Tekst og foto: Lene Bovim

Som leder for påtalemyndighetens ”øverste stigetrinn” besitter riksadvokaten stor makt. Riksadvokatens avgjørelser i klagesaker som statsadvokatene har behandlet, kan ikke påklages. Selv ikke Stortinget eller regjeringen kan overprøve riksadvokatens beslutninger i enkeltsaker.

Tor-Aksel Busch tar embetets ansvar på største alvor. Av og til tynger rollen, selv etter 17 år som toppsjef og 10 år som assisterende riksadvokat. – Noen ganger har jeg kjent meg litt ensom i denne rollen, vedgår han. – Men jeg har heldigvis et team med svært dyktige medarbeidere rundt meg.

Tradisjon for å ”sitte godt”
Han hadde ingen tanker om at han skulle ha denne jobben så lenge. – Jeg har trivdes veldig godt. Fortsatt har jeg masse energi og arbeidsglede – og flinke folk rundt meg. Jeg syns vi får til noe, sier Busch fornøyd.

Det er ikke uvanlig at en norsk riksadvokat blir sittende lenge. Fra straffeprosessloven trådte i kraft i 1890 og frem til i dag, har Norge kun hatt 11 riksadvokater før Busch. Utenom ham som satt under krigen.

Busch dveler litt ved prosessen rundt straffeprosessloven, som kom i 1887, og kan ikke dy seg fra å trekke en parallell til dagens utfordring: Den nye straffeloven, som kom i 2005 er ennå ikke trådt i kraft.

– Da Norge fikk en ny straffeprosesslov, skulle vi innføre et helt nytt system. Vi hadde ikke hatt en egen påtalemyndighet før. Allerede tre år senere, i 1890, var virksomheten i full drift, bemerker Busch.

Fornøyd med den norske modellen
Norge har et system som ikke så mange andre land har, hvor en del av påtalemyndigheten er organisert i politiet. En ordning riksadvokaten er godt fornøyd med.

– Jeg begynte ved en tilfeldighet i politiet i 1976, og har hatt lite fantasi når det gjelder jobbskifter. Sånn sett har jeg levd med dette systemet i ulike posisjoner i hele karrieren. Jeg har sett det innenifra og jeg har sett det fra statsadvokatens og riksadvokatens ståsted, og mener at dette er et godt system. Det sikrer stor grad av rettssikkerhet under etterforskningen, mener riksadvokaten.

Han peker på at all etterforskning er rettet inn mot om det foreligger straffbare forhold. Det er viktig at etterforskningen ledes i riktig retning.

– Det er verd å merke seg at politijuristenes myndighet til selv å treffe påtaleavgjørelse etter avsluttet etterforskning, knytter seg til saker som ikke er av de alvorligste. Men de er tallmessig mange. Middels alvorlige saker avgjøres av statsadvokaten etter tilrådning fra politijuristene, forklarer Busch.

Detektivens forsvarer
De alvorligste sakene avgjøres ved Riksadvokatembetet. Uten at det politifaglige aspektet tapes av syne av den grunn. Få har snakket så varmt om den gode, gammeldagse detektiven som vår riksadvokat.

– Det er to viktige elementer som må være på plass i et ledelsesperspektiv. Vi trenger flinke, dedikerte og gode jurister. Og vi må ha tilsvarende flinke, dedikerte og gode politifaglige etterforskningsledere. Hvis begge elementene er på plass, vil den norske ordningen være blant de aller beste i verden, fastslår Busch.

– Når jeg treffer etterforskere, etterlyser de gjerne mer engasjement fra politijuristene. Jeg hører ikke fra den kanten noen argumenterer for et skille. I hvert fall ikke i dialog med meg, legger han til.

Flere andre land etablerer såkalte ”Task Forces” når særskilte utfordringer skal løses og hvor nettopp påtale og det politifaglige skal jobbe tett sammen. Står de overfor saker som krever ekstra innsats, er det ikke sjelden å se at de etablerer et system som har likhetstrekk med vår norske modell.

