Tekst og foto: Anne L. Buvik

Funnene hun presenterte, er basert på hennes egen doktorgrad samt en nyere forskningsprosjekt, med datainnsamling fra 2018. Hun har tidligere gjort et dypdykk i politianalysen fra 2013, og skrevet boka «Målstyring i politiet», som drøfter hvordan de siste årenes målstyringsreformer i og av politiorganisasjonen har medvirket til å endre politiarbeidet, politirollen og politiansattes opplevelse av mening og motivasjon i arbeidet.

Det nye forskningsprosjektet, gjennomført i 2018, har hatt tre hovedproblemstillinger:

·         Politireformens konsekvenser for politiets relasjoner til publikum

·         Politireformens konsekvenser for de ansatte

·         Politireformens konsekvenser for politiets roller og oppgaver i samfunnet

Datagrunnlag har vært dokumentanalyse (plandokumenter, stortingsmeldinger, proposisjoner med mer), dybdeintervjuer med 50-60 ansatte i Oslo politidistrikt, og en spørreundersøkelse til alle politiansatte i alle politidistrikter (unntatt særorganene) med en svarprosent på 32. Flere av tallene kan sammenliknes med hennes egne tall fra forskningsprosjektet i 2013.

Hjelperrollen nedprioriteres

- Politiansatte ønsker selv et politi som er til stede lokalsamfunnet og bistår når mindre alvorlig kriminalitet finner sted, og samtidig et robust politi som spesialiseres i tråd med samfunnets nye utfordringer, påpekte Wathne.

Den pågående reformens vektlegging av kriminalitetskontroll, som i noen grad går på bekostning av hjelperrollen, mener Wathne kan forklare noe av politiansattes mostand mot reformen.

- Politifolk er ikke bare drevet av fokus på straffesaker, men vel så mye av et ønske om å hjelpe folk på generelt grunnlag. At man «bare» skal ha fokus på kriminalitet skaper derfor motstand. Det er viktig med en felles virkelighetsoppfatning for lederne og de ansatte, og at definisjonen av kjerneoppgavene ikke spriker, påpekte hun.

Hun tok også opp hvordan sterkere styring (flåtestyring) av patruljene fra operasjonssentralene blir oppfattet.  

- Reformen skal gi et mer proaktivt politiarbeid, men mange opplever at den bidrar til at patruljeringen blir reaktiv. Politiet skal være klare for uttrykning, og opplever seg selv som et responspoliti, med mindre tid til tradisjonell forebygging. Spesielt i Oslo og Sør-vest politidistrikt er det en del som uttrykker at de føler de blir sittende «å vente på terror» i bilene, sa Wathne.

Mindre rom for skjønn

Når det gjelder politiets relasjon til publikum, er det mange som oppfatter at den er i endring. Mindre publikumskontakt kan forklares med at politiet patruljerer større områder, og derfor ikke har en lokal forankring som gir hyppigere publikumskontakt. Det er mindre sannsynlig at man møter kjente. Arbeidet blir mindre personlig og relasjonelt, mens bygging av relasjoner tidligere har vært blant politiets viktigste oppgaver.

Ny teknologi gjør politiet mer standardisert og styrbart. Veiveldninger og rutinebeskrivelser skal sikre lik og strømlinjeformet behandling, men skaper mindre rom for skjønn og snevrer inn handlingsrommet.

- Man har tilgang til mer informasjon og flere registre på ipaden enn tidligere, men kan informasjon erstatte relasjon uten at politirollen endres? Har man gått fra skjønn til standardisering? Hvem bestemmer innholdet i hverdagen? Går patruljene fra å være aktører til å være brikker som flyttes rundt? De må avvise hjelp til publikum der de gjerne skulle ha hjulpet. Dette oppleves faktisk som mer belastende enn trusler og vold for den enkelte. Det har tradisjonelt vært stort handlingsrom for politiet, men mange svarer at de nå opplever at dette snevres inn. Prosentantallet av de spurte som mener de har mindre handlingsrom og større grad av standardisering enn tidligere, har økt fra 52 prosent i 2013 til 60 prosent i 2018, opplyste Wathne.

