Et raskt møte med riksadvokaten

Tekst og foto: Anne L. Buvik

Det var vel ikke akkurat noen bombe da utnevnelsen av Jørn Sigurd Maurud til riksadvokat kom i fjor høst. Som førstestatsadvokat og embetesleder for Oslo statsadvokatembeter siden 2010, var han vel innenfor i systemet. Og ser man på hans CV, er hans rolle som aktor i Orderud-saken noe som blir raskt trukket fram.

- Orderud-saken kommer jeg aldri unna, medgir Maurud smilende. – Men jeg kan si at samarbeidet med politilederne var meget viktig for meg under Orderud-saken. Det er viktig med et nært samarbeid med dem som leder, som skjønner hva det dreier seg om, og som også sitter på pengene, sier han når den velkjente kriminalsaken nevnes i intervjuets første setning.

Så hvordan oppsummerer han sine tre første måneder som riksadvokat?

- Jeg kjente embetet ganske godt, men det har vært en del overraskelser. Jeg har gjort meg en del tanker om hva som må til, og hvilke endringer som bør gjøres, innleder han, og fortsetter:

- Hva driver vi egentlig med hos Riksadvokaten? Det er mye enkeltsaksbehandling. Vi får oversendt mange – for mange, synes jeg – klagesaker fra statsadvokatembetene. Mye av det er småsaker. Og det er stor ulikhet i måten man gjør det på rundt om hos statsadvokatene, hva som er delegert til politiet og hva som behandles ved kontorene. Jeg vil ha slutt på at vi brukes mye av vår til disse små enkeltsakene, det er feil bruk av ressurser, understreker han.

Bør bli større

For Riksadvokatembetet er lite i Norge, forbløffende nok er det bare 27 hoder med stort og smått. Jørn Maurud synes ikke uten videre at det er noe å være stolt av:

- Jeg synes ikke det er bra at vi er så små. Vi burde brukt mer tid på de store linjene, på strategisk ledelse, og mindre på små straffesaker. Men en del straffesaker bør vi selvsagt ha. Vi skal være «hands on», ha et øye på kvaliteten i etterforskningen, og ha en forståelse av hva som opptar det som populært kalles «folk flest». Men vi kan diskutere hvilke saker vi skal ha, og hvor mange. De aller største og mest alvorlige er regulert av loven, de må nødvendigvis behandles hos oss, understreker han.

- I etterkant av Påtaleanalysen er det kommet mer penger, i 2020 er det bevilget 10 mill. ekstra. De skal gå til å styrke fagledelsen i politiet, og styrke staben hos Riksadvokaten. Det er også helt nødvendig med en kraftig IKT-satsing, på mange måter var det som å komme tilbake til 90-tallet da jeg begynte som riksadvokat, påpeker Maurud.

Utredning om påtale

Spørsmålet om påtale skal forbli i politiet eller skal flyttes ut, skaper stort engasjement, ikke minst blant politilederne. I etterkant av Granavoll-erklæringen lovte daværende justisminister Jøran Kallmyr at forholdet politi/påtale skal utredes. Så hva mener riksadvokaten?

- Jeg ser frem til denne utredningen, selv om jeg ikke er begeistret for tanken om at påtalebiten flyttes ut av politiet. Jeg har sympati for det som har skjedd med politiet etter politireformen, påtale er blitt en liten organisasjon i systemet. Men uavhengig av hvilken modell man faller ned på i fremtiden, vil ikke uavhengigheten bli berørt. Og det er det viktigste, sier Maurud.

Riksadvokaten må, som resten av justissektoren, forholde seg til den kriminalpolitikk politikerne utarbeider. Mange har hevdet at politikerne lar seg styre av enkeltsaker.

- Enkeltsaker opprører folk, og setter tema på dagsordenen. Det driver endringer, prosess og lovgivning, og det må vi leve med. Det er politikerne som skal styre kriminalpolitikken, men vi kan påpeke det når politikerne er i ferd med å gjøre vedtak de kanskje ikke har sett alle konsekvenser av, og som vi oppfatter som lite gjennomtenkte. Da er det vår jobb å si fra. Så kan man velge hvilke fora man vil gi tilbakemeldingene i. Det er ikke alltid at konflikt gir det beste resultater. Det er lett å få gjennomslag i media med konflikter, men det sentrale må være hvor man får det beste resultatet, sier Maurud, som også er opptatt av at lovgiverne skal ha klart for seg hva man vil oppnå med nye lover og straffeskjerpelser.

Ny kunnskap gir endringer

- I Norge har vi en nyttebetraktning, hensikten med straffen må være rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Det finnes både relative og absolutte straffeteorier, men om ikke samfunnet har nytte av straffen, er det bare formålsløs «pining», forankret i gjengjeldelsesprinsippet.

Maurud trekker frem at ny kunnskap kan gi endringer i straffeloven.

- Forskning har vist at ettervirkningene av seksuelle overgrep påvirker folks liv i langt alvorligere grad enn vi tidligere visste. Derfor straffes de nå strengere. Så har vi Kristoffer-saken – hvor det ble felt en dom for «passiv medvirkning» - det er straffbart ikke å gripe inn, når man burde ha gjort det. Det var en historisk dom i Norge. Men det kan gi grunn til bekymring når politikerne vil løse et oppdukkende problem på en akutt måte, eksempelvis i forbindelse med gjengproblematikk, hvor det kommer lovforslag om å gjøre det straffbart å tilhøre en kriminell organisasjon, eller at straffeutmålingen skal gjøres avhengig av hvor vedkommende har bostedsadresse. Politikerne vil løse et akutt problem, men alt kan ikke løses via strafferetten. I fellesskap må vi demme opp for «nykriminaliseringen» og lite gjennomtenkte straffeskjerpelser. Vi må alltid spørre oss hva som er hensikten med en ny lov eller med straffeskjerpelse, og hvordan den kan forsvares, understreker han.

