Både du og jeg kan lære lederskap, men oppskriften må nok inneholde ingredienser fra både bok og liv.

Kunnskap om ledelse er et evighetsprosjekt i samfunnet. For meg har ledelse blitt en form for puslespill hvor jeg sanker brikker fra modellene jeg har hatt rundt meg gjennom livet. Noen av brikkene får ikke plass i min ramme.

Hva legger jeg i trenbart?
Jeg tenker at ledelse kan læres av de fleste, men det krever en riktig innstilling hvis det skal bli suksess. Vi må komme ut av komfortsonen, og noen ganger erkjenne for oss selv at dette var en bedre løsning enn det jeg gjorde før. Det nytter ikke å inneha en tanke om at alt jeg gjør allerede er komplett. Jeg synes Tom Karp fra Høyskolen i Kristiania beskriver dette aller best. «Ledelse er livslang læring og vilje til å være sitt eget forskningsprosjekt. Det å utvikle seg som leder krever selvinnsikt, brutal ærlighet med seg selv og vilje til å jobbe med egne mønstre». Han mener også at det kreves ganske mye mer enn studiepoeng for å bli god på ledelse.

Vi kan lese bøker eller delta på seminarer og kurs, men jeg har hørt at vi husker bare 10% av det vi hører og leser, og det holder ikke. Vi må ha andre arenaer som også gir oss læring, som for eksempel samspill med andre mennesker. Vi kan lære av noen vi opplever som flinke, og som oppnår gode resultater, vi kan legge til rette for tilbakemelding på det vi gjøre, og vi kan lære av de erfaringer vi tidligere har fått. «Learning by doing».

Hva skiller erfaring fra trening?
Erfaring er kunnskap vi får gjennom egne opplevelser, og som etterlater et inntrykk hos hver enkelt. Erfaring er en langsiktig investering.

En person som derimot øver seg på ledelse, altså praktiserer lederskap, driver trening av begrepet. Dette har nok de aller fleste gjort mer eller mindre bevisst gjennom hele livet, fra vi var små barn. Jeg bedrev ledelse gjennom aktivitetene vi hadde i friminuttene på skolen, verv som tillitsvalgt, gjennom kapteinsrollen på håndballbanen, i basisgrupper på kurs og tdanning, og ikke minst som mamma. Her går jeg ut og inn av forskjellige lederroller, og prøver og feiler hele veien. Noen ganger får jeg tilbakemelding om min utøvelse var riktig eller gal, andre ganger levner det ingen tvil om at valgt fremgangsmåte ikke var så klok. Det er disse situasjonene som fyller erfaringssekken min.

Rollemodeller på godt og vondt
En rollemodell kan være hvem som helst. Dette kan være foreldre, familie, venner, kollegaer, lærere, trenere, profilerte personer, hvem som helst. Jeg tenker at en rollemodell for meg er et menneske jeg velger skal være modell for kunnskap og kvalifikasjoner. Jeg observerer både de positive og de negative kvalifikasjonene. De sistnevnte er som oftest noe jeg selv kjenner og oppfatter som noe negativt, og disse velger jeg å registrere, men ikke ta med meg som en brikke. Disse blir stående i hukommelsen som noe jeg ikke skal gjøre selv i en lederrolle. De positive er de jeg legger i spillet mitt, og som gjennom livet danner min identitet, og gjør meg til den lederen jeg ønsker være. Mange av brikkene går ut på dato, mange finslipes og korrigeres, og mange lar jeg være akkurat slik de er. Noen har et mønster jeg beundrer, og til tider etterligner. Denne tilpasninger skjer gjennom det jeg beskriver som trening av lederskap.

Jeg husker godt min aller første jobb som servitør på et hotell. Jeg vil si at restauranten jeg hadde som min arbeidsplass lå sentralt i hotellets lobby. Allikevel kan jeg telle fingre på én hånd hvor mange ganger jeg så direktøren i løpet av de fire årene jeg var ansatt ved dette hotellet. Jeg opplevde at verdien på oss om jobbet på «gulvet» ikke var så høy siden vår øverste sjef aldri ville snakke med oss.

Denne bevisstheten tok jeg også med meg i Forsvaret. Jeg hadde gjennomført Befalsskole, og var i ferd med å tre inn i plikttjenesten som Sersjant. Godt uvitende tok jeg fatt på rollen som leder for soldater i førstegangstjeneste, og tråkket ganske feil fra dag én. I tillegg hadde jeg en overordnet som fokuserte på alt som ble gjort galt, så dette var ikke en behagelig start på karrieren Det jeg nå ser er at dette året skapte noe grunnleggende i meg, og som jeg har dratt nytte av i årene som kom. Jeg husker fortsatt tidspunktet for når jeg bestemte meg for å dra læring av de som ledet meg. Det var etter første medarbeidersamtale med nevnte overordnede. Jeg sa til meg selv at slik skulle jeg aldri behandle mine ansatte. Vi lar samtalen ligge, men poenget er at allerede den dagen startet jeg et atferdsmønster som jeg har bygget videre på.

