Tekst og foto: Anne L. Buvik

Les også: NPL: - Vi ønsker å være samarbeidspartnere

Les også: Parat politiet: - Ønsker oss en tilstedeværende leder

- Jeg har fått en fantastisk mottakelse. Jeg håper at jeg kan innfri forventningene!
Vi møter henne i lokalene til PST i Nydalen. PST-sjefen har et flott kontor, nærmest en suite, med kunst på veggene og utmerkede muligheter for å jobbe avskjermet i fred og ro. Overgangen til kontorlokalene i POD, hvor også direktøren sitter i landskap, kan bli ganske følbar.

- Men jeg har et åpent sinn til den endringen. Man får god kontakt og god oversikt over folk. Dessuten har jeg merket meg at gulvteppene virker veldig lyd dempende. Det går nok bra, smiler Bjørnland.

Benedicte Bjørnland
Benedicte Bjørndal er et godt kjent ansikt fra Dagsrevyen, gjerne med PST-logoen i bakgrunnen. Nå skal denne epoken avsluttes.

Å sitte i kontorlandskap blir trolig ikke den største utfordringen som venter henne. Det er vel den som begynner med «Nærpoliti» og slutter på «reform». Så hva trigger henne til å forlate en stilling som høyt skattet PST-sjef og begi seg inn i så bratt terreng?

- Jeg har hatt en fin og givende tid som PST-sjef. Det må være Norges mest spennende jobb – både på godt og vondt. Jeg har kjent på begge deler. Men jeg tenker slik at det er en tid for alt. Jeg har vært leder for en stor omorganisering av PST, som har omhandlet alt fra bruk av menneskelige ressurser til teknologisk utvikling. Men det er gjerne slik at når man har bygd opp noe man er fornøyd med, kan det være lett å stivne. Det er lett å begynne å forsvare det vi har fått til, i stedet for å rette blikket videre fremover. Så da er det kanskje like bra at det kommer inn nye krefter, sier hun ettertenksomt, uten å legge skjul på at PST har vært et sted hvor hun virkelig har trivdes.

PST har bydd på erfaringer hun kan ta med seg inn i den nye jobben. Men politierfaringen strekker seg betydelig lenger tilbake i tid, helt fra hun som fersk jurist søkte seg til politiet.

- Jeg ville ha skrankeerfaring og prosedere straffesaker. Derfor ble jeg politijurist. Spenningen, engasjementet og følelsen av at man gjorde noe meningsfullt fikk meg til å fortsette i politiet, forteller hun. Karrierestigen har vært forholdsvis bratt, med politiinspektør, visepolitimester og politimester i Vestfold på veien. Nå, etter seks år som PST-sjef, er det imidlertid på tide å bestille ny uniform.

- Den gamle er pakket ned, og var egentlig ikke presentabel lenger. Ikke passet den, heller. Så nå får jeg en ny, sier Bjørnland fornøyd.

- Jeg ville kalt «Nærpolitireformen» en «Kvalitets- og profesjonaliseringsreform»

Politisk valgt navn
Med sjefsskrivebord i landskap og ny uniform er altså de ytre rammene for jobben på plass. Men hvordan blir innholdet? Og hvordan, fremfor alt, skal Nærpolitireformen bringes i havn? Har hun forresten noe forhold til selve navnet, «Nærpolitireformen»?

Benedicte Bjørnland tar litt sats. Men hun er ikke skyggeredd, heller: - Jeg forholder meg til at det er politisk valgt navn. Men om jeg var blitt tatt med på råd, ville jeg kalt det en profesjonalisering- og kvalitetsreform. Og det er helt nødvendig med en profesjonalisering av politietaten, understreker hun.

At ikke alt har gått på skinner så langt, kan vel kalles et understatement, og den nye politidirektøren vil få nok å ta tak i.
- Men jeg skal ikke på noen måte gjøre det alene, jeg kommer ikke seilende inn med en løsning på de problemene norsk politi har. Det første jeg må gjøre, er å få satt meg grundig inn i problemområdene. Og lytte, ikke minst. Det er mange kloke hoder i norsk politi. Hva tenker de ulike om hvordan vi skal finne de beste løsningene? Så får vi i fellesskap stake ut en kurs videre. I øyeblikket har jeg en følelse av at politiet står i spagat av flere årsaker. Mange opplever hverdagen som krevende. Man har fått nytt arbeidssted, nye kolleger, det er ny teknologi som man ikke alltid forstår hensikten med. Ting er snudd på hodet. I tillegg har man knapphet på ressurser. På toppen av det hele øker de mest alvorlige og arbeidskrevende sakene, slik som f.eks. voldtekt og seksuelle overgrep mot barn. Saker som må etterforskes med maksimal innsats og kvalitet. Det er forståelig at det kan butte imot. Da er det lett å falle tilbake på at «alt var bedre før». Likevel forblir de fleste i jobben sin, påpeker Bjørnland, og er helt sikker på hva som er grunnen til at politiet ikke opplever en flukt av ansatte.

