Ute i politidistriktene murres det enda en gang om en ytterligere reduksjon av det lokale handlingsrommet for politidistriktene ved de budsjettforutsetningene som nå legges til grunn.

I noen av politidistriktene kan så mye som 90% av budsjettet være bundet opp i faste kostnader som lønn, husleie og andre bygg og anleggskostnader.

Når distriktene pålegges innsparinger, samtidig som det tilføres nye oppgaver og prioriteringer – innskrenkes det lokale handlingsrommet dramatisk, hevdes det fra flere Parat24 har vært i kontakt med. Flere steder løser man disse utfordringene ved å holde stillinger ledige, for å frigjøre midler til bruk på andre områder.

Dokumentasjon Parat24 har fått tilgang til viser at man fra politidistriktene slår fast at sentrale føringer, ytterligere krav til leveranser og budsjettbindinger begrenser det lokale handlingsrommet ytterligere. Samtidig opplever man liten grad av sammenheng mellom de faglige kravene som stilles, budsjettrammene og de sentrale føringene som gis de lokale politidistriktene.

Les også: – Kraftig underfinansiering av politiet
Les også:
Foreslår budsjettløft for politiet

Børre Walquist, avdelingsdirektør for stab og virksomhetsstyring i Troms politidistrikt, bekrefter i en epost til Parat24 at rammekutt over flere år kombinert med mange sentrale føringer utfordrer politiets evne til effektiv oppgaveløsning og drift.

Leder i Norges Politilederlag i Parat, Marit Ellingsen, sier hun er kjent med at den økonomiske situasjonen i politiet oppleves som svært anstrengt.
– Slik budsjettene er nå må det klare og tydelige prioriteringen til for ikke å overskride de rammene etaten er tildelt. Politimestrene har et svært begrenset handlingsrom, og med klare føringer som blir gitt, kan det føre til at ikke bare mindre alvorlige straffesaker blir satt på vent eller blir henlagt, men at terskelen for hva politiet er i stand til å behandle av alvorlige saker blir hevet, sier hun til Parat24.  

Ellingsen sier Norges Politilederlag er bekymret for at konsekvensen kan være at innbyggerne ikke kontakter politiet med hendelser i hverdagen, og at politiet ikke er i stand til å levere på samfunnsoppdraget i helhet.
– Innbyggerne vil i større grad måtte akseptere «godt nok», sier hun.   

Les også: Tilliten til politiet svekkes
Les også: Politiet: Alvorlige funn i evalueringsrapport


Leder for Parat politiet, Einar Kaldhol, sier han kjenner seg igjen i praksisen med at stillinger holdes vakante, eller gjøres om, for å holde budsjettbalansen.
– Samtidig ser vi at stillinger som tradisjonelt bekles av sivilt ansatte nå gjøres om for å få inn ansatte med politifaglig bakgrunn, i all hovedsak for å kunne nå målet om to polititjenestemenn pr. tusen innbyggere, sier han.  

Kaldhol sier dette er noe Parat politiet reagerer på, og at de er bekymret for utviklingen.
– 
Det viktige må være rett kompetanse på rett sted, og at i et stadig mer komplisert samfunns- og kriminalitetsbilde så har politiet behov for differensiert kompetanse og lokalt handlingsrom for å løse samfunnsoppdraget. Dette har vi også formidlet direkte til justisministeren tidligere, sier han.

Les også: Vil justere kursen for politireformen