Bjørn Håvard Olsen er en av de tidligere lensmennene som har gått inn i rollen som politikontakt.

Fra lensmann til politikontakt

Bjørn Håvard Olsen er fersk politikontakt for kommunene Kviteseid, Tokke og Fyresdal i Telemark. Han kom fra jobben som lensmann i Kviteseid, og har etter tre måneder som politikontakt gjort seg de første erfaringer om likheter og ulikheter mellom de to funksjonene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

Vi møter ham på politihuset i Skien for letthets skyld, Telemark er et stort fylke og ikke direkte lettreist. Men Bjørn Håvard Olsen kjenner det godt etter tolv år som lensmann, først i Tokke fra 2006 til 2012, og deretter som lensmann i Kviteseid. Distriktet var det siste til å få politikontaktene på plass, og Olsen tar fatt på oppgaven med forventning og et åpent sinn.

- Det er viktig at vi nå leverer på en måte som tilfredsstiller, ellers er jeg redd det hele kan falle sammen

- Politikontaktene er solgt inn på en heftig måte av alle myndigheter, så forventningene rundt om i kommunene har vært store. Det er viktig at vi nå leverer på en måte som tilfredsstiller, ellers er jeg redd det hele kan falle sammen, understreker han, og trekker frem at politikontaktens funksjon og arbeidsområde nok kan og vil variere alt etter kommunene størrelse og struktur.

Selv merker han at befolkningen har et behov for fysisk kontakt med politiet, spesielt der de ikke lenger har et kontor å henvende seg til.

- Det hender jeg får henvendelser fra publikum som vil ha hjelp til f.eks. å levere inn en anmeldelse eller en våpensøknad. Hva gjør jeg da? Ber dem reise til Vinje eller Bø? Vil folk omfavne politikontakten hvis de ikke lenger har tilgang på enkle tjenester? Så jeg har valgt å yte litt ekstra service og ta i mot slike ting, selv om det egentlig er utenfor mitt arbeidsområde. Situasjonen er annerledes i store kommuner, som fortsatt har et tjenestested eller en skranke hvor folk kan oppsøke politiet. På slike steder kan politikontakten frigjøres til å konsentrere seg om sin primæroppgave som forebygger, understreker Olsen.

Videre er det viktig å bygge tillit i forhold til kommunen.

- Politikontakten må være en instans de kan stole på, de må vite at det de kommuniserer i politirådsmøtene og i andre fora vil bli formidlet videre til ledelsen i politidistriktet, at de blir hørt og at deres behov blir tatt på alvor. Likeledes at de får tilbakemelding. Dialog og kommunikasjon blir viktig, og her spiller politikontakten en viktig rolle, understreker han.

Bjørn Håvard Olsen er den eneste i øvre Telemark som er politikontakt i 100 prosents stilling, og som dermed dekker tre kommuner. De to andre politikontaktene som dekker de omliggende kommunene (to hver), er også seksjonssjefer.

- Vi prøver å dekke opp for hverandre, så jeg har allerede vært på politirådsmøte i Sauherad og på SLT-møte i Vinje. Det er lærerikt og interessant å bli kjent med flere kommuner, og oppleve ulikheter i arbeidsform, drift og kultur. Man kan ha ulike måter å løse oppgaver på, og begge kan være gode. Å hente erfaring fra ulike steder og i ulike kulturer tror jeg vi skulle hatt mer av i hele Politi-Norge, hevder han.

I sin nye rolle opplever Bjørn Håvard Olsen at veien blir til mens man går. Det er riktignok laget en stillingsanalyse for politikontaktene, men det er ikke alltid at teorien stemmer med praksisen. Og man kan føle seg litt ensom midt oppe i det.

- Men forebyggende enhet begynner å ta tak, vi har møter, samlinger, rapporter, og kan finne frem til beste praksis. Jeg har tro på systemet med politikontakter inntil det motsatte eventuelt skulle være bevist, smiler han.

Jeg veldig glad for at jeg har med meg lensmannserfaringen over i den nye rollen, sier Bjørn Håvard Olsen

- Hva anser du som den største forskjellen på å være lensmann og å være politikontakt?

- Det viktigste er nok at ansvarsområdet har blitt smalere. Jeg kan fokusere bare på kommunikasjon og forebyggende, og rendyrke den biten. Hverdagen blir mindre fragmentert. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg har med meg lensmannserfaringen over i den nye rollen, og at jeg har vært lensmann i ulike kommuner. Dermed vet jeg godt at det er mulig å løse samme problem på ulike måter, og man har lettere for å se helheten. Jeg er også veldig fornøyd med at politikontaktene har fast plass i ledergruppen til tjenesteenhetslederen. Det betyr at vi har en reell påvirkningsmulighet når det gjelder satsningsområder, og vi kan synliggjøre behovet til kommunene vi betjener, sier Olsen, som også er klar på at rollen som politikontakt er annerledes enn lensmannens.