Oppfattes ulikt

58 prosent av de spurte er helt uenig i utsagnet «reformen gjør at publikum får et bedre polititilbud». Lederne er noe mer positive i sine svar. De som har svart i politidistriktene Sør, Sør-Øst og Oslo er mest uenige i at publikum får et bedre tilbud.

Christin Thea Wathne la fram en lang rekke tall i sitt foredrag, brutt ned på de ulike politidistrikt og ulike problemstillinger. Det er helt åpenbart at gjennomføringen av reformen oppfattes veldig ulikt i de ulike distrikter. Flest negative tall, noe avhengig av problemstilling, kommer til syne i politidistriktene i Oslo, Øst, Sør-Øst og til dels i Møre og Romsdal. I andre deler av landet er det mest positivitet i Sør-Vest, Troms og Finnmark.

Lederrollen

Når det gjelder lederrollen, har spørreundersøkelsen blant annet gjort disse funnene:

Den nærmeste lederen er god på å fange opp signaler fra de ansatte når det gjelder deres oppfattelse av hverdagen. Over halvparten er godt fornøyd eller ganske fornøyd.

Når det gjelder i POD, er det imidlertid massiv misnøye ute i distriktene med deres evne til å oppfatte signaler. Hele 65 prosent av de spurte er negative. Misnøyen med POD størst i Oslo, Øst og Sør-Øst politidistrikter.

Et annet spørsmål som har vært stilt, er om lederne åpne for innspill og medbestemmelse.  Her spriker tallene veldig mellom de ulike distriktene. Nordland er det mest positive distriktet.

Forskningsprosjektet har også tatt for seg politiets relasjon til vekterbransjen, etter at det i 2018 ble inngått et formelt samarbeid mellom politiet og vekterbransjen.

- Norge var først i Europa med å formalisere samarbeide med vekterne. Undersøkelsen viser at de politiet anerkjenner at vekternes innsats bidrar til å redusere kriminalitet og øker tryggheten for folk. Men en del uttrykker bekymring for at de overtar politiets rolle, oppsummerte Wathne.

Yrkesstoltheten svekkes

Hva så med yrkesstoltheten? Hva har de siste års utvikling gjort med den? Her presenterte Wathne noen tankevekkende tall:

- Seks av ti hevder at reformens endringer gjør at de ikke lenger er like stolt av å være politi som tidligere. Vi kan konkludere med at yrkesstoltheten er på hell. Denne utviklingen må sees i lys av at det å hjelpe og bistå publikum er en sterk motivasjonskile i politiarbeidet. Og det er denne delen av politiarbeidet reformen er med på å redusere, til fordel for kriminalitetsbekjempelse. Mange opplever manglende mestring som et problem. Sju av ti går ofte hjem og synes ikke de har fått gjort en så god jobb som de ønsket, noe som er frustrerende og belastende, hevdet hun.

- Det er en tendens til at «hode og hender» skilles i politiet. Lederne sitter på kunnskaper om den totale arbeidsprosessen og definerer de store utfordringene, mens ansatte utfører deloppgaver. Digitalisering muliggjør dette på nye måter. Målsettingen er å skape effektive arbeidsprosesser, gode resultater og høyne kvaliteten, men samtidig fjernes den enkelte politiansatte fra helhetlig ansvar fra samarbeidsprosessen.

Samfunnsoppdraget består!

Men alt er ikke svart:

 - Til tross for alle endringer: Forskningen viser at politiet ikke har mistet samfunnsoppdraget av syne. Det står som en påle, til tross for turbulens rundt reformen. Politifolk er utrolig lojale, både mot oppdraget og mot publikum, sa hun, og understreket ledernes rolle:

- Ledere kan fremme eller hemme organisasjonsutvikling. Det handler om å løfte blikket for å se om man virkelig er på vei mot målet, og om nødvendig ikke kun justere kurset, men også endre kartet eller systemene. Da må man være åpen for kritikk. Ledere har et særlig ansvar for selv å stille grunnleggende spørsmål om man gjør de rette tingene og om tingene gjøres riktig, avsluttet Christine Thea Wathne.