Av Dag Størksen, politiinspektør Sør-Øst politidistrikt

Det er skrevet mye om Nærpolitireformen i den senere tid. Fellesnevneren er at reformen får skylden for alt som ikke fungerer i dagens politi. Er det riktig? Etter min oppfatning nei.

Nærpolitireformen har en struktur- og en kvalitetsdel. Jeg vil ikke tilbake til 27 politidistrikter, mindre samarbeid og dårligere systemer. Sør-Øst politidistrikt iverksatte ny organisasjonsstruktur den 1. juni 2018, og ny teknologi, nye verktøy og nye arbeidsprosesser er tatt i bruk.

Det som fungerte «i går» ville ikke fungert «i dag»

Etter 40 år i politiet kan jeg kategorisk slå fast at det som fungerte «i går» ikke ville fungert «i dag». Verken tidligere organisering, teknologiske verktøy – eller kompetanse – ville klart å løse dagens kriminalitetsutfordringer og kvalitetskrav. Det var på høy tid å gjøre grep i norsk politi. Kritikken mot politiet ville antagelig vært langt mer høyrøstet i dag uten reform.

Nettet er åsted for stadig mer kriminalitet. En sak kunne tidligere stoppe opp fordi vi manglet vitner – nå har vi tause vitner i form av ulike elektroniske spor. Dette gir mer arbeid, men vi leverer bedre kvalitet og rettssikkerhet. Med nye metoder avdekkes langt flere overgrep mot barn.

Fellesnevneren for sakene som øker, er at de er komplekse og arbeidskrevende. Mer enn 30 prosent av politiets etterforskningskapasitet går til knapt 3 prosent av sakene – de aller mest alvorlige.

Politipatruljene er til stede for befolkningen 24/7 og utgjør grunnberedskapen lokalt. De har bred kompetanse og nødvendig utstyr til å løse de fleste politioppgaver. Patruljen forebygger og avdekker kriminalitet, og utfører innledende etterforskingsskritt. Nye verktøy og arbeidsmetoder er innført for å gjøre mest mulig arbeid ferdig mens patruljen er på stedet.

Problemet er en underfinansiert reform

Hva er så problemet? Jo, problemet er en underfinansiert reform – ikke reformen i seg selv. Det er for få politipatruljer og for liten etterforskningskapasitet. Underfinansieringen gjør det krevende å innfri publikums og politikernes forventninger og våre egne ambisjoner. Mange av innleggene jeg har lest er gode, men til tider fremstilles det som om politiet selv ikke evner å levere, uten at rammebetingelsene nevnes.

Politiet jobber hver eneste dag med å få mest mulig ut av ressursene. Samtidig må vi erkjenne at det er et potensial til forbedringer, men hovedgrunnen til misnøyen hos publikum og egne medarbeidere er manglende ressurser. Jeg vil likevel hevde at vi er på rett vei – men vi er ikke i mål ennå – vi står midt i reformen. Reformarbeidet skal i all hovedsak være ferdig i 2020, og den nye strukturen må få tid til å gå seg til.

Vi får allerede nå til veldig mye bra

Gevinstene kommer på sikt – mange er i nye roller. Vi får allerede nå til veldig mye bra. Vi er blant annet mer enn noen gang i stand til å kraftsamle ressurser når det virkelig gjelder. Det er mange eksempler på hvordan dette i det senere har bidratt til god og trygg oppgaveløsning i skarpe og tilspissede situasjoner og ved søk/redningsoppdrag. Straffesaksrestansene bygges betydelig ned, og vi har svært gode resultater å vise til på flere saksfelt – bl.a. i saker der ungdom under 18 år er involvert.

Politiarbeid krever en helt annen kompetanse nå enn for noen år tilbake. Våre medarbeidere må kontinuerlig tilegne seg ny fagkunnskap. Det er et obligatorisk, systematisk årlig opplæringsløp for alle operative mannskaper så vel som etterforskere. I tillegg gjennomfører mange spesialstudier ved Politihøgskolen. Dette gir oss et kompetent og godt rustet politi, men den kontinuerlige kompetansebyggingen gir samtidig et stort produksjonstap.

Nærpolitireformen får også skylda for mye den ikke skal ha skylda for. Saken om passlokasjoner har engasjert mange, men saken har ikke noe med Nærpolitireformen å gjøre. Det er bl.a. nødvendig å gjøre noe med tilliten til norske pass internasjonalt, og saken står på dagsorden helt uavhengig av reform. Jeg forstår at mange i Telemark er misfornøyde med avstanden til det som blir nærmeste passlokasjon, dvs. Skien eller Notodden. Justis- og beredskapsdepartementet har besluttet lokasjonene, og vi gjør også her vårt beste innen gitte rammer.

Kort oppsummert: Ikke gi Nærpolitireformen skylden for alt som ikke fungerer i dagens politi – det blir for enkelt. Nærpolitireformen har gode målsettinger, men det er krevende for politiet å levere etter reformens intensjon med dagens rammer.

Vi gjør vårt ytterste hver dag for å skape et trygt og godt Telemark

I løpet av ett år registreres det ca. 10.000 straffesaker i Telemark og det registreres drøyt 20.000 henvendelser i vår operative logg. Det sier seg selv at politiet ikke har kapasitet til å håndtere alt dette optimalt – det må gjøres strenge prioriteringer – men vi gjør vårt ytterste hver dag for å skape et trygt og godt Telemark. Hver dag er det mange eksempler på god oppgaveløsning, men naturlig nok er det de tilfellene der vi ikke innfrir forventningene som oftest trekkes frem i media.