Det misforståtte tosporsystemet
Mange forveksler at ”tosporsystemet” vi har er det samme som den norske ordningen med påtalemyndighetens første ledd som en del av politiet. – Dette er ikke det tosporede system, korrigerer Busch. – Tosporsystemet er ordningen med at det ikke skal være politisk innflytelse i enkeltsakene. Norge er blant landene hvor politikerne ikke har innflytelse ved behandlingen av den enkelte straffesak, oppklarer han.

Riksadvokaten har både styringsansvar og instruksansvar i forhold til det norske påtalearbeidet. Men han sitter ikke på én eneste krone vis a vis politiet. Her ligger hele budsjettet hos Politidirektoratet. Busch innrømmer at han til tider godt kunne tenkt seg et visst budsjettansvar overfor etterforskningen i politiet. At han ikke har slike virkemidler, henger imidlertid tett sammen med ideen om tosporsystemet. Busch forsikrer at han kan leve godt med det.

– Utgangspunktet er at det fulle budsjettansvar ligger hos Politidirektoratet, mens Riksadvokatembetet etter lov- og påtaleinstruksen har ansvaret for å prioritere politiets etterforskningsinnsats. En slik fordeling av makt mellom politidirektøren og meg har også sammenheng med en gammeldags lære – ønsket om å dele på makten for at enkeltpersoner ikke skal ha for stor innflytelse, forteller han.

Systemet fordrer at det er en god dialog mellom riksadvokaten og Politidirektoratet, noe Busch bekrefter at det er. – I de store spørsmål er vi enige på veldig mange punkter. Vi har dessuten en politidirektør som er veldig godt kjent med påtaleordningen og tilhenger av denne, sier han fornøyd.

Klar tale fra riksadvokaten
Riksadvokaten gir hvert år føringer til politiet og statsadvokatene for hvilke prioriteringer de skal jobbe etter i straffesaksbehandlingen. Det legges ned mye arbeid i de såkalte mål- og prioriteringsrundskrivene.

Utenom det årlige skrivet, sendes det ut særskilte rundskriv ved behov. I juni i år kom det et slikt ”særskriv” som omhandler narkotikasaker. Rundskrivet levner ingen tvil om at riksadvokaten synes det jobbes altfor dårlig med områdene narkotika og organisert kriminalitet i mange av landets politidistrikt.

Også ut i media var det i sommer klar tale fra riksadvokat Busch. Med overskrifter som ”Politiet pynter på tallene sine” satte han søkelyset på praksisen med å prioritere de små narkotikasakene som krever mindre saksbehandlingstid, for å få opp statistikken. – Vi er alle omforent om at politiet ikke skal løpe etter slitne narkomane for å pynte på statistikken. Når vi ser at hele økningen i narkotikasaker ligger i de minst alvorlige sakene, er det en reell fare for at det likevel er dette som skjer, påpekte Busch i sommerens medieutspill.
Hektisk medieuke

Å bruke media bevisst for å få oppmerksomhet rundt saker som berører påtalefeltet, anser Busch som en viktig del av rollen som riksadvokat. En for mange krevende geskjeft, men Busch liker også denne delen av jobben godt. Og han behersker det!

Politilederen - Lensmannsbladet har fått et lite innsmett i riksadvokatens svært travle kalender i en uke hvor det ene medieutspillet har avløst det andre: På mandag var han ute og snakket om vold og seksuelle overgrep mot barn og kvinner. Tirsdag var fokuset miljøkriminalitet. Dagen etter hørte vi riksadvokaten ta opp hansken fra skattevesenet om utfordringene med arbeidsmarkedskriminalitet.

Talte politidirektøren midt imot
Sterk og klar var også riksadvokaten i sitt høringssvar til politianalysen. Busch har vært tydelig i sin motstand mot forslaget om å redusere antall politidistrikt til seks. 10–12 politidistrikt, kanskje en fylkesmodell, har vært riksadvokatens kommentar når noen har forsøkt å lure et tall ut av ham.

– Jeg ga tidlig uttrykk for at seks politidistrikt var altfor få. Det blir altfor langt mellom politimesteren og selve oppgaveløsningen. I de politidistriktene som gjør det bra, ser vi at politimesteren gir legitimitet til straffesaksarbeidet. Man må ikke undervurdere politimesteren som suksessfaktor, hevder Busch.

