Norges politilederlag i Parat jobber målrettet for å bedre lønns- og arbeidsvilkårene for ledere i politiet. Nå må vi sammen ta eierskap til lederavtalen og sørge for en hensiktsmessig fornyelse – ikke minst for ledere med uregulert arbeidstid.

31. januar 2013 ble POD og organisasjonene enige om inngåelse av lederavtalen. Formålet med denne særavtalen var å regulere godtgjørelse for ledere med uregulert arbeidstid. Videre ønsket man å sikre nødvendig fleksibilitet og kapasitet innenfor lederstillingens arbeids- og ansvarsområde. 

Avtalen ga innledningsvis kompensasjon for ulemper knyttet til uregulert arbeidstid med et tillegg på B-tabellen med lønnstrinn 60. I 2014 ble avtalen regulert, etter massivt trykk fra blant annet Norges politilederlag, til lønnstrinn 62.

Norges Politilederlag har siden inngåelsen ment at lederavtalen gir flere uheldige utslag. 

POD gjennomførte en spørreundersøkelse for ledere omfattet av avtalen i 2015
En spørreundersøkelse gjennomført av POD i 2015, blant ledere omfattet av særavtalen, viste at hele 27 prosent mente landets politidistrikter i svært liten grad ivaretok lederes arbeidstid på en god måte i et HMS-perspektiv. 

Hele 66 prosent svarte fra i noe grad til svært liten grad at nærmeste overordnede kjente til hvor mye vedkommende jobbet. 

I samme undersøkelse svarte hele 87 prosent at mertiden gikk med til å jobbe med ledelse og administrasjon. 29 prosent jobbet med krise/redningstjeneste og 22 prosent med stabsarbeid. 

Hele 34 prosent svarte at man uregulert jobbet med forebyggende arbeid, med møter med kommuner og andre samarbeidspartnere. Slik skal det ikke være, dette var aldri ment å være avtalens formål.  

Gjennom POD sin spørreundersøkelse finner vi at lederavtalen oppfattes svært ulikt i etaten, oppsummert i tre kategorier. 

Ledere som hadde lite ekstraarbeid – og som ser på særavtalen som et rent lønnstillegg.
Ledere som jobber mye ekstra og som ser på avtalen som en ren slavekontrakt
Ledere som ikke inngår i særavtalen, da de verken får ATB eller er definert inn på lederavtale, og som dermed står helt utenfor regulering og kompensasjon av faktisk merarbeid.

Norges politilederlag i Parat mener tiden er nå inne for å se på hvordan avtalen virker inn på politiet som organisasjon etter endringene i nærpolitireformen
Tiden er nå inne for å se på hvordan særavtalen reelt virker og om det – som følge av at politiet ser annerledes ut etter reformen – bør gjøres endringer og tilpasninger i avtalen. 

Som fagforening for ledere på alle nivå i politiet tvinger spørsmålet seg frem, hvor mange ledere i politiet skal egentlig ha uregulert arbeidstid? 

Uregulert arbeidstid er ikke et gode, snarere tvert imot. Slik vi leser arbeidsmiljøloven, er det en begrenset åpning for å inngå slike avtaler for store grupper av medarbeidere, slik man har valgt å gjøre det i politiet. 

Etter vår oppfatning er det for mange ledere og mellomledere i politiet som i dag er omfattet av avtalen, og som dermed er unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Slik skal det ikke være, dette må vi som fagforening gripe fatt i – og bidra til å rydde opp i. 

Reformen har skapt en utfordring for en gruppe mellomledere som ikke har noen egen særavtale. Politiinspektører og seksjonssjefer er underlagt fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen, mens deres overordnede har uregulert arbeidstid og lederlønnavtale – mens deres underordnede igjen er underlagt arbeidstidsbestemmelsene (ATB) for politiet. 

Den praktiske konsekvensen blir en gruppe ledere som ikke kan bryte hvilebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. 

I mange politidistrikt bekler flere av disse mellomlederne funksjoner i stab eller etterforsknings-KO. Det planlegges altså for at de skal yte en ekstra innsats når en større hendelse skjer, uten at det er inngått en avtale som regulerer disse forholdene. 

HTA hjemler imidlertid overtid for mellomledere når det er pålagt fra overordnede. Ut fra spørreundersøkelsen i 2015 utføres det imidlertid mye administrative gjøremål før og etter normal arbeidstid. Dette kan det ikke kreves overtid for. 

I enkelte distrikt har politimester valgt å fokusere på at det er politistasjonssjefene og lensmennene som er den "synlige del" av nærpolitireformen. Dette innebærer en større grad av tilstedeværelse enn hva lederavtalen i utgangspunktet var tiltenkt å dekke. I noen distrikter er det fremforhandlet alternative løsninger for å tilpasse seg ny organisasjon. 

NPL Landsstyremøte 16-1720
Fra venstre foran: Morten Hole, Frank Sletten, Jørn Arild Flatha og Rune Halvorsen. Fra venstre bak: Kjetil Nygård, Lillian Borge Bersaas, Marit Ellingsen, Frank Gran og John Magne Aas.

Norges politilederlag i Parat ønsker å ta eierskap til lederavtalen og bidra til å hensiktsmessig fornye den.

Norges politilederlag i Parat har mange medlemmer som enten er på lederavtalen eller helt klart burde vært omfattet av en slik avtale. Skal vi utvikle gode ledere som er tilgjengelige for både ansatte og befolkningen må lønns- og arbeidsvilkårene være på plass for alle. Da kan vi også forvente at de yter det lille ekstra når det trengs.