På tvers-konferansen: Dette lærte vi

Skolelederforbundet, Norges politilederlag, KS, FUG, Elevorganisasjonen, KFU Oslo og Frivillighet Norge arrangerte i høst På tvers-konferansen, hvor utgangspunktet var mobbing, psykososial helse og ”utenforskap” i skole og barnehage. Her kan du lese om våre erfaringer!

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Les også: Mye å hente i samarbeid på tvers

KS Konsulent har i kjølvannet av den vellykkede konferansen laget en rapport med følgende anbefalinger til generelle tiltak som de forskjellige aktørene bør samarbeide om for styrke den tverrfaglige oppfølgingen av barn og unge:

• Legg større vekt på det forbyggende arbeidet. Av og til kan det være lettere å få til et samarbeid på tvers når man har konkrete eller akutte utfordringer som må løses. Det langsiktige og forebyggende arbeidet er ofte vanskeligere, men er et svært viktig element i det helhetlige barnehage- og skoleforløpet og kan være verdifulle bidrag for å forebygge frafall i videregående opplæring og for at barn og unge skal få en oppvekst som er preget av livsglede og livsmestring

• Forsøk å bidra til kulturer hvor aktørene snakker pent om hverandre, hvor man legger vekt på at skole og barnehage er felles-prosjekter som man bør stå samlet om. Man bør snakke skolen og barnehagen opp, ikke ned. Dette gjelder både ulike aktører og interessegrupper innenfor sektoren, og aktører på tvers av oppvekstsektoren.

• Spre relevant kunnskap om hverandre.

• Etabler møteplasser, både formelle og uformelle. Fysisk nærhet og fysiske møter er viktig, ofte avgjørende.

• Bruk foreldrene, næringslivet og frivillige organisasjoner mer. De representerer kanskje de tre mest underutnyttede aktørene/ressursene i skole og barnehage

• Forsøk å lage intensjonsavtaler/samarbeidsavtaler med samarbeidspartnerne.

• Erkjenn at samarbeid på tvers i stor grad forutsetter at aktørene har en bestemt type kompetanse (i tillegg til sin faglige kompetanse). Denne består av både kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

• Den type kompetanse som trengs (se s. 6) kan lett kan fremstå som det motsatte av det man vanligvis verdsetter i offentlige byråkratier. Søk å bygge opp denne type kompetanse!

• Legg vekt på kompetanseoppbygging. Denne typen kompetanse får man gjennomtrening mer enn gjennom teori eller tradisjonell opplæring. Det er derfor ikke sikkert at det er høyskoler og universiteter som bør drive denne kompetanseutviklingen

• God ledelse vil som regel være helt avgjørende for om man får til et vellykket på tvers-samarbeid. I en situasjon hvor det er nødvendig med koordinering, men hvor ingen i utgangspunktet har instruksjonsmyndighet eller mandat, trenger man en bestemt type ledelse: Lederen som regissør. Ledelsen må ta regi, slik at man får til gode prosesser, som igjen gir grunnlag for godt samarbeid. Klokskap, erfaring, dømmekraft og intuisjon blir viktig elementer i lederes arbeid.

Last ned rapporten fra konferansen her.

Publisert 08 desember 2018 09:28
Powered by Labrador CMS