Vern om vårt demokrati og individets frihet – ytringsfrihet og valgkamp

Vi liker å si at Norge er et velfungerende demokrati – hvilket det også er. Noen av de grunnleggende forutsetningene for et velfungerende demokrati er solide samfunnsinstitusjoner og respekt for de grunnleggende menneskerettighetene, som ytringsfrihet, tankefrihet, forsamlingsfrihet og religionsfrihet. Dette er så selvsagte rettigheter for oss i Norge, at vi ikke tenker over hva slags samfunn vi ville hatt om disse rettighetene ikke hadde blitt respektert. Alternativet ville fort være et utrygt samfunn for alle medborgere hvor mangel på rettsikkerhet, intoleranse, hat, vold og trusler ville dominere.  Et mer utrygt samfunn vil også vokse frem om ikke visse grenser for ytringsfriheten gjelder. 

 Det er nok å se Europas, herunder Norges, historie de siste 100 år og frem til i dag, for å forstå hvilke mørke krefter som kan utvikle seg, som fremmer intoleranse, hat og vold. Kaos i stedet for sivilisasjon i ytterste konsekvens. Vi må alle ha et bevisst forhold til å verne demokratiet. Det er vi som lever her nå som står for retningen på utviklingen av vårt samfunn.

Derfor er det med bekymring vi registrerer stadig flere nyhetsoppslag om trusler, trakassering og sjikanering av politikere, journalister og andre samfunnsdebattanter. Stadig flere opplever å bli utsatt for netthets. Mange ønsker ikke å ta del i demokratiske prosesser og det frie ordskifte på grunn av frykt, eller de trekker seg fordi belastningen for seg og sin familie oppleves som for krevende.

Ytringsfriheten er en grunnpilar i et åpent og tillitsfullt demokrati. En fri og åpen debatt forutsetter at alle kan delta uten frykt. Det er et faresignal når politikere og andre sentrale samfunnsaktører, både nasjonalt og lokalt vegrer seg for å ta del i demokratisk virksomhet. Statsministerens deltakelse i Rusken på nett-aksjonen er et uttrykk for et ønske om å verne om demokratiet og det frie ordskiftet i samfunnsdebatten.

Hatkriminalitet

Handlinger som faller utenfor ytringsfrihetens vern, vil ofte kunne kalles hatkriminalitet. Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger. Det kan være på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne.

 Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer er den sentrale bestemmelsen som omhandler fenomenet. Med bot eller fengsel straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en hatefull ytring. 

Med hatefull ytring menes blant annet det å true eller forhåne noen, fremme hat eller forfølgelse overfor noen på grunn av deres hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering, eller nedsatte funksjonsevne. 

I tillegg har straffeloven flere bestemmelser, herunder grove trusler, grov vold og grovt skadeverk, hvor hatefull/diskriminerende motivasjon er tillagt direkte rettslig betydning.

Videre sier straffeloven at lovbrudd som har sin bakgrunn i hatefull/diskriminerende motivasjon generelt skal være straffeskjerpende.

Hvor går grensen?

Helt tilbake til 1977 har Høyesterett gitt uttrykk for at hensynet til ytringsfriheten tilsier stor tilbakeholdenhet med å straffeforfølge personer for deres ytringer: "Grunnloven § 100 beskytter de frimodige ytringer. Det er dog på det rene at man ved straffebestemmelser kan gripe inn overfor misbruk av ytringsfriheten." 

I flere avgjørelser har høyesterett behandlet rekkevidden av straffebestemmelsene som begrenser ytringsfriheten. I de senere årene har saker om ytringer med utelukkende sjikanøse formål blitt vurdert å falle utenfor ytringsfriheten – "saker som ikke har hatt noe til felles med den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det frie ordskifte."

Grensen mellom straffbar ytring og ytringsfrihet kan være vanskelig å trekke. Motiv, grovhet, grad av nedvurdering av menneskeverd, om ytringen er politisk eller sjikanøs, rettes den mot noen som har en utsatt posisjon, oppfordres det til vold eller andre integritetskrenkelser, hvor konkret er ytringen og om den er fremsatt offentlig er sentrale vurderingsmomenter. 

Oppfylling av rettslige vilkår Om ytringen ikke oppfyller de rettslige vilkårene for hatefull ytring, kan handlingen likevel rammes av andre straffebud. 

Skremmende eller plagsom opptreden, hensynsløs atferd, forfølgelse eller annen krenking av en annens fred, kan straffes med bot eller fengsel.

Eksempler er sjikane og utskjelling, vage trusler, nattlige oppringninger, sende bilder med krenkende innhold og personforfølgelse/stalking.

Ytringer med konkrete trusler i ord eller handling (typisk at mottakeren skal utsettes for vold), som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, kan straffes med bot eller fengsel.

Politiet og påtalemyndigheten vil følge opp.

I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020 understrekes ønsket om at hatefulle ytringer og hatkriminalitet prioriteres og får nødvendig oppfølging i politiet.

I riksadvokatens føringer for politiets- og påtalemyndighetens kriminalitetsbekjempelse fremkommer det også at hatefulle ytringer og alvorlige trusler skal forfølges. Dette er kriminalitet som er alvorlige for de som rammes og deres familier, skaper redsel og utrygghet hos andre og kan rokke ved rettstatens fundament. 

En av politiets viktigste oppgaver er å beskytte all lovlig virksomhet, herunder verne om demokratiet de aller fleste av oss ønsker å ha. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet og trygghet. Forebygge, avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold er en sentral del av politiets innsats.

Den som er i ferd med å tråkke over den straffbare grensen for ytringsfriheten, må ikke bli overrasket om politiet tar kontakt.

Er du utsatt for hatefulle ytringer, trusler eller hensynsløs atferd, er vår oppfordring til deg å kontakte politiet. Så skal vi gjøre vårt beste i å etterforske forholdet, selv om de rettslige grensedragningene kan være krevende.

Med ønske om en god valgkamp med bred deltakelse preget av respekt for hverandre og det frie ordskifte.

Publisert fredag 23. august 10:55