- Det er en jobb som snakker til hjertet

- Politifolk er samfunnsengasjerte. De aller fleste elsker jobben sin, følelsen av å ha en meningsfull jobb, og å være til nytte for andre, utgjøre en forskjell. Det er en jobb som snakker til hjertet. Dermed holder de ut, til tross for frustrasjoner over ytre rammer. Akkurat nå opplever mange at de er nede i en bølgedal. Mitt inntrykk er at politifolk er flinke til å takle bølgedaler, og de er flinke til å komme seg opp av dem. Det vil skje denne gangen også, sier Bjørnland med overbevisning.

Hun har vært igjennom reformer i politiet før, og har gjort seg den erfaring at politiet henter krefter i bølgedaler.

Reformen er irreversibel
- Hvilken rolle har du tiltenkt ledere og mellomledere i den videre gjennomføringen av reformen?

- Jeg har tro på at mange ledere skjønner at politiet må forberede seg og være klar for den fremtiden som kommer. Det er mange gode grunner for beslutningene som er tatt og de endringene som nå kommer. Det er nødvendig å samle kompetansen. Det kan ikke overlates til et enkelt lensmannskontor å håndtere komplisert kriminalitet som etter hvert krever en svært spiss kompetanse. Det kan ikke være personavhengig hvor profesjonelt et saksområde håndteres.

Mengdetrening er viktig for å bli god innenfor et saksfelt. Min oppfatning er at de aller fleste ledere og mellomledere er klar over dette, og vil bidra aktivt til gjennomføringen av reformen. Men det er ikke til å komme bort fra at dette har vært, og oppleves som, en toppstyrt prosess. Men politiet har 17 000 ansatte, og det har vært nødvendig å gjøre det på denne måten. Dette til tross for at all erfaring tilsier at forandringer som kommer nedenfra og oppover, er de mest effektive. Jeg mener det er viktig sentralt å sikre lokalt engasjement. Der er vi helt avhengige av lederne og mellomlederne. Jeg håper på nysgjerrighet og evne til å lære av hverandre på alle plan, også blant lederne. La oss bygge fagnettverk og stjele fra hverandre med stolthet, oppfordrer hun, og tilføyer:

- Det er viktig å ha for seg at reformen er irreversibel. Vi kommer ikke til å gå tilbake til 27 politidistrikter. Det må jeg være tydelig på. Det har først og fremst vært en profesjonaliseringsreform, og den er helt nødvendig. Gårsdagens løsninger duger ikke for morgendagens utfordringer!

Benedicte Bjørnland er også åpen for regionale tilpasninger.

- De strukturelle endringene er gjort, men de er ikke en hundre prosents fastlåst mal. Vi må være åpne og ærlige på at ikke alt passer overalt. Og ledere og mellomledere bør kunne få den tillit og myndighet at de kan gjøre lokale smarte tilpasninger i sitt eget miljø for å sikre ambisjonen om mer lik kvalitet. 

Marit, Benedicte og Geir
Benedicte ønsker et tett og nært samarbeid med fagforeningene og har allerede gjennomført den første samtalen som påtroppende politidirektør med Norges Politilederlag. Fra venstre Marit Ellingsen, Benedicte Bjørnland og Geir Krogh.(Foto: PST)

Nærkontakt med fagforeningene
- Hvilket forhold vil du ha til fagforeningene?

- Jeg vil ha mye kontakt med dem. Jeg satser på jevnlige samtaler, og vil også, hvis jeg får det til, være til stede i IDF-møter, uten at jeg nå ser for meg at jeg skal være med å forhandle lønn og vilkår. Men jeg tror på å være til stede, at vi kan lære hverandre å kjenne og ha en god og åpen dialog. Vi kommer selvsagt ikke til å være enige om alt, men det er lettere å finne løsninger og ha respekt for hverandres synspunkter når man har en god og hyppig dialog.

Riksadvokaten har etterlyst satsing på etterforskning. Benedicte Bjørnland ser det økende behovet for ressurser innen etterforskning.