- Det viktigste er at befolkningen opplever at tilbudet er bedre enn tidligere

- Og det vi leverer nå, må i sum være bedre enn det vi leverte tidligere. Det viktigste er at befolkningen opplever at tilbudet er bedre enn tidligere. Lykkes vi med dette, er jeg fornøyd. Jeg synes jeg har fått en spennende jobb, understreker han.

- Hvordan fungerer den forebyggende innsatsen?

- Vi må gi kommunene litt tid til å venne seg til en ny måte å jobbe på. De er vant til å ha kort vei til lensmannen. Men samarbeidet går seg til. Det blir viktig å tilnærme seg mange samarbeidspartnere i det forebyggende arbeidet, som næringslivet og ikke minst de frivillige organisasjonene. Her ser jeg som politikontakt et stort potensial som vi skal utnytte bedre. Det kan være snakk om å tilby de frivillige organisasjonene litt støtte; kanskje finnes det en trener eller en oppmann som har en bekymring han eller hun vil lufte for en kvalifisert samtalepartner, uten at det skal kjennes for alvorlig og forpliktende? Mange har høy terskel for å snakke med politiet, de tenker umiddelbart på anmeldelse og vitneansvar, så her må vi jobbe med å senke terskelen. Ved å være samtalepartner kan vi også informere og peke folk i riktig retning, f.eks. mot konfliktråd eller familievernkontor.

Bjørn Håvard Olsen tror også at det finnes mange ressurspersoner i de frivillige organisasjonene som gjør en stor jobb med forebygging uten nødvendigvis å være bevisste på det. Men om det settes i system, vil man kanskje kunne synliggjøre det bedre. Og, i noen tilfeller, kanskje unngå dobbeltarbeid.

Les også: Mye å hente i samarbeid på tvers

- Det er et tankekors at forebyggende arbeid skal være selve grunnpilaren i politiets arbeid, og likevel endre vi ofte opp med stort fokus på reaktiv innsats i stedet, sier han tenksomt.

- Hvordan skal man sikre ressurser til forebyggende innsats?

- Jeg tror forebyggende innsats er mulig innenfor mange områder og i mange sammenhenger, uten at det nødvendigvis skal kreve så veldig store ressurser. Jeg tror mange ikke er klar over i hvilken grad man også kan jobbe forebyggende i sitt daglige virke. Det kan være så enkelt som å ha en åpen og inviterende kroppsholdning ute på patrulje, og invitere til dialog i stedet for å avvise. Det koster ingen ting! Om vi er bevisste på de små tingene, kan vi jobbe forebyggende allerede der. Ellers kan det være en problemstilling om man kritiseres for å yte for god service – at vi heller burde tiden på noe viktigere. Her kan det ligge en motsetning. For god service har ofte en forebyggende effekt.

Olsen er ellers klar på at det aldri har vært jobbet mer forebyggende eller brukt større ressurser på området enn i dag.

- I Midt-Vest driftsområde har vi dag fem personer som jobber med forebygging og etterretning. Det har aldri vært bedre. Vi jobber litt ulikt, men totalt sett er det en veldig bra satsing. Da har vi kommet et stykke på vei, understreker han.

- Både kommune, helse, idrett og politi bør studere tallene fra Ungdata

- Og hvordan skal vi kunne måle effekten?

- Det kan være vanskelig, men selv er jeg blitt veldig glad i Ungdata. Der er det mye informasjon å hente. Et eksempel er dataene fra Vinje kommune. I 2015 etterlyste en stor prosentdel av ungdommene møteplasser hvor de kunne treffes og omgås sosialt. Kommunen tok det på alvor, og opprettet noen slike. Årets undersøkelse viser at langt færre ungdommer nå etterlyser et slikt tilbud. Det virker! Og dette er også viktig, forebyggende arbeid. Så både kommune, helse, idrett og politi bør studere tallene fra Ungdata, oppfordrer han.

Som fersk politikontakt i en fersk ordning ser han frem til å utveksle erfaringer med kolleger i distriktet i en planlagt felles samling.

Bjørn Håvard mener Ideen bak politikontaktordningen er genial, men bare om vi får den til å fungere i praksis.

- Jeg ville også sett det som en klar styrke om vi kunne fått gjennomført en nasjonal samling. Jeg tror det er mye å hente der, noen distrikter har gjort hatt ordningen lenge, mens vi altså var sist ute. Utveksling av erfaring og beste praksis ville vært veldig nyttig. Ideen bak politikontaktordningen er genial, men bare om vi får den til å fungere i praksis. Jeg håper også at ordningen vil bli dynamisk, at den vil formes og tilpasses samfunnet vi lever i og endringene underveis. Hvis politiet kunne endre og tilpasse seg hele tiden, i stedet for plutselig å skulle ta et kjempesprang, slik vi har gjort nå, ville det være en stor fordel. Og da ville også endringene gjør mindre vondt, avslutter han.

Les også: Handlingsrom for forebyggende

Publisert 05 oktober 2018 11:15
Powered by Labrador CMS