Av Rune Sigbjørnsen, seksjonsleder Nordre Buskerud politidistrikt

Ca 100 ledere og saksbehandlere innen den sivile rettspleie fra de nordiske landene hadde tre flotte dager i den vårlige universitetsbyen i Syd-Sverige. Universitetet ble grunnlagt i 1666 og er Sveriges største med ca 47 000 studenter og ca 7000 ansatte.

Rikskronofogd i Sverige, Eva Adler, åpnet konferansen. Hun så frem til spennende dager med varierte temaer og ikke minst god nettverksbygning og utveksling av erfaringer mellom saksbehandlere fra de forskjellige landene.

Gjeld og helse
Første foredragsholder var dosent Richard Ahlstrøm, Fakultetet för hälsa og samhälle, Malmø høgskola, med temaet ”Skulder ur ett rättsfilosofisk perspektiv”. Et foredrag om hvorfor akkurat økonomiske problem får så alvorlige personlige konsekvenser. Historisk sett måtte de som på 1700-tallet i England ikke betalte gjelden sin gå med grønne hatter, og dersom du hadde lånt ut penger med renter måtte de betales tilbake på dødsleiet, hvis ikke ble du begravd i uvigslet jord.

Ahlstrøm opplyste at det i EU i dag er ca 20 millioner + familiene deres som har lånt til ”over pipa”. Dette medfører ekskludering fra andre materielle ting, som kan føles som en tilleggsstraff. Det er vanskeligere å få lån, gjerne dyrere lån, mobil, samt tegne forsikring og inngå leieforhold. Denne ekskluderingen kan føre til resignasjon og oppgitthet og tilslutt dårligere helse. Det er forsket på barna av de som hadde gjeldsproblemer i Finland på tidlig 90-tall. Det er funnet en klar sammenheng med at foreldrenes gjeldsproblemer medførte en økning i de samme problemene for barna, samt at en større andel av dem har blitt kriminelle.

Reduksjon i utkastelser i Sverige
Neste tema var utviklingen i utkastelser i Sverige de siste årene. Professor Sten-Åke Stenberg ved instituttet for sosial forskning ved Stockholms universitetet fortalte om en nesten halvering av antall utkastelser i Sverige fra 4860 i 1982 til 2225 i 2014. Disse tallene kunne først og fremst forklares ved at det i perioden 1970-1985 ble bygd så mange leiligheter at alle fikk tak over hodet, og ikke minst fikk de en kontrakt som senere kunne brukes til å kaste dem ut uten søksmål, om de ikke betalte. Videre har det i de siste årene vært økt fokus på at forebygging er viktig innenfor sosialtjenesten, at det er viktig å komme tidlig med bistand.

Gjeldsordning
”Hvorfor søker ikke flere om gjeldsordning” er temaet som Lektor Lisbeth Sandvall ved Linnèuniversitetet i Växjö forsker på. Forskningen så langt viser at det ikke bare er i skolene de forebyggende tiltakene må settes inn, men også for pensjonister og etablerte familier som får bortfall av inntekter. Innsatsen må settes inn med en gang de økonomiske problemene oppstår, og det er viktig at de økonomiske rådgiverne er kompetente og ikke har lang ventetid slik at motivasjonen til brukerne bortfaller.

Lang ventetid og dårlig og lite helhetlig hjelp på kommunalt nivå er den største årsaken til at ikke flere søker om gjeldsordning i Sverige. Konklusjonen hennes så langt er at det må settes utdanningskrav til saksbehandlerne i førstelinjen. Det er lettere å komme ut av gjeldsproblemene jo tidligere du får hjelp.

Europakonvensjonen
Dag to var viet Europakonvensjonen og barnekonvensjonen og om hvordan de europeiske prinsippene skulle virke i et nasjonalt perspektiv. Det var universitetsadjunkt Henrik Norinder v/Juridisk fakultet ved Lund som fortalte om viktigheten av dynamisk implementeringen av EU-domstolens tolkningspraksis og at medlemslandenes rettspraksis fortløpende måtte utvikles for å oppfylle forpliktelsene overfor domstolen.

Tidligere dommer i Europadomstolen Elisabeth Fura kunne fortelle oss om arbeidet i og organiseringen av domstolen. EU-domstolen har 47 dommere, en pr land. I hver sak er det 7 dommere og i storkammer er det 17 dommere. Pr dato var det over 6800 saker som lå til behandling ved domstolen. Et eksempel var en sak som ble mottatt 22.7.2004 som fikk dom i 2013.

Status i Norden
Norge var representert ved Alexander Dey, Namsfogden i Oslo. Hvert lands representant orienterte om hvordan de hensyntar Europa- og Barnekonvensjonen ved tillemping av nasjonal tvangsfullbyrdelseslov.

Barnekonvensjonen ble ratifisert av Norge 8.1.1991 og i 2014 innlemmet i Grunnlovens § 104 – barns rett til å bli hørt og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Dette har betydning i strafferettspleien hvor samfunnsstraff kan bli idømt i stedet for fengselsstraff. Eksempel var en mor som hadde aleneomsorg for en seks år gammel autistisk sønn og ble dømt for trygdesvindel av kr 300 000,-. Hun ble i stedet for seks måneders fengsel idømt 120t samfunnstjeneste som skulle gjennomføres i løpet av ni måneder.

Lagmann og utreder Ylva Norling Jönsson orienterte om den nye svenske tvangsfullbyrdelses-loven som er til utredning. Et fullstendig lovforslag vil tidligst være klar 1.1.2018. De skal se til andre nordiske lands lover, og de viktigste momentene er enklere, tydeligere og mer forutsigbare regler som gir mer effektiv saksbehandling. I tillegg vil det bli foreslått særregler for barnefamilier i loven.

UIHJ
Jos Uitdehaag, lederen for UIHJ – ”den internasjonale namsmannsforening” avsluttet dagen med at de nå var 85 medlemsland. Temaet hans var ” The global code of Enforcement”. Han fortalte viktigheten av en human innkreving og at det var viktig å ta vare på både kreditorenes og debitorenes rettigheter. Videre pekte han på viktigheten av å utvikle ny teknologi for bedre innkreving og at vi må ta høyde for nye økonomiske faktorer som kan gi gjeldsproblemer.

Utdanningsmuligheter
Avslutningsdagen var viet nettbaserte utdanningsmuligheter. Magnus Svensson v/Juridiske fakultetet i Lund orienterte om deres interaktive utdanninger. Hvert år deltar ca 800 studenter på nettkursene hvorav ca 65 % fullfører. Fordelene med nettbaserte studier er strukturerte leksjoner som kan følges når og hvor som helst og så mange ganger du vil.

Han opplyste videre at Universitetet i Lund var tilknyttet MOOC – Massive Open Online Course hvor kun de 100 beste universitetene i verden er med. Dette er fleksible nettkurs som er gratis og tilgjengelig for alle.

Avslutningsvis fikk vi høre om yrkesutdanningen til kronofogden i Sverige ved Maria Karlsen og Politihøgskolen i Norge ved Frederik Barth og Atle Schaathun. Nye medarbeidere hos kronofogden må først igjennom en arbeidsplass-introduksjon før et juridisk grunnkurs, videre er det samtaleteknikk og mye praksis før man er ferdig med aspirantpreioden.

I Norge er det Politidirektoratet og ikke Politihøgskolen som har opplæringsansvar. Det er foreløpig kun juridisk metode som er nettbasert.

Hele konferansen ble avsluttet ved at ”nordisk insolvensseminar-luen” ble overrakt representanten fra Danmark som er neste arrangør.

Publisert 12 august 2015 09:29