Han skynder seg å tilføye at politidirektøren og han har hatt en åpen og grei diskusjon om dette. – En helt saklig og grei uenighet vi har håndtert godt. Uten at det på noen måte har gått ut over samarbeidet, forsikrer han.

De geografiske avstandene i deler av landet er undervurdert, står det videre i høringssvaret. Riksadvokaten stiller også spørsmål ved om en ny inndeling av politidistriktene vil føre til en mer effektiv bekjempelse av kriminalitet. Hvilke gevinster vi vil få, er ikke godt nok dokumentert, mener riksadvokaten.

Ønsker vi et aksjonspoliti?
Busch har advart mot at ensidig oppmerksomhet rundt beredskap og responstid vil skape et aksjonspoliti, et innsatspoliti på vent. Betydningen av politiets legitimitet og evne til god oppgaveløsning skapes og utvikles gjennom det hverdagslige politiarbeidet og kontakten med publikum.

Riksadvokaten påpeker dessuten at vurderingen av straffesaksbehandlingen er mangelfull. – Kriminalitetsbekjempelsens meget sentrale plass i politiets ansvarsområde er underkommunisert i utredningen. En velfungerende strafferettspleie bidrar også til å skape trygghet hos befolkningen, bemerker riksadvokaten.

Har lenge etterlyst etterforskningsløft
Allerede i 2010 uttrykte Busch sin bekymring for utviklingen innenfor etterforskning. Det har etter hans mening en sammenheng med dårlig rekruttering og med fravær av politifaglig etterforskningsledelse i altfor mange enkeltsaker. Busch har sett tendenser til at mange unge, flinke politifolk ikke er spesielt begeistret for å jobbe med etterforskning. Noen søker seg vekk, andre er beordret til etterforskning.

– Dette er noe som fortsatt bekymrer meg. Jeg har følt meg ganske alene om dette synet. Går vi tilbake til forrige årsskifte, syns jeg at jeg hadde lite gehør for min situasjonsbeskrivelse, vedgår han.

I den senere tid er det kommet flere rapporter som underbygger riksadvokatens inntrykk. – Nå synes alle å dele min bekymring, og det er et veldig godt grunnlag for å gjøre noe, sier Busch tilfreds.

Han kan røpe at et møte mellom riksadvokaten, Politidirektoratet og departementet er nært forestående. Hva som skal til og må gjøres for å bedre situasjonen for etterforskningen, står på dagsorden.

Reformen blir et mulighetsvindu
– Jeg registrerer med glede at stortingspolitikere fra ulike partier nå snakker veldig tydelig om viktigheten av god etterforskning, kvaliteten på etterforskningsarbeidet og at dette bør være et viktig mål med politireformen, sier Busch fornøyd.

– Mye tyder på at vi nå får såkalte felles krimenheter i alle politidistriktene, det vil være viktig, påpeker Busch.
– Vi må se på politireformen som kommer som et mulighetsvindu. Vi skal gjøre hva vi kan for at man henter ut mest mulig effekt av reformen med tanke på god oppgaveløsning, sier han engasjert.

Er ikke uberørt av jobben
Å være riksadvokat er ingen ni-til-fire-jobb. Du står midt oppe i vanskelige avgjørelser som ikke slipper deg. – Det blir ofte at jeg går rundt og tenker på hvordan en sak, skal håndteres. Det er mange triste saker, tunge saker, og mange saker hvor barn er involvert. Her er det mye som gjør inntrykk. Du blir preget av jobben din, det er det ingen tvil om, vedgår Busch.

De største kriminalsakene de siste tiårene har ligget på hans bord. Orderudsaken er en av dem. Tiltalespørsmålet ble i sin tid avgjort rett etter jul, og det var selvsagt flere hos riksadvokaten som jobbet med saken.

– Vi hadde en følelse av at hele Norge ventet på avgjørelsen. Blir det en tiltale eller ikke? Det var en sak som nærmest opptok hele det norske folk, og den store oppmerksomheten ga det hele en ekstra dimensjon, påpeker Busch.

– Det er alltid en del saker som er med deg tankemessig. Har du en jobb som min og det ikke går inn på deg det du ser her i løpet av et år, da tror jeg rett og slett du ikke du er egnet til å ha jobben, hevder Busch, som fremholder hvor viktig kollegafellesskapet er i belastningssammenheng.

