensmann" på har nok gitt en opplevd følelse av sikkerhet, men dersom man legger innbyggerundersøkelsen og straffesakstall til grunn, viser disse at befolkningen fortsatt har tillit til politiet og måten man utfører sine oppgaver på, sier han.

Morgendagens kriminalitetsbilde

Gran sier NPL i Parat jobber for at ledere i politiet får beste mulighet til å lede bekjempelse av morgendagens kriminalitet.

– Det innebærer at politiet som institusjon må endre seg i takt med samfunnet. I det ligger det at man må søke ny kompetanse og samarbeide tettere gjennom større grupper i fagfora. NPL i Parat håper at våre politikere forstår morgendagens kriminalitetsbilde, og forstår politiets behov for å tilpasse seg slik at man er i stand til å bekjempe den kriminalitet man stadig ser mer av på nett, sier Gran.

Ivesteringer og fornyelse

Han har tydelige forventninger til politikerne når det gjelder investeringer framover.

– Det er klare krav til respons for at befolkningen skal kunne føle seg trygge. Vi håper at politikerne i større grad forstår viktigheten av å gi politiledere handlingsrom for investeringer og fornyelse av kjøretøypark og så videre, slik at politiet settes i stand til å løse også disse oppdragene tilfredsstillende, sier NPL-nestlederen.