- De mest ressurskrevende områdene er alltid drap, som vil kreve det maksimale, og seksuelle overgrep. Det siste området har vokst betydelig de senere årene. Og det gjelder ikke bare antall saker, men man gjør mye mer enn tidligere i hver enkelt sak. De belyses på en helt annen måte, med fri forklaring, tilrettelagte avhør, og mange avhør av de rundt, ikke minst i saker som angår overgrep i nære relasjoner. Denne satsningen og prioriteringen er et resultat av en villet politikk, både i posisjon og opposisjon. Det er en god utvikling, det er ikke lenger like skambelagt å anmelde seksuell vold, og de som utsettes for overgrep, føler seg som oftest godt ivaretatt. Men det legger samtidig beslag på store ressurser, og krever spesiell kompetanse. Da går det ut over andre områder, påpeker hun.

Krevende politisk utspill
Og da beveger vi oss inn på det uunngåelige temaet, politisk detaljstyring av politiet. I likhet med mange andre politiledere har Bjørnland konstatert at politikerne kan sette sine egne, unike agendaer for hvilke oppgaver politiet skal prioritere, og hvordan de skal disponere de tildelte midlene.

- I tillegg til mål- og ressursstyring, kommer det også mange tilleggskrav, f.eks. en rekke føringer fra Stortinget i forbindelse med beslutningen om politireformen. Det blir krevende. Mitt ønske er å bidra til at politiledelsen får ansvaret for å jobbe med prioriteringer og strategi, framfor at Stortinget skal finne det nødvendig å komme med en lang rekke tilleggskrav. Dette bør overlates til etaten selv.

Lokalt engasjement og et ønske om politisk oppmerksomhet har ført til krevende politiske utspill, som kan ha potensiale i seg til å vri allerede knappe ressurser over i en ny, ikke nødvendigvis ønsket retning. Når det er sagt, liker jeg det jeg hører fra den nye justisministeren. Han snakker om globale trender og langsiktige mål. Det er den type signaler jeg ønsker meg, overordnede mål, sette retning – men ikke behov for flere hundre ulike rapporteringskrav, sier hun. Jeg tror også at det er et potensial i at politietaten og POD kan gi bedre strategisk beslutningsstøtte til politisk nivå, og slik sett komme behovet for detaljstyring i forkjøpet.

Digitale utfordringer
- Hva mener du er den aller største utfordringen innen det digitale området?

- Å holde følge med utviklingen samtidig som man skal håndtere en saksportefølje. Vi må også avklare hvilke saker NC3 skal håndtere, og hvilke som skal håndteres av politidistriktene. Sammen med de tillitsvalgte må vi også finne gode metoder for å rekruttere in ny og flerfaglig kompetanse. Det er helt nødvendig, vi trenger bredere kompetanse, innen teknologi, kultur og språk, for å ha nevnt noe.

- Og hva sier du til den alminnelige borger som er mer redd for en øksemorder i hagen enn kriminalitet på nett?

- Politiarbeid dreier seg først og fremst om mennesker

- At politiet skal komme når det er behov. At de skal være vel forberedt til å løse den aktuelle oppgaven der og da. Det er det vi må vurdere som tilstedeværelse, ikke antallet fysiske lokasjoner.

- De ti grunnprinsippene for politiet, hvordan samsvarer de med innholdet i reformen? Kan de fortsatt oppfylles?

Benedicte Bjørnland gir et ettertenksomt svar:

- Både ja og nei. Det lille lensmannskontoret er borte, men det viktigste er fortsatt at politiet kommer ved behov. Vår største styrke er at vi er politi i et lite, liberalt demokrati. Muntlige pålegg er vår vanligste reaksjon – politiet bruker ikke mer makt enn nødvendig. Politiet har fortsatt bred tillit blant folk flest, og også innen marginaliserte miljøer. Dette skal vi ikke ta for gitt i fortsettelsen, vi må jobbe aktivt for å bevare denne tilliten. Vi trenger enda større mangfold og kompetanse. Stadig mer kriminalitet skjer digitalt, både svindel, tyveri og overgrep, det må vi være rustet for å takle. Så endringer må og vil skje. Men når det er sagt: Det dreier seg ikke bare om teknologi. Politiarbeid dreier seg først og fremst om mennesker, avslutter den nye politidirektøren.

Benedicte Bjørnland
- Jeg har vært ute en vinterdag før, hevder Benedicte Bjørndal. Men likevel blir det råsurt å stille til fotografering utendørs i Nydalen!

 

 

Publisert 15 februar 2019 15:48