Mye reisevirksomhet
Riksadvokatens engasjement for politietaten legges godt merke til og blir satt stor pris på.
– Jeg har sett det som en viktig oppgave å være mye rundt. For 14 dager siden var jeg på et politiledermøte i Haugesund. Og i forrige uke var jeg i nabokommunen og snakket på et folkemøte om grunnloven i fremtiden, avslører Busch.

Han var med i jubileumskomitéen for 1814-2014 i hjemkommunen Askim. – Jeg er nokså historisk interessert, og den gården jeg bor på og området rundt hadde en rolle i stridighetene i 1814, så det er mye interessant lokalhistorie i nærmiljøet.

Busch er opprinnelig fra nabokommunen Spydeberg. Kona Marianne traff han i skolegården på Askim Gymnas. Hun er lærer. De har tre barn, to er blitt jurister og én lærer. – Vi har vel kanskje ikke vært så aller verst rollemodeller jobbmessig, får jeg tro, sier han og smiler.

Marianne er odelsjente og enebarn, og i 1989 flyttet familien til slektsgården hennes i Askim etter å ha bodd i Oslo i mange år. Det var bo- og driveplikten som fikk dem tilbake ut på landet.
Jorda har vært bortforpaktet, og noe stort dyrehold har det ikke vært med to travle karrierer. Men det har vært hest, høner og gris, katt og hund når ungene har vært i rett alder. Nå er det ingen dyr – dessverre.

– Jeg savner hund. Men det får vente til jeg blir pensjonist, sier Busch. – Akkurat i dag er det forresten en hund der, skynder han seg å legge til. – Jeg passer hunden til datteren min, som er på reise, røper han.

Trives på gård
Er det noe med østfoldinger og vedhugst? Busch føyer seg i alle fall pent inn i rekken. –Vedhugst er fin avkopling, bekrefter han. – Noen snakker om at de får gode ideer av å drive med andre ting. Jeg pleier å si at å drive med motorsag ikke gir meg mange ideer. Det er en såpass farlig geskjeft at det krever full konsentrasjon. Det er i og for seg en fordel, jeg blir tvunget til å kople helt ut alt annet.

Skiløypene går tvers over eiendommen, så Busch har ingen unnskyldning for ikke å spenne på seg skiene vinterstid. Bortsett fra værforholdene, det har ikke vært optimale skiforhold de siste årene. Det er god avkopling for en travel riksadvokat å være i aktivitet i egen skog.

Den største utfordringen med gårdslivet, er pendlingen til og fra jobb. Busch vedgår at han enkelte dager har vært i utakt med Norges statsbaner. – Det har vært noen frustrasjoner i forbindelse med togforsinkelser og kalde tog. Og med gamle menns evne til irritasjon, irriterer jeg meg over de som legger telefontiden sin til toget uten i det hele tatt å skjele hen til at noen vil benytte togreisen til lese eller sove. Man vil i hvert fall ikke ta del i andres samtaler, sier Busch oppgitt. Selv om det har vært noen skjær i sjøen, har han vært trofast mot NSB gjennom alle årene.

Stolt bestefar
Denne fredagsettermiddagen får han reisefølge. Han skal plukke opp barnebarn i Oslo på vei hjem. De skal passes noen dager mens foreldrene er på reise. Busch setter bestefarrollen svært høyt.

– Før jeg fikk barnebarn syns jeg det var fryktelig mye snakk fra de som var besteforeldre, med voldsom oppmerksomhet. Så skjønner jeg at jeg er blitt likedan selv. Marianne og jeg har fem barnebarn i alderen 9 til snart et halvt år. Skal man kople av, trenger man ikke mer enn barnebarn. Det gir utkopling i seg selv, sier Busch og smiler stolt.

Det blir ikke vanskelig å få tiden til å gå når barnebarna er på besøk. På en gård er det mye å finne på med barnebarn. – Vi har en dam hvor vi fisker salamandre. Det er ulike muligheter. Jeg har ikke traktor, men en ATV som jeg både måker snø med, og som er viktig når jeg skal kjøre frem ved. Og som ikke minst er viktig når jeg skal imponere barnebarn!

Publisert 21 januar 2015 09:13