- Det er viktig at politiet ikke må miste muligheten til å avdekke alvorlig kriminalitet ved å kunne forfølge en sak bakover i omsetningsleddet, sa riksadvokat Jørn Sigurd Maurud da politilederne diskuterte rusreformen under lederkafeen i Drammen nylig.

Skjerpe etterforskningen

Jørn Mauruds forgjenger var svært opptatt av etterforskning, og den nye riksadvokaten har ingen planer om å slippe satsningen på etterforskningsløftet. For det er ikke noen grunn til å sole seg i resultatene fra befolkningsundersøkelsen.

- Befolkningsundersøkelsen gir nyttige tilbakemeldinger: Bare 4 av 10 mener vi gjør en bra jobb i voldtektssaker. Bare 3 av 10 mener vi gjør en bra jobb i saker som omhandler ID-tyverier. Det er ikke oppløftende tall. Løsningen jeg ser er å skjerpe etterforskningen, ikke bare skru opp straffene. Og det er viktig at vi leverer riktige resultater, ikke bare resultater for statistikken. Samtidig vi har stadig mer komplekse saker å forholde oss til, og en internasjonalisering av regelverket. Vi må forholde oss til ulike konvensjoner, som flyktningkonvensjonen, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og barnekonvensjonen. Det er lett å tråkke feil, selv om man tror man har alt på det tørre. Selv om det er økte muligheter for bevis og bevisinnhenting, er det også krav til økte kunnskaper om feilkilder. Kvalitet i etterforskninger er viktigere enn noensinne, understreker Maurud.

Den omstridte rusreformen

Etter jul har utredningen om rusreformen, som blant annet omfatter et forslag om avkriminalisering av bruk av narkotika og besittelse til eget bruk, vært et hett diskusjonstema i mange ulike fora, både blant politikere, helsepersonell og politi.Utredningen er nå ute på høring. Politiet, med politidirektør Benedicte Bjørnland i spissen, har flagget tydelig at de ikke ønsker en avkriminalisering. Engasjementet blant politilederne i Drammen ble også sterkt da temaet kom opp i forbindelse med riksadvokatens besøk.

- Jeg er spent på høringen omkring utredningen, og jeg vil vurdere materialet derfra med et åpent sinn. Det er åpenbart sider ved dagens narkotikapolitikk som ikke har fungert. Det er viktig at politiet ikke må miste muligheten til å avdekke alvorlig kriminalitet, ved å kunne forfølge en sak bakover i omsetningsleddet. Vi må også ta i betraktning hva dagens kriminalisering gjør med ungdommen, er det riktig og nødvendig å påføre rullebladet flekker på grunn av et lite hasjbeslag? Samtidig kan det ikke være fritt fram, det må være et ris bak speilet. En frivillig samtale med en ruskonsulent holder ikke. Så er det mulig å se for seg en kombinert løsning? Intensjonen med reformen må jo være å få tatt de som står bak. Som sagt, vi får se hva som kommer ut av høringsrunden, og ta det derfra, oppsummerer riksadvokaten.

Riksadvokaten ønsker å beholde den nære kontakten med NPL som også hans forgjenger hadde. Her sammen med NPL-leder Marit Ellingsen (t.v.) og leder av NPL Sør-Øst, Annie Sandersen.

Synspunkter på politireformen

De siste årene har det ikke vært mulig å intervjue en enste politileder, politiker eller embetsperson uten å stille det obligatoriske spørsmålet: Synspunkter på politireformen?

Også Jørn Maurud trekker pusten og må samle tankene litt før han svarer, men det kommer:

- Man kan helt klart diskutere graden av vellykkethet. Men det var helt nødvendig med en reform. Ideene og intensjonene bak var fornuftige, større og bedre fagmiljøer, bedre bruk av ressurser, et mer ensartet politi. Men geografi og den økonomiske virkeligheten har gjort gjennomføringen vanskeligere enn vi hadde trodd på forhånd. Mye bra har likevel skjedd, på noen området har vi sett gode resultater. Det er rom for ytterligere kvalitetshevning, ikke minst av etterforskningen. Jeg tror reformen etter hvert vil sette seg. Det var helt klart at noe måtte gjøres. At dette først og fremst var en kvalitetsreform, har ikke kommet godt nok fram, sier Maurud. Og vi lar det bli med det.

- Blir du en synlig riksadvokat?

- Jeg skal i hvert fall ikke bli usynlig. Jeg skal delta i den offentlige debatt når behovet er der, men kommer ikke til å oppsøke mediebildet for å vise meg fram – uten at jeg skal beskylde min forgjenger for å ha gjort det, heller. Jeg er ingen kriminalpolitisk aktør. Jeg skal håndheve den kriminalpolitikk som er vedtatt. Det er min oppgave, og det gleder jeg meg til, sier Maurud, som også gleder seg til å videreføre den gode kontakten mellom riksadvokaten og NPL.

- Jeg har stort utbytte av samarbeidet med fagforeningene. Politilederne er en særlig viktig yrkesgruppe. Et nært samarbeid er viktig, jeg håper det vil fortsette, avslutter Maurud.