Av Kjetil Ravlo, lensmann

Tillit er et begrep som er nært knyttet til forventning. Ikke sjeldent er dette knyttet til kjøp og salg. Du forventer å få det du er lovet. I motsatt fall skjer det noe både med tro og tillit. Flere undersøkelser knyttet til Nærpolitireformen (senest Difi rapport 1:2019) tyder på at det mangler tro både i og utenfor politiet pr d.d.

Hva var bestillingen?
10.juni 2015 ble Nærpolitireformen vedtatt i Stortinget. Gjennom navn og målsetting ble en forventning skapt. Reformen har siden den gang fått betydelig oppmerksomhet, og mange mener den er feilslått. Jeg er uenig i dette, men det må tas grep for å oppfylle ambisjonene i reformen.

I vedtaket fra Stortinget står det at målet med reformen er: Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer

Nå ser vi regelmessig at det stilles spørsmålstegn ved retningen politiet har tatt siden 2015. Mye handler om kapasitet til å løse oppgaver i første linje, enten det gjelder patruljevirksomhet, eller etterforskning. Og en god del handler om en opplevelse av et politi som for folk ikke oppleves som like tilgjengelig som før. Kritikk kommer gjerne med brudd på forventninger. Har Norges befolkning rett og slett fått et annet produkt enn Stortinget bestilte?

Målsettinger i spagat
Som målsettingen ovenfor beskriver, har politiet fått et oppdrag som peker i ulike retninger. Politiet skal på den ene side oppleves synlig og tilgjengelig der folk bor, men samtidig utvikle fagmiljø som håndterer tyngre kriminalitetsutfordringer. Dette gir en klassisk spagat i oppgavespenn, fordi disse to hensyn ikke lar seg forene.

En nødvendig reform
Svært få i politiet har vært uenige i at tiden var overmoden for en reform for å løse dagens og fremtidens utfordringer. Jeg vil ikke tilbake til 27 politidistrikter, med mindre samarbeid og sårbare løsninger i små distrikter. Det fungerte i en tid med et mindre komplekst kriminalitetsbilde, men er utgått på dato. Eksempelvis er internett åsted for stadig mer kriminalitet. Dette krever fagmiljø for å håndtere. En sak kunne tidligere stoppe opp fordi vi manglet vitner – nå har vi tause vitner i form av ulike elektroniske spor. Dette gir mer arbeid, men med nye metoder avdekkes langt flere overgrep mot barn. Vi vet at det årlig lastes ned og deles overgrepsmateriale fra 1000 unike IP-adresser bare i Trøndelag.

Økt kompleksitet er arbeidskrevende
Fellesnevneren for sakene som øker, er at de er komplekse og arbeidskrevende. Mer enn 30 prosent av politiets etterforskningskapasitet går til knapt 3 prosent av sakene – de aller mest alvorlige. Denne utviklingen har lite med reformen å gjøre, men er noe politiet selvfølgelig må håndtere.

Økt beredskap
Vi har politipatruljer som er på hjul døgnet rundt og utgjør grunnberedskapen i distriktet. Som en del av reformarbeidet har de bedre kompetanse og er bedre utstyrt enn noen gang, - for å løse et bredt spekter av oppdrag, - med solid kvalitet. Politiets operasjonssentral har fått økt kapasitet for å håndtere alvorlige og parallelle hendelser og er mer bevisst på styring av patruljer dit behovet er. Vi har gjennom Felles straffesaksinntak i praksis fått en operasjonssentral 24/7 for etterforskning, noe som gir økt støtte og kvalitet på straffesaker helt fra start. Vi bygger opp fagmiljøer på ulike felter som kan gi en helt annen støtte til løsningen av oppdragene rundt omkring i politidistriktet. Sist, men ikke minst, - vi utvikler enda bedre samarbeid mellom kommuner og politi. Dette gjør vi gjennom politikontaktene og gjennom politiråd.

Politikontakter 
I Værnes lensmannsdistrikt har vi kommet godt i gang. Vi har hatt mulighet til å rekruttere politikontakter inn i rollene og gi dem mulighet til å arbeide i hovedsak med denne rollen. Det har gitt dem muligheter til god dialog og tilstedeværelse i sine kommuner, - og kommunene gir gode tilbakemeldinger. Vi ser også at kommunene forventer mere, og vi vil gjerne levere.

Hva er så problemet? 
Problemet er en underfinansiert reform – ikke reformen i seg selv. I bestillingen fra Stortinget ligger klare forventninger om profesjonalisering. For å få til dette har vi fått større og flere fagmiljøer, og vi har fått systematisk opplæring for både operative, etterforskere, jurister og sivile. Dette møter kvalitetskravet fra Stortingets bestilling, men satsingen har kostet. Dette går ut over antallet patruljer, etterforskere og ikke minst politikontakter med reell mulighet til å fylle en svært viktig rolle. Underfinansieringen gjør det krevende å innfri publikums og politikernes forventninger og våre egne ambisjoner. Flere har pekt på at ulike reformtiltak må få tid til å virke, før vi kan innfri ambisjoner i reformen. Min vurdering er at dette ikke er tilstrekkelig.

Politiet jobber hver eneste dag med å få mest mulig ut av ressursene. Det er rom for forbedring i måten vi utnytter disse på, men ikke slik at den kan bøte vesentlig på manglende tro hos egne medarbeidere og hos publikum. Det må kraftigere lut til.

På rett veg
Jeg tror vi fortsatt er på rett veg. Mye av jobben må politiet gjøre selv i reformarbeidet videre, men politikerne må følge opp. Det hele koker ned til hva slags politi vi vil ha, - og hva vi tar oss råd til. Jeg tror ikke Norge har råd til å ha et politi som ikke leverer både på kvalitet og på tilstedeværelse. Påtroppende politidirektør har nylig uttalt at hun heller ville kalt reformen for en profesjonaliseringsreform. Gjerne det, men det bør ikke endre innholdet i hva publikum skal kunne forvente.

Politiarbeid handler først og fremst om å arbeide med folk. Da må vi også være nær og tilgjengelige. Jeg håper at Stortingets navnevalg, forplikter våre politikere fortsatt, slik at vi i fremtiden får et politi som oppleves kompetent og nært, - og som følge av dette fremstår profesjonelt. Først da innfris forventningene som ble skapt da Stortinget vedtok Nærpolitireformen, 10. juni 2015.

Publisert 27 mars 2019 21:37