Som leder sender man signaler gjennom både holdninger, visjoner og målsettinger. Dette er viktig med tanke på hvordan jeg ønsker at mitt lederskap skal oppleves. Mange ledere er ikke tilstrekkelig bevisst på hvordan de fremstår overfor sine ansatte. Hvis en Troppssjef aldri kommer på oppstillingsplass med pussede sko vil dette fort bli en holdning som sprer seg blant resten av mannskapet. Er en leder alltid for sent til møter, kan dette skape tanker om at tid ikke er så viktig i dette selskapet.

Den første lederen jeg hadde i politiet heter Magne, og han er en brikke som er godt forankret i puslespillet mitt. Første gang jeg kom til lensmannskontoret hans, fikk jeg en omvisning, og det siste rommet vi kom inn på var kontoret hans. Da sa han, «dette er mitt rom, og denne døren står alltid åpen. Jeg har alltid tid til akkurat deg». Jeg ville bli akkurat som Magne.

Hvordan bruker jeg dette i utviklingen av mitt lederskap?

Gjennom teksten jeg har skrevet over, nevner jeg eksempler på hva jeg har opplevd som bra, og hva som kunne vært en bedre opplevelse. I noen tilfeller er personen i seg selv en brikke jeg har funnet plass til i puslespillet mitt. Andre ganger kan det være en hendelse. Hele intensjonen med dette puslespillet er at jeg skaper meg et fundament med verdier som har gjort at jeg er den jeg er. I tillegg finnes det brikker som jeg kan dra frem når situasjonen har behov for akkurat den gode erfaringen. Akkurat som et kartotek. Jeg får en nyansatt neste uke. Jeg husker da jeg startet praksisåret mitt ved Ullensaker lensmannskontor. Da jeg kom som student første dagen var det allerede noen som hadde satt navnet mitt på både posthyllen og garderobeskapet mitt. Dette skapte en følelse av at jeg allerede var en del av teamet ved første ankomst. Dette var en god erfaring så dette skal jeg også gjøre for mine nyansatte. I dag setter jeg bevisst navnet på kontordøren til mine nyansatte før de ankommer sin nye arbeidsplass.

Lars er den lederen jeg foreløpig har hatt lengst i politiet. Han er ikke lederen min lenger nå, men er nok den første som fikk meg til å føle meg verdifull. Han sendte meg på et tidspunkt tidlig i karrieren en mail om videreutdanning. «Dette er noe for deg» skrev han i mailen. Da jeg hadde gjennomført den første utdanningen han tipset meg om, sendte han en ny mail hvor det sto «aldri mer skolebenk sa du, jeg vet du klarer mer». Han ga meg en følelse av å bli satset på, og jeg fikk en ordentlig energiinnsprøytning av dette.

Dette har jeg bevisst tatt med meg videre inn i rollen som leder. Jeg oppfordrer teamet mitt til å ta videreutdanning, jeg tipser de om verdifulle studiepoeng, og jeg gir dem all støtte jeg kan når de har dårlig samvittighet for at de skal ha nok en studiedag.

I dag er jeg blitt veldig bevisst på hvordan jeg skal utnytte medarbeidersamtaler. Disse samtalene er ikke et sted hvor søppeldunken tømmes. Dette er samtaler hvor jeg får kjenne på hvordan teamet mitt har det på jobb, og hva jeg kan gjøre for at hverdagen skal bli enda bedre. Jeg har ikke en intensjon om å styre denne gjengen på bakgrunn av hva jeg tenker er best. Dette må de være med å påvirke selv, og det får de en god anledning til å snakke om i denne praten.

En god leder er en person som over tid lykkes med å ivareta både oppgaver og mennesker på en slik måte at organisasjonen når målene sine. For meg er det ingen tvil om at lederskap kan trenes, men at det aller viktigste er at innstillingen til vedkommende først må være på et riktig sted. I tillegg må du ha en god porsjon ydmykhet for i det hele tatt klare å drive utvikling av seg selv. Når dette ligger til grunn kan du sette i gang å pøse på med kunnskap og trening.

Bilde: Trine Berg, avsnittsleder ved Tønsberg politistasjon i Sør-Øst politidistrikt.