Særaldersgrensene gjelder for arbeidstakere som er ekstra sikkerhetsutsatte eller står i stillinger med sterk slitasje og belastninger. De har lavere aldergrense enn den normale. I staten er normalgrensen 70 år.
– Vi har relativt få medlemmer i Parat med særaldersgrenser. Men det er en viktig sak for dem det gjelder. I vår organisasjon er det hovedsakelig ansatte i sykepleien, politiet og forsvaret, samt noen andre enkeltmedlemmer som er i jobber med særaldersgrenser, sier Parat-advokat Andreas Moen.

Komplekse endringer
Moen er fagekspert på vegne av YS Stat under de formelle forhandlingene. Det skal ikke forhandles om hvilke stillinger som skal ha særaldersgrenser, bare hvilke pensjonsløsninger som skal gjelde for de som har særaldersgrenser. Forhandlingene er ledet av arbeids- og sosialministeren, med et mål om å avtale en langsiktig pensjonsløsning innen 1. november 2019. 

Parat-advokaten forklarer hva de potensielle endringene går ut på.
– Det som skal gjøres er komplekst og har stor betydning for dem det gjelder. Det er forskjellige særaldersgrenser: 60, 63, 65 og 68 år, og det gjelder en del yrkesgrupper som har arbeidet, arbeider eller skal arbeide innenfor særalders-reglene. Det skal gjøres nødvendige grensedragninger for å få til en god overgang til det nye pensjonssystemet, slik at ansatte får beholde opparbeidede rettigheter innenfor tilstrekkelige rammer, sier Moen.

Les også: Pensjonsforhandlinger om særaldersgrensene

To mulige løsninger
Det er mange spørsmål som vil måtte besvares i løpet av forhandlingene. Det går blant annet ut på hva nivået på pensjonstillegg og tidligpensjon skal være, når man skal kobles på den ordinære alderspensjonen, hvilke kvalifikasjonsregler som skal gjelde, og om AFP skal være en del av løsningen. 

Parat-advokaten understreker at det er to mulige løsninger som har blitt utredet i forkant. 
– Løsningene som har vært utredet er enten et eget opptjeningstillegg til personer som står i stilling med særaldergsrenser, eller en egen tidligpensjon som skal løpe fra man går av og frem til man får ordinær alderspensjon. Det har også vært utredet en kombinasjon av disse to løsningene, og her kan det bli forskjellige løsninger for de ulike aldersgrensene, forklarer han. 

Kan gi utfordringer
Parat-advokaten er også tydelig på at det nye tjenestepensjonssystemet gir utfordringer når det gjelder å finne gode løsninger for de som må gå av ved særaldersgrensen.
– Ny offentlig tjenestepensjon er lagt opp slik at det lønner seg å stå lenge i jobb. I tillegg er pensjonssystemet slik at pensjonen fra en gitt alder, blir lavere jo lengre vi lever. Disse to forholdene gjør det særlig utfordrende å finne gode løsninger for de som må gå av fra et bestemt tidlig tidspunkt. Et sentralt spørsmål blir derfor om pengene som regjeringen er villig til å bruke på de med særaldersgrenser er tilstrekkelig for å sikre gode pensjonsnivåer i framtiden for de som må gå av tidlig, forklarer Moen.  

Omstridt ordning
Mange har tatt til orde for at ordningen med særaldersgrenser og plikten til å gå av bør skrotes. I Aftenposten het det for et år siden «at slike spesielle privilegier for enkelte yrkesgrupper ikke lar seg forsvare». Redaktørene mente at dette var en altfor stor økonomisk belastning for det offentlige, og at særpensjonsordningen ikke fulgte regjeringens ønske om at folk burde stå lenger i arbeidslivet.

Parat-advokat Moen er derimot klar på at særaldersreglene ikke vil bli fjernet, slik noen har ønsket. 
– Det vil også i fremtiden være behov for særaldersgrenser. Men dagens ordning trenger en revisjon. Det er ikke sikkert at alle som i dag har særaldersgrense, vil beholde den. Og ved en modernisering av regelverket vil kanskje yrkesgrupper som i dag er utenfor, bli innlemmet i særaldersgrensene. Det er heller ikke sikkert at det blir dagens grenser som blir gjeldende, forklarer han.

Mer om særaldersgrensene i staten hos regjeringen.no

Les mer om pensjon på Parats nettsider